"Det er en ny tid. Én kamp. Og vi er med"

Kilde: www.venstre.no

Kjære alle sammen
Hjertelig velkommen til landsmøte i regjeringspartiet Venstre!
Hvem hadde trodd det da vi var i Ålesund for et år siden?
Dårlige målinger, kommentatorer avskrev oss.
Det lå en forbannelse over Venstre, om at vi skulle under sperregrensa annethvert valg.

Men på det landsmøtet så bestemte vi oss for at dette skulle vi klare. Det lyktes på grunn av beinhard jobbing fra alle her.

- 80 947 dører banket på
- Trinebil: 4580 kilometer. I 14 fylker. Vi besøkte over 300 gründerbedrifter, og 24 mikrobryggerier.
- Og nok av kulturelle innslag, både breddekultur og finkultur.
- 127 910 stemmer

Tusen takk for innsatsen i valgkampen: for et rausere, grønnere og mer sosialliberalt Norge.
Det hadde ikke gått uten en fantastisk organisasjon med fantastiske medlemmer.
Dere satsa alt.

Vi sa før valget at vi skulle sette oss ned sammen med de andre partiene vi hadde samarbeidet med og finne løsninger på de utfordringene landet vårt står overfor.
Vi sa at vi skulle ta bedre vare på miljøet, gjøre det lettere å få jobb og lettere å skape jobber.
Vi sa vi skulle ha en skole som gir alle unger muligheter til å bli det de vil. At vi skulle løfte flere ut av utenforskap og inn i fellesskapene våre. Og vi sa vi sammen skulle bekjempe barnefattigdom.

Jeg bor jo der det bor flest fattige barn i landet, Gamlebyen i Oslo. Så det er spesielt viktig for meg.
Vi gikk til valg på en blågrønn regjering med Erna Solberg som statsminister. Fordi det var det som var den beste muligheten til å få gjennom våre saker. For Venstrefolk og Venstre-velgere vil ha noe mer enn å bare støtte en statsminister. Vi vil også ha Venstre-politikk.

Derfor mente vi det var på høy tid at Venstre kom i regjering, for å gjennomføre i praksis det vi fikk gjennomslag for på Stortinget i forrige periode.

Venstre er et parti som er klar for å ta ansvar, for å gjennomføre reformer, for å være på lag med framtida.
I valgkampen var vi nøye med å ikke slamre igjen dørene. For vi hadde opplevd åtte rødgrønne år, der våre forslag rutinemessig ble nedstemt, og fire blåblå år der vi fikk gjennomslag, men andre tok æren for det vi fikk til.
Valgresultatet gjorde det nødvendig å tenke nytt for å maksimere vår innflytelse.
Derfor gikk vi i det som kalles sonderinger for å finne ut hva vi kunne oppnå ved å inngå et mer forpliktende samarbeid med Høyre og Frp.

Sonderingene viste at vi kunne få til mye. Men vi visste jo også at det uansett kom til å bli krevende samme hvilket valg vi tok - om vi skulle stå utenfor eller om vi skulle gå i regjering.
Det var grunnen til at vi i Stortingsgruppa ba landsstyret og partiet om et råd, og rådet vi fikk var å gå i regjeringsforhandlinger.
Det var ikke et lett valg. Det er det vanskeligste valget jeg har vært med på.
Men det var helt nødvendig å ta et valg. Og jeg er utrolig stolt av en organisasjon som kan ta så tøffe valg, og så stå sammen etterpå uansett hvilken siden man var på i utgangspunktet.
Og det er viktig å si at vi ville ha med oss KrF, men fikk dem ikke med hele veien denne gangen. Det håper jeg endrer seg.
Jeg sa før forhandlingene at for Venstre var det viktig å få gjennomslag for en grønnere, rausere og mer sosialliberal politikk.
Det mener jeg vi fikk til, og alle som er i tvil om det er riktig, kan bare legge Sundvollenerklæringen og Jeløyaplattformen ved siden av hverandre.

Og se forskjellen. Forskjellen er Venstre.

Sundvollen definerte ikke klima som en av de åtte viktigste utfordringene i samfunnet.
I vår plattform er klima sak nummer to.

Og grunnen til at det ikke er sak nummer én, er at grønt skifte er nr 1.
Les gjerne innledningen ekstra nøye. Det er regjeringens verdigrunnlag.
Det er et verdigrunnlag jeg tror alle her kan stille seg helhjertet bak.
Det var også grunnen til at stortingsgruppa enstemmig sluttet seg til plattformen vi forhandlet frem på Jeløya.
For det er en grønnere, rausere og mer sosialliberal regjeringsplattform enn vi noen gang har hatt i dette landet.

Det var ikke et like vanskelig valg. Jeløya gjorde det valget lettere.

Grønnere fordi:

Vi har fått vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, iskanten, Skagerak og Mørefeltene. Alle de områdene der fisken faktisk er viktigst.

