Europas fremtid avgjøres akkurat nå

Kilde: www.aftenposten.no (Talen, som ble holdt på ukrainsk, ble simultanoversatt til engelsk. Oversettelsen til norsk er foretatt for Aftenposten av utenriksredaktør Aasmund Willersrud.)

Herr stortingspresident!

Herr statsminister!

Medlemmer av regjeringen, kjære representanter!

Det norske folk!

Det er en stor ære for meg å tale til dere på vegne av det ukrainske folk.

I dag er det 35 dager siden Russlands massive invasjon i Ukraina.

Etter åtte års krig øst i staten vår, i Donbas, rykket russiske styrker inn fra tre retninger samtidig - fra nord, øst og sør. De angrep oss på land, i luften og fra sjøen.

Russiske missiler og bomber rammer våre byer og sivil infrastruktur hver dag og natt. Ingen mål er forbudt for russiske styrker. De angriper alt, fra sykehus til flyplasser, matbutikker og boligområder.

Ukrainas tap er enorme. Titusener av hus er blitt ødelagt, flere titalls byer og landsbyer er blitt brent, millioner av mennesker står uten mulighet til å leve normale liv.

Kolonnene med russiske panserkjøretøyer blir ikke mindre. Selv om vi allerede har ødelagt flere russiske stridsvogner og andre panserbiler enn Moskva har tapt i noen krig de siste 50 årene.

Russlands forræderske opptreden på havet fortjener spesiell oppmerksomhet. Dette er en av de største truslene mot internasjonal sikkerhet siden annen verdenskrig. Ukrainske havner ved Svartehavet og Azovhavet er blitt blokkert av Russland siden dag én av invasjonen. Rundt hundre skip kan ikke seile ut i Middelhavet. Noen båter ble simpelthen kapret - dette er sjørøveri for å stjele lasten. Flere skip ble beskutt. Men havneblokaden ble ikke satt i verk bare av den russiske marinen. De la miner i havet. Og nå flyter disse russiske minene til havs. Dette er en fare for alle: for alle skip og havner i alle land i Svartehavsregionen.

En av disse minene ble nylig oppdaget i siste liten ved Bosporos. En annen ble funnet nær den bulgarske grensen, og ytterligere en ved den rumenske kysten. Jeg tør ikke engang forestille meg hva som kan skje hvis noen av disse minene ikke blir uskadeliggjort i tide. Hvem rammes da? Kanskje ferger, eller passasjerskip. Eller handelsfartøyer. Eller kanskje tankbåter. Hvis en av dem eksploderer, vil det ikke bare føre til tap av menneskeliv, men til en omfattende miljøkatastrofe. Da vil Russland hevde igjen, som alltid, at det ikke er de som har skylden. Akkurat som de har gjort mange ganger før, da de drepte kritikere av russiske myndigheter i Europa, eller da de skjøt ned det malaysiske Boeing-flyet over Donbas.

Krigen er ikke begrenset til våre grenser nå. Ingen annen stat siden annen verdenskrig har, med denne nazi-aggresjonen til havs, utgjort en slik trussel mot den frie skipsfarten som Russland allerede har gjort.

Bare tenk over det - hvordan ser de på dette i områder av verden der det finnes potensielle angripere og det er fullt mulig med nye kriger? De venter for å se om Russland blir straffet i tilstrekkelig grad for sine handlinger. Disse forferdelige, aggressive handlingene. Hvis ikke, skal dere få se: alt vi opplever nå, vil bli gjentatt i andre deler av verden.

Mine damer og herrer!

Det norske folk!

Vi har ingen felles grense med dere, men vi har en felles nabo som avviser alle våre felles verdier. For den russiske stat i sin nåværende tilstand betyr hverken frihet for nasjoner eller mennesker noen ting.

I Russland nektes folk universelt anerkjente menneskerettigheter. Det finnes ingen sikkerhet for minoriteter, de kan simpelthen bli drept. Og de blir drept.

