Mitt livs store kjærlighet

Kilde: www.venstre.no

Kjære alle sammen,

Nå skal dere endelig bli kvitt meg.

Nei da, dere blir ikke helt kvitt meg med det første. Jeg kommer alltid til å være med på laget. For dette laget, dette partiet, har vært mitt livs store kjærlighet. En kjærlighet som aldri vil brenne ut. Jeg vil alltid elske vår ideologi, våre medlemmer og våre velgere - og jeg vil aldri svikte kampen for frihet for hvert eneste menneske over hele verden. Kampen som Venstre har kjempet så lenge vi har vært et parti.

Verden og Norge trenger liberale politikere med stort engasjement og et sterkt sosialt sinnelag for å løse de store utfordringene vi står ovenfor. Politikere som kjemper for frihet for alle. De politikerne har Venstre.

Vi sitter i regjering og på stortinget, i fylkesting, kommunestyrer og bydelsutvalg. Vi kjemper for liberale løsninger fra vi står opp tidlig om morgenen til vi legger oss sent på kvelden. Vi kjemper for miljøet vårt, for ungene og for gründerne våre. Vi kjemper for å ta vare på de beste sidene ved det norske samfunnet, men også for å gjøre landet vårt litt bedre rustet for fremtiden, dag for dag, vedtak for vedtak.

Og tro meg når jeg sier det: Det er en kamp. Hver eneste dag kjemper liberale krefter for frihet og muligheter over hele verden. De kjemper i Hong Kong og i Hviterussland for retten til å si det de mener og retten til å velge sine ledere selv. De kjemper i Syria for retten til trygghet fra krig, vold og overgrep. De kjemper i Ungarn og i USA for rettsstaten og for frihet fra korrupsjon og maktmisbruk. Så nært som i Polen kjemper de for retten til å elske hvem de vil.

Den liberale kampen er global, universell og gjelder absolutt alle.

Liberalismen har aldri fått noe gratis, men vi har ofte vunnet. Det har vi gjort fordi vi alltid holder ut. Det trengs både tæl og tålmodighet, men vi har den kraften i oss. Vi liberale er vant til å kjempe for det vi tror på. Mot totalitære ledere, mot maktstrukturer som holder den lille mann nede i møte med det store systemet, mot ulikhet, urettferdighet og ukultur.

Og enten du er en ungdom som drømmer om en fremtid der klimaendringene ikke har gjort ubotelig skade på vår natur og vårt livsgrunnlag. Om du er en gründer som drømmer om å få den geniale oppfinnelsen din ut på verdensmarkedet. Eller om du er en mamma eller pappa som drømmer om at barnet ditt skal få den beste læreren i hele verden, skal du vite én ting: Venstre kjemper alltid for at din drøm skal gå i oppfyllelse.

Nå har jeg vært partileder i ti år. Det har vært mitt livs største privilegium å være leder i Norges liberale og grønne parti. Å få jobbe hver dag med å skape frihet for mennesker, ta vare på miljøet vårt og gi alle unger like muligheter i livet.

Og jaggu har vi ikke klart å få til en god del på de ti åra.

Som dere alle vet, så ble jeg partileder etter at vi hadde gått på en skikkelig valgsmell i 2009. Det var en jævla kjip valgnatt det året, men vi valgte å møte nederlaget med å bite tenna sammen, brette opp ermene og begynne å jobbe. Det er litt av en ting å si, dagen etter en knallhard valgkamp som har gått rett på trynet, at nå begynner jobbinga. Men det var det Venstre sa.

Vi begynte å jobbe med organisasjonen vår. Sammen lagde vi skoleringsopplegg og kampanjer som tok oss ut for å møte folk, for å ta pulsen på de utfordringene som fantes i samfunnet vårt. Vi jobba med politikk. Det første året etter at stortingsgruppa vår ble redusert til bare Borghild og meg, fremma vi 21 forslag på Stortinget, flere enn noen av de andre partiene med sine enorme apparater maktet.

Jeg vil bruke anledningen til å takke alle som stod på som piska skinn i de fire årene for den helt usannsynlig svære jobben de gjorde. Vi orka det fordi vi trodde så sterkt på politikken vår. Men partiene i den rødgrønne regjeringa, de brydde seg ikke. De gadd ikke alltid å ta ordet i debattene engang, de bare stemte mot, på ren rutine.