Elbilfordeler skal videreføres, slik at vi kan komme i mål med våre ambisiøse mål om utslippskutt i biltrafikken.

Vi slår fast at god klimapolitikk kan også være god næringspolitikk og gi forretningsmuligheter
Og det er utrolig kult å ha en statsminister som Erna, som belærer Donald Trump om at god klimapolitikk er god næringspolitikk.
Rausere fordi:

- Vi skal bekjempe fattigdom hos barn. Gratis kjernetid i barnehagen er innført for de med dårligst råd. Nå utvider vi det til SFO også. For å gi flest mulig barn en god start i livet. Da øker sjansen for at barna våre lykkes på skolen, at de lykkes videre i utdanningsløpet og senere i arbeidslivet

- Vi skal gjennomføre en rusreform, med nye virkemidler og mer behandling istedenfor straff. Det er en reform som ligger vårt hjerte nært. Jeg snakker ofte med noen av de mest slitne rusbrukerne vi har i landet i mitt eget nabolag, så jeg vet hvor viktig det er.

- En rausere og bedre integreringspolitikk. Det kommer få asylsøkere til Norge. Nå er det viktigste å jobbe for at alle de voksne som kommer hit integreres i arbeidslivet og i samfunnet.

- Rausere kulturpolitikk med ytringsfrihet som utgangspunkt, som ser på kulturen som drivkraften i demokratiet.
Mer sosialliberal fordi:

- Tredelingen av foreldrepermisjonen, som vi vedtok på landsmøtet i fjor.

- Bedre sosiale rettigheter for gründere

- Vi har allerede lagt frem en ny personopplysningslov.

- De frivillige rettshjelpstiltakene styrkes.

- Utvide videreutdanningstilbudet for lærere til flere fag

- 1 % av BNI til bistand og vi har fått på plass en egen utviklingsminister

Og det er virkelig slik at 4 år med samarbeid mellom alle de fire partiene som har lagt det politiske grunnlaget for det som ble Jeløy-plattformen.
Det vi fikk til på Jeløya hadde vi aldri fått til i Nydalen.
Det er viktig å si at alle regjeringspartiene har satt sitt preg på plattformen.
Vi har lykkes med å komme til enighet om de viktigste spørsmålene for framtida, også der vi i utgangspunktet har stått langt fra hverandre.

Vi har en klok og brennende engasjert statsminister i Erna Solberg. Hun nyter stor respekt hos oss Venstrefolk. Grunnen er at hun forstår partienes ulike behov.

Og hun legger opp til et samarbeid hvor vi kan være ærlige med hverandre.
Det er viktig å være ærlige med hverandre også når det er vanskelig.
Den forståelsen, ærligheten og respekten for hverandres egenart er grunnleggende for et hvert forpliktende samarbeid.
Og det bærer plattformen preg av.

Vi har fått en regjeringsplattform der alle tre partier står sammen om alle setninger, men fortsatt kan være oss selv i et samarbeid.
Men det er ingen tvil om at det Venstres gjennomslag som gjorde det naturlig å kalle den nye regjeringen for blågrønn.
En blågrønn regjering som skal samarbeide godt med Stortinget, borgerne, frivilligheten, sivilsamfunnet og næringslivet.
En regjering som skal levere på Venstres hovedsaker.
Venstres ærend i regjering er å bruke kunnskap og utdanning til å skape nye arbeidsplasser som er bedre for miljøet og gir alle muligheter til å lykkes.

For vi skal ta vare på miljøet og naturen, og Ola er rett mann for den jobben.
Han får et forsterket klimadepartement. Hver dag vil Ola kjempe for et grønnere Norge. Hvor vi kutter i utslipp samtidig som vi skaper nye arbeidsplasser.
Og han er allerede godt i gang: Han skal lage en helhetlig plan for Oslofjorden, forsterke innsatsen mot plastforsøpling og ikke minst:

- I mars var 54 prosent av alle biler som ble solgt i Oslo elbiler. 37,7 prosent på landsbasis.

Det viser at vi er på vei, men at vi har et stykke igjen frem mot målet om salg av bare nullutslippsbiler i 2025.
Vi skal være stolte av norsk elbilpolitikk, for det er Venstre som har skapt den.

Vi kan også glede oss over rekordøkning i antall kollektivreisende.
Det var 25 millioner flere påstigninger i kollektivtransporten i fjerde kvartal i fjor sammenlignet med året før. Det skyldes ikke minst den økte satsningen vi har fått inn i budsjettene de siste årene.

Vi skal sørge for at den veksten fortsetter.

Og vi skal satse på kunnskap - Iselin er allerede godt i gang. Rekordmange lærere søker videreutdanning.
Over 10 000 lærere søkte om videreutdanning i 2018.
Et solid søkertall bekrefter at dette er blitt en svært populær ordning for lærerne.
Vi har i år økt tilbudet om videreutdanning til lærere. Nå bruker vi 1,6 milliarder.
Vi har tredoblet antallet lærere som får videreutdanning.
Iselin styrer hele lærerutdanningen.

