VIRKSOMME ORD
VIRKSOMME ORD
VIRKSOMME ORD

Nasjonalforsamlingens dypeste takk

av Dag Terje Andersen,
Avduking av minneplaten i stortingsbygningen
Minnetale | Krig, Historie, Veteran

Kjære veteraner, kjære alle sammen.

Blant de aller mest alvorlige beslutningene som Stortinget tar, er det å sende norske soldater på risikofylte oppdrag i utlandet. Avgjørelsen om å sende våre kvinner og menn til verdens konfliktområder er aldri, og skal aldri, være lett. Desto viktigere er det, når beslutningen først er tatt, at soldatene som reiser ut vet at de har det norske folket i ryggen. Stortinget, med sin forsamling av folkevalgte, utgjør selve kjernen i denne støtten. 

 
Vi skriver viktig historie i Stortinget i dag. Den avdukingen som nå skal finne sted markerer nasjonalforsamlingens dypeste takk. Minneplaten i trappeoppgangen over oss viser vår ektefølte anerkjennelse til de mer enn hundre soldatene som har mistet livet i internasjonale operasjoner. Det er derfor med ydmykhet jeg ønsker dere alle sammen hjertelig velkommen til denne enkle seremonien.

Siden annen verdenskrig har mer enn 100 000 nordmenn deltatt i ulike internasjonale operasjoner. Innsatsen startet i 1947 med Tysklandsbrigaden. I årene som fulgte og fram til i dag har norske soldater gjort verdifull innsats på de fleste av verdens kontinenter og i mange land. 
 

Vi som sitter igjen her hjemme trenger å bli minnet om hva dette innebærer. Det å være soldat i konfliktområder handler om så mangt. Det handler også om å bevege seg inn i livets randsoner ¿ om å stifte bekjentskap med eksistensielle ytterligheter. En soldat som tjenestegjør for Norge må på den ene siden være forberedt på at det å ta liv kan bli en realitet og en nødvendighet. På den annen side må han eller hun også vite at det å ofre det viktigste man har ¿ nemlig sitt eget liv ¿ kan bli utfallet. 

Noen av våre beste menn og kvinner har dessverre omkommet i tjeneste for fred og stabilitet i verden. Deres offer ble stort ¿ så altfor stort. Det er disse menneskenes innsats vi vil hedre med denne minneplaten.

Ut av de nær 100 operasjonene som Norge har deltatt i siden 1947 er det blitt mange tusentalls veteraner. Operasjonene er ulike, oppdragene mangfoldige og utfordringene vidtspennende. Men veteranene har alle det til felles at de har tjent en sak som er større enn dem selv. Mange har løpt personlig risiko i krevende oppdrag, og mange har opplevd å skulle vende tilbake til det sivile liv med dyrkjøpte erfaringer.  Det å ha mistet en medsoldat i tjeneste er kanskje den tyngste erfaringen av dem alle.   

For de etterlatte, de som levde samme med soldatene og kjente dem godt, er det en fattig trøst at deres nærmeste ikke ga sine liv forgjeves. Å miste noen på denne måten ¿ å få revet bort familiemedlemmer og venner så brått og så brutalt ¿ det snur livet helt på hodet. Samfunnets takknemlighet kan ikke bøte på tapet. Like fullt vil jeg, på vegne av Stortinget, uttale dette viktige, lille ordet på nytt: takk.

Det er et enstemmig storting som etter innstilling fra presidentskapet og forslag fra Gjermund Hagesæter har vedtatt å sette opp denne minneplaten. Den får sin plassering i nær tilknytning til minneplaten over de falne i 2. verdenskrig og kobberbladene over de som mistet livet under 1. verdenskrig. De tre monumentene representerer ulike kapitler i vår historie, men er like fullt nært forbundne.

Jeg tror og håper monumentet vil bli en del av stortingsrepresentantenes hverdag. Mange av oss går forbi alkoven midtveis i trappen til vandrehallen hver eneste dag. Her er det alltid pyntet med friske blomster. Heretter vil dette stedet også minne oss om ansvaret som påhviler oss når vi sender modige menn og kvinner til operasjoner i utlandet, og at dette kan ha en høy pris. Dessverre.

Kjære veteraner, kjære alle sammen. Det er med dyp ærbødighet og respekt jeg avduker minneplaten til ære for dem som ga sine liv for en tryggere verden og for Norges sikkerhet.

På minneplaten står det:

 
I ÆRBØDIGHET TAKKER VI OG MINNES 
DEM SOM HAR MISTET LIVET 
UNDER MILITÆRE OPPDRAG I UTLANDET 
I TJENESTE FOR NORGE

Kjelde: www.stortinget.no
Utskrift frå VIRKSOMME ORD
Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen