Et generaloppgjør med Forskjells-Norge

Kjære landsstyre, 

Mai er måneden for store feiringer.

Vi har feiret arbeidernes dag, frigjøringsdagen og nasjonaldagen. For meg representerer alle disse dagene, på ulikt vis, fellesskap, frihet og tilkjempede rettigheter. Noe av det beste med dette landet som er bygget opp gjennom generasjoner, er nettopp at fellesskapet har stått sterkt gjennom et samfunn med små sosiale og økonomiske forskjeller. 

Nå er dette under press. Når forskjellene øker, får vi et helt annerledes samfunn. 

Små forskjeller er et politisk valg. Og den blåblå regjeringen har valgt en politikk for det motsatte, en politikk som gagner den økonomiske eliten og de på toppen. En politikk der arv, investeringer, formue og eiendom skal lønne seg, mens vanlig lønnsarbeid skal lønne seg mindre, og sykdom og fattigdom skal straffes. 

Den økende ulikheten i makt og rikdom er en stor trussel mot framtiden vår. Det er derfor vi må gjøre dette valget til et generaloppgjør med den økende ulikheten.

Vi er ikke så glad i stoppeklokker i dette partiet, men nedtellinger er vi glad i. Og jeg kan forsikre dere om at jeg teller. I dag er det 114 dager til valget. Om 114 dager skal dette landet ta et solidaritetsvalg og få en ny regjering. Om 114 dager skal SV gjøre et så godt valg at vi blir avgjørende for et skifte, så vår kamp for et varmt samfunn ikke lenger føres fra opposisjon - men som del av et flertall som styrer Norge i en ny retning.

Det er tid for rettferdighet.

Det er tid for forandring.

Siden vi møttes sist har valgkampen begynt å spisse seg til, og de to største partiene har nå også valgt å ha kampen mot forskjeller som sin hovedsak. Først ute var Jonas Gahr Støre på LO-kongressen i forrige uke. Noen dager senere, nemlig i forrige uke, lovte statsminister Erna Solberg samme hovedsak i Høyres valgkampåpning. Og hele denne uken har Ap og Høyre kranglet om hvem som er mest mot ulikhet!

Det er glimrende! Dette er en stor seier for oss. Mens Ap og Høyre har snakket om dette i en uke, har vi brukt hele det siste året til å snakke om den økende ulikheten i makt og rikdom ved enhver anledning. Nå vil flere snakke om forskjeller. Og vi kan love dem at de skal få høre mye fra oss!

Jeg har nemlig en mistanke om at Erna Solberg ikke har tenkt å gjøre så mye med at forskjellene øker. 

Regjeringens hovedprosjekt har jo vært å bruke fellesskapets og flertallets sparegris som mindretallets sparekonto. De har kuttet skattene med 21 milliarder kroner. Og som om ikke det var nok, kom de i forrige uke med 1,74 nye milliarder i skattekutt i gave til de som allerede har mye. 

Gründerskatt kalte de det, og lurte folk til å tro at det var skattelette for gründere det var snakk om. Men selvfølgelig var det bare enda en måte å sørge for at Høyre sine venner i den økonomiske eliten skal slippe skatt på investeringene sine. Nå skal de få skattefradrag når de kjøper aksjer i en stor andel av norske bedrifter.

Dagens Næringsliv skjønte det samme som SV og spurte næringsministeren om ikke de siste skattelettene var en metode for rikinger å slippe unna skatt til fellesskapet.

Da svarte Monica Mæland at «om det er rike eller fattige som investerer i et selskap, må de likebehandles. Hvis rikfolk vil investere i oppstartselskaper, heier jeg på det».

Jeg tar det en gang til: «om det er rike eller fattige som investerer i et selskap, må de likebehandles».

Jubelen stiger fra landsende til landsende. Endelig lysner det for fattigfolk. Uføre, arbeidsløse og sosialklienter får oppfylt det de har drømt om. Endelig skal de likebehandles når de kjøper aksjer!!!

Hvor du sitter avgjør hvor du står. Og Høyre sitter bare så altfor godt fast i den norske overklassen til å forstå hvordan dette landet ser ut for folk som ikke har privilegiene til Høyre sine sponsorer i eliten. Det er på tide å få inn folk som ser dette samfunnet fra et annet sted enn toppen!

Mens de som kjøper oppstartsbedrifter endelig får sin likebehandling manes vanlige lønnstakere til moderasjon og regjeringen gjennomfører smålige kutt for de i Norge som har minst. Uføre forsørgere har mistet barnetillegg, kronikere og multihandikappede har fått økte egenandeler, enslige forsørgere har fått så store kutt at regjeringen nå sparer store penger på redusert overgangsstønad. Arbeidsløse har mistet feriepenger og enslige eldre med lave folketrygdpensjoner får mindre å leve av år for år. 