Jeg har lyst til å bare ramse opp noen av forslagene vi fremma den gangen, så dere kan se om dere kjenner igjen noe av det.

Vi foreslo at norsk klimapolitikk skulle trappes opp både nasjonalt og lokalt, at vi skulle satse mer på kollektiv i byene og at vi skulle øke bruken av elbiler over hele landet.

Vi foreslo å redusere skjemaveldet for næringsdrivende, åpne for salg av øl og cider direkte fra produsenten, og gjennomgå vilkårene for enkeltpersonsforetak.

Vi foreslo et krafttak for videreutdanning av lærere, flere tiltak mot frafall i videregående og en tiltakspakke for å bekjempe barnefattigdom.

Vi foreslo reformer som skulle gi oss større og sterkere kommuner. En foreldrepermisjon som skulle gi mødre og fedre mer tid med barna. Og en rusreform som skulle få oss vekk fra straff og gi bedre behandling til de som trengte det mest.

Vi ga ikke opp bare fordi vi ble nedstemt i 2009. Vi tok med oss alle sakene til forhandlinger i Nydalen, på Jeløya og på Granavollen. Sakene vi bare kunne foreslå for ti år siden, har vi nå gjennomført.

Da vi vant valget i 2013, var det starten på en ny tid i norsk politikk. En tid der vi var villige til å endre på organiseringen av offentlig sektor for å gjøre den bedre. En tid der vi var villige til å se næringslivet og småbedriftene som viktige jobbskapere og hjelpe dem, i stedet for å mistenkeliggjøre alle som prøvde å tjene penger på å skape noe nytt. En tid der vi var villig til å ta radikale grep med klimautslippene våre, ikke bare sette oss mål langt frem i tid. En tid der vi ikke sa oss fornøyd med å ansette flere lærere, men satte krav for å skaffe oss de beste lærerne.

For å heve statusen til læreryrket, er det beste du kan gjøre å gi lærerne mer kunnskap. Det har overrasket meg at det var så kontroversielt å stille krav til at lærere skal ha utdannelse i faget de underviser i. Det viser først og fremst hvor dårlige svar partiene på venstresida har på utfordringene vi står overfor. Hvis man oppriktig tror at mer kunnskap ikke skaper bedre lærere, så har man misforstått hele konseptet skole.

Venstres visjon er at ingen elever skal ha lærere som ikke har kompetanse i faget de underviser i. Det gjelder også elever som har særskilte behov. Vi vil at når en lærer får en elev som trenger ekstra tilpasninger i undervisning, skal han bli glad fordi det automatisk utløser et tilbud om kompetansehevingen han trenger for å gi best mulig undervisning for den eleven.

Da vi bestemte oss for å innføre karakterkrav for å komme inn på lærerutdanningen, manglet det ikke på advarsler om at vi kom til å få enda færre som ønsket å bli lærere. Vet dere hva resultatet har blitt? I 2012 var det så vidt over 6 000 som søkte seg inn på lærerutdanningen. I 2018 var det nesten 8 000 som ville bli lærere. Vi trenger fortsatt å utdanne mange flere som vil ta den viktigste jobben vi har i samfunnet, men måten å gjøre det på er å sørge for at vi får de beste søkerne, ikke å senke kravene.

I min tid som partileder, har jeg møtt utrolig mange fantastiske folk. Jeg har møtt gründere som er blitt rike av ideen sin, og gründere som aldri kommer til å bli rike, men som likevel jobber natt og dag fordi de mener dypt inni hjertet sitt at det driver med er med på å skape en bedre verden.

Derfor har Venstre i hvert eneste budsjett vi har vært med på å lage eller med på å vedta, sørget for å gi jobbskaperne litt mer trygghet, litt lavere skuldre, et litt bedre sikkerhetsnett når det butter imot. Fordi de fortjener det. Og fordi det skaper et bedre samfunn for alle. Når flere føler at de kan ta sjansen på å starte for seg selv, så gir det oss et samfunn med mer frihet.

Jeg har møtt ressurssterke barn og unge som engasjerer seg i klimakampen: miljøagenter, klimastreikere, blekkulf-patruljer og strandryddere. Men også barn og unge som sliter med å finne sin plass i samfunnet, som står i fare for å falle utenfor fordi de har det vanskelig hjemme. Jeg har møtt lærere, rektorer og barnehagepedagoger som går på jobb hver dag for å gi alle unger en best mulig start i livet.

Men også utekontakter, barnevernsansatte og politifolk som opplever hver dag at det er langt fra alle barn som har det bra i Norge i dag.

Derfor har Venstre i hvert eneste budsjett vi har vært med på å lage eller vært med på å vedta, sørget for å gi gratis plass i barnehagen for litt flere unger i familier med dårlig råd. Litt mer penger i studielån til studenter som ikke får hjelp hjemmefra. Litt bedre fritidstilbud og bedre tilgang til skolehelsetjenesten.

Fordi barna fortjener det og fordi det skaper et bedre samfunn for alle. Når flere unger får gå i barnehage, bygger de vennskap og lærer språk, og det gir mer frihet i samfunnet.

Da jeg tok over som Venstre-leder etter Lars Sponheim i 2010, ga han meg et oppdrag. Det er to ting du må huske på, Trine, sa han. Venstre må aldri tulle med penger, og alltid ta vare på de fattigste barna. Den oppgaven gir jeg nå videre til Guri, og jeg vil gjerne legge til ett punkt til på lista: Venstre må alltid være del av den internasjonale kampen for ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter.

Det er ingenting som har vært så inspirerende for meg gjennom disse årene, som å være i forsamlinger av Venstre-folk. Vi er mye forskjellig, men sammen er vi virkelig litt av en gjeng.

Vi har mange forskjellige hjertesaker, vi har mange forskjellige bakgrunner og livserfaringer, vi har mange forskjellige evner og interesser. Men én ting som forener oss, er den grunnleggende utålmodigheten for å gjøre ting bedre for folk. Enten det handler om å bevare myra i Ullensaker, bygge sykehus i Alta, gi folk billigere månedskort i Oslo eller bygge bybanen i Bergen.

Venstre-folk vil helst at det skulle vært på plass i går, men vi gir oss aldri i kampen for å få det til i morgen.

En annen ting som forener oss Venstre-folk, er at vi elsker å diskutere politikk. Gjerne til langt på natt og replikk på replikk på replikk. De diskusjonene vi har i partiet, er noe av det som gjør det gøy å engasjere seg.

Men det kan også gå en kule varmt noen ganger.

Det vil jeg minne dere alle på, at skal vi bevare takhøyden i partiet vårt, så må vi ta vare på hverandre som mennesker. Vi skal ta de krevende debattene, men vi skal aldri krenke hverandre i kampen. Vi skal brynes mot hverandre i saklig diskusjon, men aldri bryte hverandre ned.

Vi må alltid sette laget først, og vinne diskusjoner med argumenter, ikke maktkamp og renkespill.

Eller for å si som dommer Ruth: «Kjemp for det du bryr deg om, men gjør det på en måte som vil få andre til å bli med deg i kampen.»

For Venstre har en utrolig viktig rolle å spille i norsk politikk også i årene som kommer, og vi trenger å stå sammen for å sikre oss makt og innflytelse for å gjennomføre den politikken vi skal gå til valg på i 2021, 2025 og 2029.

For alle som tror at det at vi når klimamålene for 2020 betyr at vi kan lene oss tilbake å la ting skje av seg selv, så kan jeg avsløre: Sånn er det ikke. Målet for 2020 var det enkleste å nå. Målene 2030 og 2050 er mye større og mye vanskeligere. Det blir en kamp for å nå det, en kamp Venstre må ta med tyngde, med kløkt og med humør.

Jeg satte pris på at SV og Kristin Halvorsen under den rødgrønne-regjeringen kjempet for jernbanen. SV greide å løfte budsjettet for jernbanen de åtte årene de styrte fra litt under 5 milliarder til over 11 milliarder. Etter valget i 2013 var det vi i Venstre som overtok den stafettpinnen fra SV. Enten vi forhandlet budsjett på Stortinget eller var med å lage det fra bunnen i regjering, har vi brukt enhver anledning til å satse på jernbanen.

