Norske politiske
taler

Om Virksomme ord

Formålet med denne databasen er å dokumentere den politiske talens historie i Norge. Etter hvert som den blir bygd ut, vil den bli en stadig nyttigere ressurs for forskere, lærere, journalister og andre med interesse for politisk historie og offentlig kommunikasjon. Her finnes taler i manuskript- eller referatform, så fullstendige og språklig sett tidsriktige som det har vært mulig å skaffe.

Retorikkbloggen:

Overblikk, visjoner og selvtillit

Jens Elmelund Kjeldsen

Stemningen var høy i Arbeiderpartiet etter Jonas Gahr Støres landsmøtetale. Det er forståelig. For den som taler som en statsminister, blir kanskje statsminister.

Vox Publica:

«NY KURS FOR NORGE»

Aksel Gaupås Johansen

Under Gro Harlem Brundtlands ledelse gjennomgikk Arbeiderpartiet en forvandling. Kritiske røster har hevdet at partiet med dette sviktet sitt opprinnelige politiske prosjekt. Selv brukte partilederen betegnelsene «fornying» og «modernisering». Ifølge Brundtland var denne forvandlingen påtrengende, og uunngåelig. Skulle partiet klare å hamle opp med tidens nye utfordringer, måtte det fornye seg, dvs. tilpasse seg de nye forhold med nye løsninger på nye problemer. I denne prosessen måtte medlemmene belage seg på å «slakte noen hellige kyr». Tross dette påstod Brundtland at partiet bare videreførte arbeiderbevegelsens gamle prosjekt, at hun holdt i hevd bevegelsens grunnverdier og opprinnelige idé. Endringene hun gjennomførte, var ikke et brudd med tradisjonell sosialdemokratisk tenkning, men nødvendige justeringer for å videreføre den sosialdemokratiske orden.

Tilfeldig utvalgte taler fra databasen

Digtningens opgave

Bjørnstjerne Bjørnson | Stockholm | 1903

Jeg tror, at den præmie, som er tildelt mig i dag, af den store almenhed vil opfattes som gave fra folk til folk. Og da vil jeg få lægge til, at efter den lange kamp jeg har været med at(…)

Stemmeret for kvinder

Gina Krog | Norsk kvindesags-forening, Kristiania | 1885

Paa indbydelsen til at indtræde i Norsk kvindesags-forening er ikke opnaaelse af politisk stemmeret for kvinder nævnt som et af de specielle maal, vi skal arbeide til. Den passus, som kommer nærmest i berørelse med spørsmaalet er følgende: "Tiden er(…)

Arbeid gir velferd

Martin Kolberg | Høyanger | 2011

Kjære venner - Gratulerer med dagen! 1. mai er for oss her en merkedag som peker mot de historiske linjene. Vi samles denne dagen for å gjøre ære på den store innsatsen som våre foreldre, våre besteforeldre, våre oldeforeldre har gjort for(…)

Venstres syn og Venstres opgaver

Johan Ludwig Mowinckel | 1927

Da venstre iår opstillet sitt valgprogram var det klart for dem som forberedte det - og det vandt også enstemmig tilslutning på landsmøtet - at hovedposten måtte gjelde gjenreisningen av landets økonomi og finanser. Den måtte med andre ord være(…)

Den røde fane er kjærlighedens symbol

Christian Holtermann Knudsen | Lakkegaten 2, Kampen, Kristiania | 1893

Mine damer og herrer! Det, som har samlet os her idag er ikke en tom seremoni; den faneindvielse, som vi idag skal foreta er en alvorlig handling, fordi denne fane vil faa betydning under kampen for arbejdets(…)

Hva er formålet med fredsprisen?

Bjørnar Moxnes | Stortinget | 2018

Rødt vil i dag fremme følgende forslag i forbindelse med behandlingen av saken: «Stortinget ber presidentskapet gjennomføre en utredning med hensikt å tydeliggjøre Alfred Nobels formål med fredsprisen.» Det er på høy tid at vi nå(…)

Det som virkelig betyr noe

Harald 5 | Oslo Spektrum, NRK - TV2 | 2011

Kjære alle sammen. Nå er nesten alle ord brukt opp. De siste fire ukene har vært tunge for oss alle. Men nettopp da er det godt å kunne være sammen. Mine tanker har vært spesielt hos dere som var direkte berørt av(…)

En unik pionér og et forbilde

Jonas Gahr Støre | Oslo domkirke | 2021

Kjære familie og venner av Karen-Christine "Kim" Friele. Vi er samlet for å minnes en unik pionér og et forbilde i den norske samtiden. Et varmt, modig og kraftfullt menneske som ledet an i å forandre historien.(…)

Norges fremtid på dagsorden

Ine Eriksen Søreide | Balsfjord | 2015

Deres Kongelige høyhet, Kronprinsregenten Fylkesmann, ordfører, kjære alle sammen Hvilken betydning Balsfjord hadde i den dramatiske flukten i Norge. Det var hit den norske statsmakten med kong Haakon og kronprins Olav i spissen kom en sen maikveld for 75 år siden. Og det var(…)

Partiets taktik

Martin Tranmæl | Kristiania | 1918

Jeg er enig i, at vi maa søke at komme til klarhet i dette spørsmaal. Avgjørelsen vil være bestemmende for partiets fremtidige taktik. Det er sandt, at der er enighet om maalet, om socialismen; men om taktikken og midlerne er(…)

Vi ere alene i Besiddelse af Nationens Suverænitet

Nicolai Wergeland | Eidsvoll | 1814

Forsamlingen er national og norsk - Forsamlingen er altsaa fri. Vi forestiller et hæderligt Folk, løst fra sin Trostabs-Ed, og gjengivet en fri og uafhængig Nations fulde Ret til selv at bestemme sin Regjeringsform, en Ret, baade Ven og Fiende(…)

Om Kvindesagen

Dr. F. Lochman | Christiania | 1884

Naar jeg ikke har kunnet deltage i det almindelige Bifald, hvormed Hr. Stipendiat Hagerups interessante Fremstilling af Kvindesagen er modtaget af denne Forsamling, er Grunden dertil, at han efter min Opfatning gaar altfor vidt. Han betegner vistnok sit Standpunkt som(…)

Det norske Hjertelag

Bjørnstjerne Bjørnson | Kristiania | 1886

takker og takker igjen, men jeg maa faa Lov til at begynde med, at det er ikke ganske frivillig, jeg staar her. Noget af det siste, jeg hørte, det var om Venstre, og det var det, at det norske(…)

Leve Norges konge og dronning!

Christian Michelsen | Kristiania | 1905

Herre Konge! Paa den norske regjerings vegne og i det norsk folks navn bringer jeg vort unge kongepar den første hilsen på "Heimdal"s dæk under det frie Norges trefarvede flag. I snart 600 år har det norske folk aldri havt sin egen(…)

Selvstændighed er ingen Blindhed

Christopher Frimann Omsen | Eidsvoll | 1814

Mine Herrer Representantere og Medborgere! Var det upasseligt at gjøre den duelige Bygmester Bebreidelser for Mangler, som ene har sin Grund i Materialiernes Slethed, især naar Valget af disse ej var ham overladt, saa vilde det være end mere upasseligt at(…)