Nå er det snart søknadsfrist. Dere i salen bør oppfordre alle flinke folk dere kjenner til å søke.
Ikke vent til dere kommer hjem, for fristen er nå på søndag. Og jeg vet at Iselin gjerne vil være den som satte en ny rekord der også.

Sammen med Næringsministeren har Iselin også varslet at 130 bedrifter får til sammen over én milliard kroner til forskning.
Sånn vil regjeringa styrke innovasjon og bidra til nye arbeidsplasser og bedrifter.
Med disse pengene skal bedriftene utvikle ny kunnskap og nye produkter. Forskning skaper store verdier, og kan til og med redde liv.

I tillegg har vi statssekretærer både på Statsministerens kontor, i Finansdepartementet og ikke minst Sveinung i Justisdepartementet, og jeg må få lov til å si at alle tre nå har fått seg veldig gode sjefer.
Og siden jeg tidligere har vært sjef for alle tre, så må jeg også si at deres nye sjefer er utrolig heldige som har fått dem med på laget.

Også har vi Stortingsgruppa. Som er sjefene våre igjen, og som skal reise landet rundt for å hente innspill fra dere i organisasjonen.

De skal sørge for at Venstre alltid skal være Venstre og ikke bare kjøre svarte biler og klippe røde snorer og gratulere idrettsutøvere med alle medaljene de tar.
Og noen trodde at jeg ikke kom til å lykkes som idrettsminister?!
Men helt seriøst, hvorfor valgte jeg kulturministerposten?
Hvor mange av dere var på landskonferansen?

Det var der jeg fikk ideen. I gruppearbeid skulle jeg diskutere ordet raus. Jeg trodde de fleste kom til å snakke om asylpolitikk og sånn. Og det var det en del som gjorde.

Men de aller fleste nevnte også kulturpolitikken som et av de områdene de forbandt med ordet raus.
Det var en øyeåpner for meg. Her kan vi virkelig få til noe.
Det er mye spennende på gang:

Vi skal løfte kunst som ytring i en ny kulturmelding.
Frivillig sektor bidrar massivt inn i det norske samfunnet. Vi skal kutte byråkrati og gjøre det mer gøy å være frivillig.
Kulturformidlingen har fått helt nye muligheter med teknologi.
E-sport er idretten som vokser raskest i verden.

Den norske spillbransjen har et potensiale som vi Norge ikke har realisert. Og mediets pedagogiske muligheter løser også utfordringer i andre sektorer. Enten det er for elever i skolen eller pasienter i helsevesenet.
Norske artister og norsk kultur opplever et stort momentum i utlandet. Verden sluker norske bøker, ser norsk film og tv-serier som aldri før, og Norge er i ferd med å bli Europas fjerde største popnasjon.
Mange er unge. Mange er kvinner og noen er innvandrere. De skal vi søren meg være stolte av!
Når artister og kunstnere gjør en så formidabel jobb, skal vi sørge for å gjøre det lettere å lykkes.

For noen ganger kommer det raskt og uforberedt.
Som mammaen til Kygo fortalte meg: etter en av de første spillejobbene hans, kom han hjem med en konvolutt med penger og sa «Mamma, kan du fikse det her?».

I dag skatter han til 23 land og har skapt hundre arbeidsplasser over hele verden. Veien fra musikkrommet hjemme gikk fort, og det krever enormt mye kompetanse og ressurser å finne fram i all juss og alle skjemaer.
Her kommer Venstres gründerpolitikk inn.

Vi skal gjøre det lettere å skape en arbeidsplass for seg selv og andre.
Også i kulturbransjen som er preget av mange selvstendige næringsdrivende, sene nattetimer og mye papirarbeid for folk som egentlig vil bruke tida på å skape.

Kulturministerens jobb er ogsåå ta vare på det norske språket og språkmangfoldet vi har i Norge.
Det handler i bunn og grunn om folk som Ella Marie Isaksen Hætta, som vi skal være så heldige å få besøk av i morgen.
Ella ble redd for å miste det samiske språket sitt da hun flyttet hjemmefra som 16-åring. Det føltes ut som å miste en del av seg selv når hun ikke hver kveld kunne snakke med mamma på morsmålet.
Så hun begynte å skape musikk.
Skrev låter på samisk, på norsk og på engelsk, og er med det blitt del av en ny generasjon kunstnere som vedlikeholder og videreutvikler språket og kulturen.

Det ligger mye skaperkraft i identiteten og språket vårt.
Dette er noen av grunnene til at jeg mener kulturministerposten er en av de viktigste i regjeringen. Og det er ett av de områdene hvor Venstre kan gjøre regjeringen bedre.