Fordi det er bra for miljøet og bra for folk. Fordi det gir frihet til å reise og mulighet til å ta miljøvennlige valg.

Vi har kommet oss et godt stykke fra de 11 milliardene til jernbane SV fikk inn i 2013. Hvor høyt har vi kommet? Er det snakk om en dobling? Nei, mer enn det. Har vi kommet over 25 milliarder? Ja, og ikke bare det. Det er nesten ingen som vet det ennå, men jeg kan nå fortelle dere at i neste års statsbudsjett som regjeringa skal legge fram om noen uker, passerer vi 32 milliarder kroner. Det er en økning på 20 prosent fra saldert budsjett for 2020.

Dette beviser at Venstre gjør en forskjell. Men det viktigste er at Venstre på denne måten skaper en bedre hverdag for folk - samtidig som vi løser klimautfordringene og tar vare på miljøet.

Jeg sa en gang at Knut Arild Hareide, samferdselsministeren vår, var mannen i mitt liv. Nå skal jeg innrømme at det forholdet har vært litt turbulent de siste årene. Det er mulig alle pleier å si det, men det var faktisk ikke jeg som har mesteparten av skylda for det. Jeg er kanskje ikke noen ekspert på forhold - men jeg tror Knut Arild kan skrive under på en ting: Når jernbanen blir det neste årets store budsjettvinner, så er det fordi Venstre har kjempet for det.

Venstre har gjennom hardt arbeid og tydelig prioritering fått til en historisk satsning på jernbanen vår. En satsing som har gjort at vi i Norge har gått fra å ta vare på jernbanen til at vi i dag utvikler jernbanen for framtida. Sist gang det virkelig skjedde i Norge var også Venstre i førersetet: Den gangen var Venstre stortingets største parti. Vi bygde Bergensbanen. Nå bygger vi jernbane over hele landet.

Venstres kamp for klimaet gjør ikke bare at folk kan komme seg raskere på jobb med toget. Vi har også bidratt til at folk får nye, mer miljøvennlige jobber. SSB har beregnet at i 2013 arbeidet 230 000 personer i næringer som direkte eller indirekte hadde med oljeutvinning å gjøre. Fem år senere, i 2018, var dette sunket til 140 000 personer. Altså et fall på nesten 40 prosent på 5 år. Det skjedde uten at arbeidsledigheten gikk opp. Dermed har vi bidratt til en omstilling av 90 000 fossile arbeidsplasser. Det er det grønne skiftet i praksis.

Kampen for klimaet henger nært sammen med kampen for å bevare naturen vår. At vi har berget Lofoten, Vesterålen, Senja, Jan Mayen, Skagerak, Mørefeltene og iskanten fra oljevirksomhet er en stor seier, men det betyr ikke at vi er i mål. Naturen vår er under press over hele landet, men Venstre kjemper hver dag for å verne flere vassdrag, flere verdifulle skogsområder og flere sårbare havområder over hele landet. Jeg tror ikke noen regjering har gjort en større innsats for å ta vare på naturen enn den regjeringen Venstre sitter i nå. Klima og miljø er hovedgrunnen til at denne regjeringen bør fortsette.

Jeg tror mange liberalere har det som meg: vi elsker det urbane og menneskeskapte: New York, Kairo eller Bjørvika

Men det gjelder også å forstå hvor lite menneske er i forhold til naturen, føle på uendeligheten som Svalbard gir oss eller friheten Hardangervidda symboliserer. For meg var det en opplevelse som 12-åring som var med å forme meg:

[Historie]

Jeg tror alle mennesker trenger å føle på den følelsen og klare å holde den tanken. Naturen er oss overmektig, kødder vi med den kødder den tilbake. Og naturen er sterkere enn oss.

Vi må være på lag med naturen.

Klima og natur er den største, men ikke den eneste, kampen Venstre skal kjempe i årene som kommer. For alle som tror at rusreformen er sikret fordi den står i regjeringsplattformen, kan jeg avsløre at sånn er det ikke. Det blir en kamp på Stortinget for å få flertall, og både Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet kan finne på å spenne bein på den. Det vil være en tragedie for alle de rusavhengige menneskene i landet vårt som virkelig trenger en helt ny politikk for å komme seg ut av den daglige kampen de står i. Denne rusreformen vil være den viktigste sosialpolitiske reformen i nyere tid.