Jeg er sikker på at dere alle kjenner til dette. Dere vet at det ikke finnes noen rettsstat eller noen rettferdighet i domstolene der. Dere vet at å splitte og ødelegge europeiske demokratier er en politikk som har vært ført lenge i den russiske føderasjonen. Russlands krig mot Ukraina er simpelthen en fortsettelse av alt dette. Det er et forsøk på å ødelegge alt som Europa holder fast ved, som også vi holder fast ved. Derfor er det en aggresjon som tar sikte på å gå videre, ut over våre grenser.

Jeg tror dere opplever ny risiko ved grensen til Russland. Så mange russiske soldater er allerede blitt utplassert i det arktiske området, at det ikke finnes noen normal forklaring. Hvorfor? Mot hvem?

Europas fremtid avgjøres akkurat nå- hele kontinentet fra nord til sør, fra vest til øst. Så for at deres soldater ikke skal måtte forsvare NATOs østflanke, for at russiske miner ikke skal drive inn i deres havner og fjorder, for at folket deres ikke skal måtte bli vant til lyden av luftvernsirener, og slik at masser av russiske stridsvogner ikke skal trekkes sammen ved deres grense, må vi stanse Russlands aggresjon sammen, og bare sammen.

Jeg er takknemlig overfor deres regjering og hele deres samfunn for den betydelige støtte dere allerede har gitt vårt land. Ikke minst for hjelpen med våpen. Dere har tatt historiske skritt ved å gi oss det vi behøver i kampen for frihet og mot tyranniet.

Men krigen fortsetter. Russland sender nye styrker inn i landet vårt for å fortsette åødelegge oss, åødelegge ukrainere. Vi må gjøre mer for å stanse krigen!

Det første og viktigste vi behøver, er våpen. Også friheten må væpnes - og ikke noe dårligere enn tyranniet. Jeg skal være presis innenfor disse veggene, deres vegger. Jeg vil gjøre det klart hva vi behøver. Særlig antiskipsvåpen - Harpoon-missiler, i tillegg til luftforsvarssystemer, Nasams. I tillegg behøver vi våpen for å ødelegge panserkjøretøyer og artilleri.

Alle våpnene dere kan hjelpe oss med vil bare bli brukt for å beskytte vår frihet, deres frihet. Bare for å beskytte den friheten og sikkerheten dere nyter sammen med andre europeere.

Det andre er sanksjoner. Det er det eneste som kan motivere Russland til å søke fred. Jeg er overbevist om at landet som hvert år deler ut Nobels fredspris forstår bedre enn noen annen hva freden er verdt, og hvor mye vi trenger den. Hvor verdifull enhver innsats på veien til fred er. Derfor må nye sanksjonspakker iverksettes hver uke, uopphørlig. Jo sterkere de er, desto raskere vil vi kunne gjenopprette freden.

Jeg er takknemlig for at Norge har sluttet seg til EUs sanksjoner. Men jeg vil be dere gjøre noe annet også. Det er viktig at europeiske selskaper ikke hjelper denne militærmaskinen, som allerede har drept tusener av våre folk og ødelagt flere titalls byer fullstendig. Jeg ber dere, ingen krone, ingen euro av folks skattepenger til støtte for russisk aggresjon!

For eksempel må deres selskap Motus Tech og andre firmaer slutte å understøtte Russlands evne til å ødelegge naboer. Hvordan kan man levere skipsutstyr til Russland når landet bruker sin marine til å minelegge havet og ødelegge alle muligheter for fri skipsfart?

Og så må EU, og derfor også Norge, håper jeg, iverksette et forbud mot at russiske skip benytter havner på kontinentet. Så lenge Russland blokkerer våre havner, har det ingen rett til å bruke alle havner i den frie verden.

Jeg vil understreke: Dette er ikke et spørsmål om penger. Nei! Dette er spørsmål og frihet og sikkerhet for skipsfarten i verden.

For det tredje, dere er en av de mest ansvarsfulle leverandører av energi i verden. Hele verdens tillit til Norge har alltid vært, og jeg er sikker på at den fortsatt vil være, den aller høyeste. Dette er i sterk motsetning til Russlands opptreden som energileverandør.