Forrige uke kom et revidert nasjonalbudsjett med den laveste bevilgningen til bostøtte på 8 år. Mens det blir stadig dyrere å bo får færre av dem som sliter med husleien hjelp. Bare det siste året har det blitt 10 000 færre som får, mange av dem uføre. Da er det ikke rart at folk sliter.

Vinner vi valget skal vi ha et kraftig løft for dem som sliter med å betale husleien! 

Kutt til enslige forsørgere og fattige mennesker som strever i boligmarkedet kom Erna Solberg med to dager FØR hun varslet at kamp mot ulikhet blir en hovedsak for Høyre.

Tre dager ETTERPÅ kom hun med et trygdeoppgjør som nok en gang fører til at pensjonistene får MINDRE å leve av. Og hvem går det mest ut over? Eldre med lave pensjoner, som ikke har annet å lene seg på enn folketrygden. 

Fremskrittspartiet har skjønt at de kommer til å få svi for det sviket de har begått mot pensjonister og uføre i regjering, gjennom å la folk med lite få betale for skattefesten til dem på toppen. Så nå prøver de seg med skattelette til pensjonister som kompensasjon. Men hvem får glede av skattelettene? Ikke de eldre med minst! Dermed øker bare forskjellene blant våre eldre. 

På tirsdag kommer Kirsti Bergstø til å fremme hasteforslag i Stortinget og forlange behandling av trygdeoppgjøret. Når regjeringen gir blaffen i rettferdighet, må Stortinget ta kontroll. I fjor fikk vi nesten flertall for det samme, men KrF reddet regjeringen. Nå utfordrer vi både Ap og sentrum - bli med oss på å overkjøre regjeringen om trygdeoppgjøret. Vi nekter å akseptere at eldre med lave pensjoner skal betale festen for den økonomiske eliten.

Hvis Erna Solberg mener alvor med at kampen mot ulikhet er en hovedsak for Høyre i valgkampen, ja, da må hun skifte parti. Eller prøver hun å si at hun vil rydde opp etter seg selv? Hun kan i alle fall ikke samarbeide med FrP i regjering hvis hun faktisk mener det hun sier. FrP mener jo kampen mot ulikheter ikke er en politisk oppgave. Siv Jensen sa til og med på Stortingets talerstol for kort tid siden at, og jeg siterer: «det er rett og slett feil når representanten Bergstø prøver å fremstille det som at forskjellene i Norge øker». 

Når vi snakker om at vi vil gjøre noe med de økende forskjellene, ja, da mener vi at vi vil ta offensive grep som vi vet vil sikre mer rettferdig fordeling og mindre forskjeller. 

Vi har en plan mot ulikhet, den la vi fram før landsmøtet vårt i vår. Når nå både Høyre og Ap sier de vil gjøre forskjeller til hovedsak lurer vi på om de har en plan? Velgerne har krav på å vite hva partiene faktisk vil gjøre.

Når Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett før sommeren fremmer SV 30 konkrete forslag fra vår plan mot ulikhet. Hvert eneste ett skal vi ta opp til avstemning i Stortinget. Da får vi se hvem som mener alvor. 

Ett av forslagene er at regjeringen skal legge fram en plan for å trappe opp barnetrygden slik at den når tilbake til nivået fra 1996, og i tillegg sikre ekstra barnetrygd til familier med en enslig forsørger eller der det er mange barn. Vil vi virkelig bekjempe ulikhet må vi sørge for at fattige familier får mer å leve av, og et løft for barnetrygden er det mest effektive vi kan gjøre for de nesten 100 000 norske barna som vokser opp i en fattig familie. 

Vi vil foreslå å fjerne kuttene i barnetillegg for uføre.

Vi vil foreslå en ny ungdomsgaranti som sikrer arbeidsløs ungdom under 25 år arbeid, utdanning eller annen aktivitet innen 90 dager. 

Vi vil foreslå å styrke bostøtten, slik at de som urettmessig har mistet støtte får den tilbake.

Vi vil foreslå å innføre en sterkt omfordelende arveavgift, med høyt bunnfradrag, for å sikre at de aller rikeste også må betale en rettferdig skatt.

Vi foreslår en massiv pakke med tiltak mot skattekriminalitet, en nasjonal boligplan og lovendringer som styrker retten til fast jobb.