For alle som tror at kampen for asylbarn er vunnet en gang for alle, så kan jeg avsløre: Sånn er det heller ikke. Vi reddet de barna som de rødgrønne ville sende ut, men det er ingen tvil om at det finnes sterke politiske krefter som vil stenge grensene våre for mennesker som flykter fra nød, krig og elendighet.

For alle som tror at kampen for at Norge skal delta i de internasjonale samarbeidene som stein for stein bygger en bedre verden og gir norske bedrifter tilgang til et europeisk marked som skaper vekst, verdier og arbeidsplasser over hele landet, er det nok å minne om at Senterpartiet finnes. De ligger til og med ganske høyt på målingene.

Mange av de liberale kampene er vunnet, men like mange nye kamper har vokst frem. Venstre skal være det partiet som står fremst i kampen for å løse klimakrisen, uten at det gir folk mindre frihet til å leve gode liv. Vi skal stå i spissen for å løfte alle unger som kommer fra vanskeligstilte familier opp til et bedre liv. Vi skal stå fremst i kampen for innovasjon, kunnskap og grønt næringsliv. Og vi skal stå fremst i kampen for et velferdssamfunn som gir alle frihet til å bli den beste utgaven av seg selv.

Venstre er et parti som både har ideer og evne til å gjennomføre dem. Vi er et idealistisk parti med bena trygt plantet på jorda. Vi er et radikalt parti som alltid husker at vi må ha folk med oss for å gjennomføre de endringene samfunnet trenger.

Vi er et fremtidsrettet parti som har en stolt historie i ryggen.

Venstre er i det store og hele litt av et paradoks - men et særdeles fruktbart sådant. Vi har alltid kjempet store gruppers sak - med utgangspunkt i hvert enkelt individ. Eller med Eva Kolstads ord: «Moderne kvinnesak blir derfor en kamp for det frigjorte menneske, det vil si den frigjorte mann og den frigjorte kvinne.»

Venstre er ofte sikre på at vi har rett, men vi kommer alltid til konklusjonen etter betydelig tvil. Eller med Andreas Homplands ord i Venstres historie: «Å være liberal er et dilemma, men det er et fruktbart dilemma. Det beste i Venstremannen er alltid underveis.»

Det har vært tvil knyttet til mange av valgene vi har gjort. Det er ikke enkelt å få til endringer i et samfunn, men som jeg har sagt mange ganger før: alt som er viktig, er vanskelig. Vi har våget å ta valgene som har vært viktige for mange mennesker, selv om de ikke alltid har vært populære. Noen ganger har valgene vi har tatt vært vonde, fordi enhver gevinst også kommer med en kostnad. Men når valgene vi har tatt har vært vonde for Venstre, har vi alltid tatt dem fordi de er gode for samfunnet.

Vi har tatt ansvaret velgerne har gitt oss for å styre landet, i samarbeid med partier som står oss nært og partier som i noen saker er vår rake motsetning. Det har vi gjort fordi det er det som skal til for å få til noe. Et parti er ikke et seminar der målet alltid er å mene det rette, men en kraft for å endre samfunnet, ett skritt om gangen, til noe som er bedre. Vi har søkt makt fordi alternative er avmakt. Og tro meg, jeg satt på Stortinget i åtte år med en rødgrønn regjering, jeg vet litt om hvordan avmakt føles.

Norge trenger et Venstre som både er villige til å inngå kompromisser og er store nok til å sette makt bak de viktigste kravene. Uten vår vilje til å gå i kampen for det vi tror på, ville klimagassutslippene våre fortsatt ha vært på vei opp. Hundrevis av asylbarn ville vært sendt ut av landet, tusenvis av barn ville stått uten plass i barnehagen. Å gå i forhandlinger og inngå kompromisser for å oppnå noe, det er nettopp det som er å sette ungene først.