Skal vi lykkes med de store utfordringene denne regjeringen skal løse: med inkluderingen og med integreringen, må vi få med oss frivilligheten, idretten og kulturlivet påå skape møteplasser.

Der vi kan samles om det vi har til felles, ikke det som skiller oss fra hverandre. Som bygger fellesskap for framtida.
Summen er: Vi har fått en grønn, raus og sosialliberal regjering.
Med ansvarlige, sympatiske og kompetente folk.

Som skal ta vare på miljøet, gi alle barn en bedre skole og skape nye arbeidsplasser over hele landet.
Det er Venstres profil oppsummert.
Derfor er dette en regjering vi kan være stolte av alle sammen.
Og jeg må avsløre at jeg synes det er fantastisk gøy å være kulturminister.

Noe av grunnen til at det er så gøy, er at vi ikke bare skal gjøre den store, langsiktige jobben med å gjennomføre Jeløya-plattformen.

Vi tar viktige beslutninger om store og små saker hele tiden. Og vi er med å ta de avgjørelsene i alle departementene, ikke bare våre egne.

Som for eksempel en ting som jeg vet at justisministeren kommer til å sende ut pressemelding om litt senere i dag: At vi nå, fra 14. mai, skal begynne å gi arbeidstillatelse til asylsøkere på integreringsmottak. Det har vi fikset.
Det er en stor meningsløshet, at asylsøkere ikke har fått lov til å jobbe, men bare må sitte på et mottak og vente. Hva slags integrering får vi da? Hva slags signal sender det til folk som kommer hit om samfunnet vårt, at her skal du bare sitte, og ikke gjøre nytte for deg? Det går virkelig ikke an.

Men selv om det var en meningsløs regel, så fikk vi aldri gjennomslag med de rødgrønne for å endre den. Samme hvor mange ganger vi foreslo det. Og vi fikk ikke gjennomslag med blåblå. Samme hvor hardt vi prøvde, i komiteene og i ulike forhandlinger. Men nå skjer det altså. Om bare en måneds tid.

En annen ting som vi foreslo, og som i forrige periode bare fikk våre, SVs og MDGs stemmer, var å la oljefondet investere i såkalt unotert infrastruktur. Eller litt mer folkelig sagt, jernbaneskinner, produksjonsanlegg for fornybar energi, ting som er bra for samfunnet og som har trygg, stabil verdi.

Forrige helg vedtok Høyre at de er for det. For Høyre er et svært fornuftig parti når de får tenkt seg ordentlig om. To dager senere kunngjorde finansministeren at regjeringen skal utrede hvordan vi skal gjennomføre det.
Og hvis dere lover å ikke si det til noen, kan jeg avsløre en hemmelighet: De to tingene har ingenting med hverandre å gjøre. Så raskt går tross alt ikke prosessene i det kongelige norske finansdepartement etter et Høyre-landsmøte.
Forskjellen er Venstre. Forskjellen er Jeløya.

Og selv om det har vært noen tøffe tak i det siste, viser samarbeidet på borgerlig side seg å være sterkere enn mange spådde.
Jeløya-plattformen viser at borgerlig side er på sitt beste når vi setter oss ned sammen og finner løsningene i lag. Fordi bedre er alltid mulig.

Nå er det blitt sånn at det vi har vedtatt her på Venstres landsmøte de siste årene, det har blitt Norges politikk.
Det tror jeg gjør at alle dere også kommer til å synes det er fantastisk gøy å være tillitsvalgte, lokalpolitikere og medlemmer i et regjeringsparti.

Ta for eksempel det grønne skiftet - det la utvalget til Alfred Bjørlo grunnlaget for i 2012. Nå gjennomfører vi den politikken.
Vi får nå en ambisiøs klimapolitikk som oppfyller klimamålene i 2030 og som gjør at vi når målet om nullutslippskjøretøy i 2025.
Ta kampen mot plastforsøpling - som vi har kjempet inn i alle budsjettene etter de rødgrønne, det er nå et av regjeringens hovedsatsningsområder internasjonalt.

Det er ikke mer enn et par uker siden Ola kunne annonsere at han ville utvide programmet Fishing for Litter. Og når klimaministeren vil det, da blir det sånn.

Pelsdyr - Lars Sponheim gav næringen 10 år i 2002. Den omstillingen klarte ikke næringa og det tar vi konsekvensene av.
Vi avvikler næringen med omstillingsmidler slik at vi kommer i mål.
Rusreformen - Det har Venstre jobbet med i tiår, det har Unge Venstre kjempet for i enda flere tiår.
Mange husker reaksjonene da Oslo Venstre foreslo heroinassistert behandling i 2007. Folk trodde vi skulle vi tape valget på dette over hele landet.

