Nordmenns holdning

Kilde: Kirke og Kultur, bd. 47 (s. 315-317), 1940.

Under en reise som jeg igår gjorde opover i landet for å se til civilbefolkningen og bistå med opklaring av unødige misforståelser, slo det mig at enkelte ikke er klar over noen vesentlige ting. De tror at det å skyte på en soldat er fri sak for alle og enhver, ja kanskje noen mener at det er plikt. De vet ikke at det i krig er meget bestemte regler og avtaler, og at bare krigere kan føre krig. Civilbefolkningen må avholde sig fra enhver innblanding. Hvis noen fra sitt vindu ser en tropp marsjere forbi og så løsner et skudd mot dem, så har han ikke bare brutt krigens lov, men han har utfordret til den verste gjengjeldelse mot uskyldige som tenkes kan. Et slikt skudd har i krigene ofte kostet hundreder uskyldige mennesker livet. - Civile som voldelig blander sig inn i krigen ved sabotasje eller på annen måte, gjør den største forbrydelse mot sine egne landsmenn. La oss vise disiplin!

Det andre jeg så på min tur, var at civile folk i redsel prøvde å gjemme sig bort. Selvsagt skal civile i krigssonen ikke utsette sig for fare, men søke beskyttelse.

stitiarius om disse forhold. Vi var enige om at det burde bli gjort opmerksom på dette i radio, fordi vi ser det som vår plikt å redde menneskeliv.

Mine erfaringer gjør det også nødvendig å si et ord om panikkartet angst. Jeg forstår, at den kan komme. Men den er alltid bare til skade. Gjør hvad dere kan for å beskytte hverandre mot den. Vettløs adferd er i krigstid uberegnelig risikabel. For mig står to ting i forgrunnen som hjelper her: En god samvittighets pakt med Gud. Og så å gjøre sin plikt hver stund og hver dag. Arbeid og hjelp hverandre. Vær heller ikke vettløst mistenksomme. Det er både dumt og skadelig, uverdig, unasjonalt, ukristelig. Dette er det nødvendig å si. Derimot er det ganske unødvendig å be dere være gode og hjelpsomme mot hverandre. Har dere ikke alt merket hvordan vi har funnet hverandre, er blitt ett. Hvordan vi så selvfølgelig er gode og samfølende overfor hverandre. Så meget godhet var det aldri i Norge. Mange har også meget av godhet og ridderlighet å fortelle om tyskerne. Til den fulle sannhet hører også dette. Man kan vel ikke gi hverandre et håndtrykk gjennem radio. Jeg gjør det allikevel. Husker dere den 73. salme, vers 23: «Men jeg blir alltid hos dig, du har grepet min høire hånd». Vær velsignet alle sammen.