Det har aldri vært enkelt. Hvert gjennomslag vi har fått har kommet etter kamp. Men vi må fortsette å kjempe. Vi kan aldri gi opp den liberale kampen, for det står ingen andre klare til å fylle det liberale rommet i norsk politikk. Det er bare Venstre som har kampen for frihet for alle som sin viktigste verdi.

Venstre har den liberale ideologien og dens historie med oss, men vi er alltid opptatt av det som skjer her og nå. Eller med Johan Sverdrups ord: «Det er en ny tid, men det er én kamp, og vi er med.»

Venstre er med. Jeg er med. Og jeg er veldig glad for at alle dere er med.

Når jeg ser hvordan Frp posisjonerer seg foran høstens budsjettforhandlinger, med krav om å slutte å ta imot kvoteflyktninger, så blir jeg bare mer sikker på at Venstres stemme er en helt avgjørende del av det borgerlige prosjektet. Når jeg ser Høyre gå til høyre i innvandringspolitikken og Ap gå til venstre i velferdspolitikken, ser jeg først og fremst et stort rom for Venstre til å vokse.

Det er et stort rom i norsk politikk for et parti som kjemper for at unger ikke skal straffes for foreldrenes valg. Det er et stort rom for et parti som kjemper for en grønnere fremtid uten å være fanatiske i å detaljregulere folks hverdag. Det er et stort rom for et parti som kjemper for mangfold. Enten det handler om retten til å elske hvem du vil. Retten for mennesker med funksjonsvariasjoner til å delta i demokratiet vårt. Mammaer og pappaers rett til å ha permisjon med barna sine. Eller at det skal være mulig å tjene penger på å gi folk et bedre velferdstilbud.

Kort sagt, det er ikke bare rom for at Venstre skal vokse. Det er faktisk helt nødvendig.

Om noen timer skal vi velge en ny ledelse, og jeg gleder meg til å stemme på hver enkelt av dem. Jeg gleder meg til å stå på stand og drive valgkamp sammen med alle dere og mange flere. Jeg gleder meg til å se Guri briljere med sin klokskap og trygghet i partilederdebattene. Jeg gleder meg til å se Sveinung bli den første klimaministeren som faktisk når et klimamål som Stortinget har vedtatt. Og jeg gleder meg til å høre om alle de menneskene som har blitt begeistret over å ha fått oppleve den enorme energien og gleden over å drive politikk som Abid viser hver eneste dag.

Det er noe av det jeg er mest stolt av i min tid som partileder, at det har vokst frem så mange flinke folk som er klare til å ta over stafettpinnen fra oss som har vært i ledelsen i et drøyt tiår.

Med den nye ledelsen vi skal velge i kveld, får vi brennende engasjerte politikere som står trygt plantet i den stolte historien den liberale ideologien har. Men vi får også den fornyelsen et liberalt parti alltid har behov for. Jeg håper dere vil fortsette å jobbe for at det skal gro godt etter dere, for et parti må alltid ha nye talenter og spille på. Vi m alltid være klare for det neste generasjonsskiftet. Morgendagens utfordringer er ikke de samme som fjorårets, men Venstres svar er alltid mer frihet, mer sosialt ansvar, mer kunnskap.

Ola, Terje og jeg har ikke alltid vært enige om alt, men jeg har satt utrolig stor pris på å ha de to ved min side i alle disse årene. Nå har vi rukket å fylle femti år alle tre, og det er på tide å overlate roret til yngre krefter som skal ta oss inn i en ny storhetstid for Venstre. Men Ola, Terje, det skal dere vite, at den enorme jobben dere har gjort, for partiet og for landet, kommer aldri til å bli glemt. Jeg hadde aldri holdt ut i ti år uten dere.

Og alle jeg har jobbet med gjennom årene. Alle som har stått på for Venstre i gode og onde tider. Alle som har ofret helger, kvelder og tid med familie og venner for å vinne valg, utvikle politikk og levere resultater. Dere skal vite at jeg alltid kommer til å være dere dypt takknemlig.

Kjære landsmøte, kjære alle sammen, kjære, kjære Venstre: Tusen takk for tilliten dere har vist meg over mange år. Tusen takk for alle støttende ord jeg har fått når det har stormet rundt oss. Og ikke minst, tusen takk for at dere er med i den liberale kampen for en bedre fremtid for alle.

Takk for meg.