Nå drar helseministeren til Portugal for å lære. Akkurat sånn vi vedtok i 2012 at helseministeren burde.
Etter mange tiår med feilslått ruspolitikk er det på tide med en ny kurs. Nå skal brukere møtes med behandling - ikke straff.
Venstre var i mange år vært tidlig ute med å foreslå endringer som har gjort ruspolitikken i Norge mer human.
Enten det gjelder LASSO-prosjektet eller 24-timers behandlingsgaranti, og nå altså rusreform, valgfrihet i LAR og modernisering av brukerrommene.

Allerede i 2003 ble Odd Einar Dørum enig med riksadvokaten om at politiet skulle slutte å jage brukere og grave i lommene deres.
Det var også Odd Einar som åpnet for forsøk med sprøyterom i Oslo, som Erlend Horn nå har fått laget i Bergen også, og opprettet narkotikaprogram med domstolene. Der hvor rusavhengige som begår lovbrudd skal kunne skal slippe straff ved å forplikte seg til behandlingsopplegg.

Du begynte i 2003, Odd Einar - men Venstre måtte komme i regjering på ny for at neste skritt skulle bli tatt.
Også har vi det utrolig flotte ordet Inkluderingsdugnad - hele Venstres historie kan oppsummeres med det ordet.
Nå har vi en statsminister som bruker hver eneste regjeringslunsj til å minne oss statsråder på det ansvaret vi har for å bidra til at alle mennesker i Norge skal få mulighet til å delta i fellesskapene på arbeidsplassen.
For at alle mennesker skal ha mulighet til å bidra med noe de er flinke til. For at alle mennesker skal ha mulighet til å forsørge seg selv og sine nærmeste.

Den økonomiske utviklingen er god over hele landet. Veksten ventes å ta seg ytterligere opp i løpet av året.
På arbeidsmarkedet går ledigheten ned raskere enn anslått.
Sist gang vi hadde økonomisk oppgangstid i Norge, så valgte den rødgrønne regjeringen å dekke behovet for mer arbeidskraft med EØS-borgere.

Det kunne vi gjort nå også. Men vi har valgt annerledes.
Vi har valgt å bruke anledningen til en stor dugnad for å inkludere de som i dag står utenfor arbeidslivet i stedet.
Det kommer til å være plass til svensker og polakker og mange andre også.
Men vi skal få flere inn av de som i dag står utenfor.

Asylsøkere, mennesker med funksjonsnedsettelser, mennesker med psykiske sykdommer, mennesker med hull i CVen. Alle skal få muligheten til å bidra og klare seg selv.

Det er den politikken vi i Venstre har jobbet for så lenge vi har eksistert.
Den politikken som tar hvert enkelt menneske på alvor. Som skaper frihet gjennom muligheter og tar ansvar for vårt fellesskap og vår framtid.

Det går en linje fra Venstres folkeskolereform, som Johan Sverdrup startet på slutten av attenhundretallet til den jobben vi gjør i dag for å sikre at alle unger får gode lærere som kan faget sitt.
Lærere som kan å lære bort og være ledere i et klasserom der alle ungene er så ulike og unike som bare unger kan være.
Det går en linje fra de castbergske barnelovene til den innsatsen Venstre-folk over hele landet legger ned for å gi asylbarn rettigheter og muligheter i det norske samfunnet.
Det går en linje fra Gunnar Knudsens Venstre, som laget hjemfallsretten der de med det fastslo prinsippet om at naturen vår og ressursene i den tilhører oss alle, også de som ikke er født ennå, og til den store jobben vi skal gjøre nå med å nå målene i Paris-avtalen.

Det går en linje fra da Venstre-statsråd Paal Berg fant opp trepartssamarbeidet for å gi alle borgere i Norge en trygg og sikker arbeidsdag der sjefen ikke kan herse med deg bare fordi han betaler lønna di. Til den jobben vi må gjøre i dag for at alle skal kunne tjene skikkelig påden jobben de gjør, uansett om de er ansatt i en industribedrift, i servicenæringen eller i en ny app som kobler folk og tjenesteytere uten at det står en sjef på toppen.

Og det går en linje fra Eva Kolstads likestillingslov til den likestillingen av foreldrepermisjonen vi skal gjennomføre nå til sommeren - og til at vi i mitt departement har kjempet for å la Maren Lundby og resten av de kvinnelige hopperne skal få fly så langt de bare makter.

Vi står i en brytningstid i Norge i dag. Den tida vi opplever og lever i, kommer til å bli et like viktig punkt i vår historie som da vi frigjorde oss fra Sverige, da vi bygde opp landet etter andre verdenskrig og da vi bygget den nye, moderne velferdsstaten.
Den tiden vi lever i nå, må vi gjøre ting på andre måter. Både fordi teknologien gjør det mulig å forenkle og fordi vi kan gjøre helt nye ting.

Vi er helt nødt til å sikre at det nye arbeidslivet ikke tapper ressurser så raskt som mulig og overlater til andre til å bekymre seg for om det blir nok igjen i framtida.