Det er dere som kan gi et avgjørende bidrag til Europas energisikkerhet ved å forsyne både EU og Ukraina med de nødvendige ressursene. Vi har allerede innledet en dialog om levering av rundt 5 milliarder kubikkmeter gass til Ukraina i neste fyringssesong. Jeg håper dette vil danne grunnlaget for et langvarig samarbeid på dette området.

Mine damer og herrer!

Det norske folk!

Når vi ser på vår felles vei gjennom historien, har vi alltid møttes i vanskelige, men avgjørende tider for Europa.

Som for tusen år siden, da de norske vikingene var på hyppige besøk i Kyiv og var med påå skape den første Kyiv-staten. Eller - Gardarike, slik landet Rus-Ukraina ble kalt i norrøne sagaer. Festningenes land. Byenes land. Både våre og deres forfedre bodde i disse for over tusen år siden.

I dag faller russiske bomber over landet vårt og folket vårt. Landet der den ukrainske prinsessen Elisiv av Kyiv var født og oppvokst. Hustruen til Kong Harald 3. av Norge, moren til kong Olav den fredelige, bestemoren til Magnus 3., oldemoren til Eystein 1. og Sigurd Jorsalfare.

Dette er sider fra vår felles historie! Historien til Kyivan Rus. Og denne historien ble skapt i vårt land og av vårt folk. Og vi forsvarer den sammen igjen.

Dette var også tilfelle for 77 år siden, da ukrainere frigjorde europeiske land fra nazi-okkupantene sammen med andre folk fra anti-Hitler-koalisjonen. Fedir Kompaniyets, en ukrainer fra Sumy-regionen, var den første soldat som rykket inn i det frigjorte Kirkenes i spissen for sin avdeling i oktober 1944. Nå foregår det harde kamper mot russiske invasjonsstyrker på hans lille hjemsted i Sumy.

Ukrainere har stått sammen så mye som mulig for å slå tilbake angrepene. For å verne vår stat og vårt levevis - demokratisk og fri, med full beskyttelse for frihet og rettigheter for alle.

Prisen vi betaler er uhyrlig. I dag vet vi om 145 barn som er drept, og dette er bare et offisielt tall. Det er ikke mulig å anslå det totale antallet døde i okkuperte områder. Trolig har vi mistet flere hundre - tenk på det! - hundrevis av barn. Bare barn.

Etter denne krigen vil vi ikke bare måtte bygge opp igjen landet fysisk, gjenreise byene, rydde miner fra jorden og havet. Vi vil måtte rehabilitere menneskene, både de militære og sivile. De må helbredes etter skader, etter alt de har måttet gå gjennom. Jeg vet at Norge har mye erfaring når det gjelder rehabilitering. Dette er noe dere kan hjelpe oss med.

Og nå inviterer jeg dere til å bli med på prosjektet vårt med å gjenoppbygge Ukraina. De enorme tapene vi har lidd innebærer at summene som må investeres også blir enorme. Som en av verdens mest ansvarlige investorer kan Norge gjøre mye for å gjenopprette stabilitet i Øst-Europa.

Og så er jeg sikker på at vi i Ukraina vil bli i stand til åoverta en av deres helt spesielle tradisjoner. En vidunderlig tradisjon. Den som karakteriserer dere mest av alt - et fredelig folk, et samfunn bygget på det godes prinsipper.

Hvert år på grunnlovsdagen 17. mai arrangerer dere en svært høytidelig feiring - barnetogene. Barn fra hele Norge er med. I år vil også våre barn gå sammen med deres barn - ukrainere som er kommet for å få beskyttelse og sikkerhet.

Og jeg håper at snart, når vi greier å gjenopprette freden i Ukraina sammen, og det vil skje, vil jeg kunne invitere dere og barna deres til å delta i et barnetog i Kyiv på en av våre festdager. For å feire vår felles frihet, vår felles rett til en lykkelig fremtid for barna våre. I fred. I Ukraina. I Europa.

Fordi, som det sies, hvis et fjell bryter løs fra Europa, blir Europa mindre. Derfor må vi gjøre alt vi kan for å sikre at et fjell som Ukraina alltid står sammen med Europa. Bare sammen.

Mange takk, Norge!

Lenge leve Ukraina!