Arbeidslivet må bli smartere, grønnere og bedre. For alle.
Og for Venstre er det en ting som er helt åpenbart: Det nye arbeidslivet må være basert på kunnskap.
Fordi kunnskap, når det kommer til stykket, er det aller viktigste vi har i et samfunn. Og kunnskapen vår blir stadig bedre.
Nå må vi vise at vi klarer å handle utifra den kunnskapen og gjennomføre omstillingen og de reformene vi vet er nødvendig. Sette alle mennesker i stand til å bidra på sin måte til velferden, bærekraften og fellesskapet i samfunnet.
Slik at framtida alltid blir bedre enn fortida. Og slik at vi løser de utfordringene som vi sier i Jeløy-plattformen at er de viktigste samfunnet står overfor.

Stortinget kommer til å fatte mange vedtak som har stor betydning for folks liv de neste årene.
Regjeringen kommer til å legge frem budsjetter, Stortingsmeldinger og lovproposisjoner som er viktige for folk og for samfunnet.
Men vel så viktig er den jobben som gjøres lokalt i kommunestyrene.
I nærmiljøer som gjør en innsats for å inkludere nykommere.
I skoler og barnehager som former barn og unge for fremtiden.
I kommunestyrer som bestemmer hvordan kommunen skal skape smartere bomiljø og mer attraktivt næringsliv.
Det er jo dere!
Den lokalpolitiske kunnskapen som er samlet i denne salen er formidabel.
Sånn som Vidkunn Haugli i Troms-delegasjonen.
Han har sammenhengende vært folkevalgt til kommunestyret i Målselv i 40 år!
Han er fortsatt vara. Han har vært lokallagsleder, ordfører, varaordfører, fylkesleder og fylkestingsrepresentant. Han har til og med ledet landsskytterstevnet to ganger, senest i fjor!
For alt han har gjort, fikk Vidkunn Kongens fortjenestemedalje i 2014.
Han er også en fremragende lokalhistoriker, så å kjøre bil med ham i Troms er en drøm.
Vidkunns merittliste gir meg ærefrykt. Men som både jeg og Vidkunn, og Ola og Iselin, er eksempler på, lokalpolitisk innsats gir også belønning.
Ikke alle lokale folkevalgte får kongens fortjenstmedalje.
Ikke alle ender opp som statsråder.
Men alle gjør en uvurderlig innsats for å gjøre sine kommuner, sine fylker og sine nærmiljø bedre.
Derfor er det så viktig at vi klarer å stille liste i så mange kommuner som mulig til neste år.
Det er det neste, store organisatoriske løftet vi må gjøre sammen.
Det vil vært for ille om ikke alle i dette landet skal ha mulighet til å stemme Venstre i 2019.
Det at Venstre nå er et regjeringsparti, er en særdeles god grunn til at akkurat din kommune også bør få en ordfører fra Venstre.
Det er nemlig sånn at ordførere fra regjeringspartier, de blir lyttet til i hovedstaden.
Både fordi de snakker på vegne av en hel kommune, men også fordi de har vist at de er i stand til å mobilisere.
Til å vinne valg.

Jeg vil at vi skal sette en ny rekord i vår moderne historie på hvor mange ordførere og varaordførere vi får etter valget i 2019.
Da må vi i Regjeringen og på Stortinget bli mye dyktigere til å vise frem at det er verdt det å stille til valg.
Da må vi levere resultater.

Organisasjonen må være våre lytteposter, våre politikkutviklere, våre støttespillere utad og stille krav til resultater innad.
Nå som vi sitter i regjering, er det en ny arbeidsform.
Vi kan ikke bare utkvittere de gode ideene med å fremme et dok-8-forslag på Stortinget som blir nedstemt noen måneder senere.
Nå må vi jobbe smartere. For ideene må ikke bare bli forslag, de må bli virkelighet.
Men de viktigste initiativene kommer alltid nedenfra.
Vi må jobbe sammen, løfte sammen, vinne sammen.
Det er målet for 2019. Det blir et annerledes løft enn det vi gjorde i fjor, men det blir en like stor jobb.
Og jeg kan ikke tenke meg noen som er bedre til å gjøre den enn dere.
For et grønnere, rausere og mer sosialliberalt Norge.

Denne helgen skal vi snakke mye om teknologi. Teknologien vil endre samfunnet radikalt i årene fremover.
Robotisering, 3D-print, nye materialer, sensorteknologi, stordata og kunstig intelligens. Alt dette vil endre samfunnet.
Vi kan få tjenester og opplevelser vi foreløpig knapt kan forestille oss. Vi vil få fantastiske muligheter til å løse store utfordringer i samfunnet, selvkjørende biler og intelligente trafikksystemer kan for eksempel spare mange liv i trafikken, fjerne køene for godt og redusere klimautslippene.

Og det kan være vanskelig å se hvor det politiske kommer inn.
For teknologiutviklingen går raskere enn politikken klarer å kaste seg rundt.
Derfor er den jobben vi gjør denne helga så viktig. Vi legger et godt grunnlag for de utrolig mange og vanskelige politiske beslutningene vi må ta de neste tiårene.

Beslutninger som virker futuristiske i dag, men som kommer til å bli virkelighet før vi vet ordet av det.
[Robot kommer inn]
- Trine? Du, Trine?
- Å, hei Pepper, jeg er litt midt oppi noe her, hva er det?
- Jeg bare lurte på, når du sier vanskelige politiske valg, betyr det at du skal legge miljøavgifter på meg?
- Nei, det vet jeg ikke, er du veldig forurensende?
- Jeg, nei. Jeg går på ren, norsk strøm!
- Det er jo fint. Da forurenser du nok mindre enn meg. Kanskje du kan ta over som partileder en dag?
- En dag, ja. For du har vel tenkt til å fortsette helt til vi får sånne selvkjørende partier, du?
- Nå må ikke du sette noen griller i hodet på salen her, for jeg er faktisk på valg etterpå.
- Ja, jeg så det. Har roboter lov til å stille benkeforslag?
- Nei, hvis de prøver seg på det så skrur vi dem bare av. Det står i vedtektene, faktisk.
- Nei, ikke skru meg av. Vær så snill. Jeg lover å ikke finne på noe galt, bare hjelpe til å gjøre de jobbene dere mennesker ikke gidder lenger.
- Også kan du love å ikke avbryte mer, kanskje?
- Det kan jeg nok ikke love.
En applaus til Pepper.

Noe av det viktigste vi må gjøre er å sørge for at teknologien ikke skaper nye klasseskiller.
Mellom de som kan og de som ikke kan.
Mellom de som har tilgang og de som ikke har det.
For teknologipolitikken kommer til å bli en kamp mellom mange ulike krefter.
Det finnes sterke kommersielle aktører som utvikler algoritmer for å styre tilgangen på nyheter og informasjon i den retningen de ønsker seg.

Og udemokratiske makthavere som vil forsøke å begrense borgernes innflytelse ved å hindre dem i å si det de vil og ta del i de fellesskapene de vil.
Men det er egentlig ikke en ny kamp.
Det er den samme kampen som Venstre har kjempet hele historien.
For å myndiggjøre mennesker og gi dem makten i sitt eget liv.

For vi vil ha varme hender i eldreomsorgen, men vi vil jo gjerne klare å gå på do selv så lenge som mulig.
Teknologien kan spille en helt avgjørende rolle i å gi staten tilbake igjen til borgerne.
Den kan brukes til å lage helt nye medvirkningsprosesser, som er mer demokratiske.
Mens man før måtte lese kompliserte plandokumenter og skrive lange høringsuttalelser for å påvirke en byggesak i kommunen, kan vi om noen år lage 3D-hologrammer som viser frem nøyaktig hvordan det vil se ut.
Kanskje blir det mulig å sende inn protest på SnapChat.
Når Venstre kjempet for en folkeskole for alle, var det for å gi mennesker kunnskap fordi kunnskap er makt.
Det er det fortsatt. Og det gamle slagordet vårt som mange av dere kjenner, «Vi er ikke i de blinde krefters vold», det er like relevant i dag. Vi er ikke i den blinde teknologiens og algoritmenes vold.
Det er nemlig ikke algoritmene som bestemmer hvilken kunnskap du får tilgang på. For det er mennesker som programmerer dem.

Men mennesker trenger kunnskap for å lage algoritmer.
Og de trenger kunnskap for å bruke dem som en positiv kraft og en kilde til mer kunnskap og bredere perspektiver, ikke det motsatte.

Ta tredeling av foreldrepermisjonen. Det er en stor likestillingsreform, en mye mer rettferdig ordning enn vi har hatt, og et mye bedre prinsipp enn den kranglingen vi har hatt frem og tilbake om hvor mange uker pappaene skal få.
Det er viktig for mammaer, for pappaer og ikke minst for barna som blir bedre knyttet til begge omsorgspersonene sine.
Men du må fortsatt fylle ut masse skjemaer for å få den permen.

Bare se på det bildet her. Dette fikk jeg av en Venstremann i Nord-Trøndelag som er gründer. Dette er alle papirene han måtte fylle ut for å få pappaperm.

Jeg mener det må gjøres mye enklere enn det er i dag.
Kanskje kan det være en app der du taster inn fødselsnummer, legger inn datoene og henter ut rettigheten din.
For det er ikke alle pappaer i dag som har kompetanse til å fylle ut alle disse skjemaene.
Det kan ikke være sånn at pappaer med dårlig digital kompetanse går glipp av tid med ungene sine fordi skjemaet var for teknisk komplisert. Eller fordi PCen de fikk låne på biblioteket ikke hadde oppdatert programvare.
Det er et klasseskille vi ikke vil være med på å skape.

Mange jobber vil forsvinne. Men det vil være de som Pepper kan gjøre, og de tunge, manuelle jobbene som ødelegger folks kropper og gjør at de må gå av med pensjon selv om de fortsatt har masse å bidra med i fellesskapet.
Og de nye jobbene kommer. Teknologi kan frigjøre mennesker.
Så er det sånn at stadig mer av livene våre leves på nett.
Facebook er nå en av de viktigste kanalene for den offentlige samtalen.
Samtidig er alle vi som har en Facebook-konto blitt klar over den siste tiden, at vi ikke er kundene til Facebook, men tvert imot produktet.

Og Facebook selger det produktet, informasjonen om oss, til noen ganske shabby bedrifter rundt omkring, som Cambridge Analytica.
De nye mediene er et rom som har gitt fantastiske muligheter til å styrke og utvide demokratiet, men som også har potensiale til å ødelegge det.
Det er et område som skriker etter regulering, men som samtidig kan komme til å bli ødelagt om vi regulerer det uklokt.
Jeg kan ikke se for meg noen bedre ideologi å legge til grunn for en grenseløs, digital verden enn den sosiale, rause og inkluderende liberalismen.

En liberalisme som vil gi folk frihet til å gjøre som de vil, men som også vet at det trengs rammer, normer og noen ganger offentlig styring for å sikre at friheten blir lik for alle.
Ikke bare for de som kan betale for den.

Det er den kampen Venstres teknologipolitikk legger opp til å vinne.
Vi kjenner de destruktive kreftene som Cambridge Analytica har hjulpet. Trump og hans handelskrig, og Brexit som det er umulig å se for seg at det skal komme noe godt ut av.

Men det finnes også makthavere i verden som klarer seg uten sånne hjelpemidler.
Som Kina, som bare begrenser bruk av sosiale medier som ikke kontrolleres av myndighetene, og søker å forhindre folk fra å bruke spesielle ord fordi de kan oppfattes som kritikk av makthaverne.
Og særlig skremmende nå i den siste tiden, den Ungarske presidenten som har lovet at han, etter han vinner valget, skal straffe de som våget å stille til valg mot ham.

Som åpent sier at han går mot det liberale demokratiet, og jobber for noe han kaller det illiberale demokratiet.
Hva nå det måtte være.

Jeg kunne nevnt mange flere land der utviklingen går i gal retning. Felles for dem er at der de illiberale kreftene vinner og de liberale partiene - våre søsterpartier - taper. Da blir livet dårligere for folk.
Rettigheter vi tar for gitt forsvinner. Folk blir satt i fengsel uten lov og dom. Journalister blir drept fordi de jobber for å avdekke sannheten.

Det er nettopp det som motiverer meg til å fortsette å kjempe for det liberale demokratiet.
Der alle borgere har en stemme og kan bruke den til å si hva de vil. Og det er det den kampen vi i denne salen må fortsette å kjempe sammen. Det er de utfordringer regjeringen står i internasjonalt.
Og akkurat nå, mens vi sitter her, så ser vi et levende helvete utspille seg i Syria.
Det de syriske makthaverne gjør mot befolkningen sin, det er så grusomt at det kan ikke beskrives med ord.
De konsekvensene vi får av et globalt maktspill som bruker vanlige folk, med vanlige liv, unger, familier og bestemødre som hjelpeløse brikker. Det totale sammenbruddet i menneskerettighetene, menneskeverdet og menneskers liv vi får når diktatorer som frykter for sin makt mister alle hemninger, det gjør meg ikke bare veldig glad for å bo i et godt, trygt og stabilt land som Norge.

Det gjør meg rett og slett forbanna på den uretten som får prege så store deler av verden. Men det gjør meg også stolt av å være en bitteliten del av den utrolige jobben som gjøres av liberale, frihetselskende og fredselskende krefter over hele verden.
Nødhjelpsorganisasjonene som kjemper for hvert eneste menneskeliv som kan reddes. Menneskerettighetsforkjemperne som bruker juridiske, demokratiske våpen i kampen mot maktmisbruk og totalitære styresett. Journalistene som risikerer livet i krigssoner.

Og de politiske partiene som bekjenner seg til det liberale demokrati, som er bærebjelkene i folkestyret og som består av engasjerte, idealistiske mennesker som bygger sten for sten, for en bedre verden, for en utvikling som gavner folk, for en framtid som vi tror på.

I den verden vi lever i, er jeg stolt av å lede et parti som tror på samarbeid, som tror på internasjonale rettsstatsprinsipper, som tror på individets frihet og på at kampen er verdt å ta, samme hvor mye - eller lite - den koster oss.
Eller for å si det med Johan Sverdrup:

Det er en ny tid. Én kamp. Og vi er med.