Vi foreslår å lovfeste retten til hel stilling, strengere straffer for brudd på arbeidsmiljøloven og en storstilt områdesatsing i Groruddalen og andre deler av byene våre hvor det er større sosiale utfordringer enn ellers.

Og sånn kunne jeg fortsatt. 30 forslag for et mer rettferdig Norge. Loddet er kastet, nå får vi se hva de store partiene svarer. Det nytter ikke å bare snakke om ulikhet, vi må handle mot ulikhet. 

Tør de være konkrete? Tør de stemme for forslag som kan løse problemene?

Dette er vår utfordring. Den går til Erna Solberg, selv om jeg ikke er så optimistisk for henne. Mange av disse forslagene handler jo om å snu på hennes egen forskjellspolitikk, og urettferdige vedtak hun selv har satt i verk.

Da blir det mer spennende med Jonas Gahr Støre. Dette blir testen på om Arbeiderpartiets nye tøffe retorikk følges opp med tøff politikk. 

Utfordringen er gitt - vi venter i spenning på svaret. Forskjellene i Norge må ned!

Før ville politikerne bygge landet og styrke fellesskapet. Nå vil høyresiden selge mest mulig. Både naturressursene våre, havet vårt, veiutbyggingen og jernbanen vår er til salgs. 

Det er en sann glede når den blå regjeringen jobber treigt. De gikk jo til valg på at landet endelig skulle få «gjennomføringskraft». Det viser seg stadig at gjennomføringskraften er så som så. Ofte er det riktig bra. Nå er for eksempel privatiseringen av jernbanen forsinket. Konkurranseutsetting av jernbane er meningsløst, det frakter verdier ut av landet i stedet for å tilbakeføre overskuddet til de som betaler for jernbanen, nemlig skattebetalerne og passasjerene.

Forsinkelsen gjør at vinner vi valget kan vi stoppe privatiseringen og berge jernbanen vår for fellesskapet. Det vil vi gjøre!

Når havet vårt selges, går det utover ungdom som vil inn i fisket og lokalsamfunn langs hele kysten.

Per Sandberg er en eliteminister i en eliteregjering, og med hans nye forslag til pliktsystem vil kvotebaronene få kontroll over veldig mye fisk og kystfiskerne og kystsamfunnene veldig lite. Da han ble spurt om det voksende kystopprøret, med store demonstrasjoner i Vardø og Melbu, svarte Sandberg at det hadde han ikke merket noe til. Jeg trodde han kommer til å få merke det framover. 

SV vil ha en helt annen fordeling av fisken. Det er på tide å ta kvoter bort fra trålerne, tilbake til kysten. Fisken skal på land i Nord-Norge, og skape arbeidsplasser og nye norske bedrifter.

Vi har ikke bare merket oss kystopprøret, vi er en del av kystopprøret!

Og når vi er inne på mat: 

Statens tilbud til bøndene er et slag i ansiktet.

Vil vi ha norsk mat må vi betale for det.

Jordbruksoppgjøret må endres i Stortinget.

Hilsen til bøndene fra SV - full støtte!

Hvis vi vil bekjempe den voksende ulikheten, må vi sørge for at de viktigste ressursene hører folket til. Og det kan vi få til ved å avkommersialisere det som er kjøpt og solgt. Bare se hva som har skjedd i Oslo nå nylig: Ved å sikre Hafslund for fellesskapet har det rødgrønne byrådet tatt tilbake kontrollen over kraften.

Og når vi snakker om Oslo.

Oslomodellen.

Gjennom den nye Oslomodellen stilles det blant annet krav om bruk av fast ansatte, tarifflønn mellom oppdrag og bedre oversikt over underleverandører. Og på toppen av dette skal det bli flere lærlingplasser!

Se på det som skjer i Oslo nå! Legg til gratis kjernetid i AKS, kampen mot E18, bilfritt sentrum, kommunen som tar tilbake ansvaret for eldreomsorg og barnehager.

Ingen skal si at ikke kommunepolitikk er viktig, og ingen skal si at det ikke gjør en forskjell om SV får makt!

Vi vil ikke at arbeidslivet vårt skal bli en motor for større forskjeller. Arbeidslivet skal være godt for alle.

Dere har sikkert lagt merke til at det er høysesong for spill. Vi kan kalle det kabal eller stollek, men oppmerksomheten er i alle fall rettet mot allianser og flørting mellom ulike partier på Stortinget. 

Arbeiderpartiet har sin flørt med KrF. Det er helt greit. Jo flere som vender høyresiden ryggen, desto bedre. Men: når kilder i de to partiene begynner å antyde at de trygt kan finne hverandre uten å måtte ta hensyn til SV, da er de på ville veier.

Hvis noen i Ap tror at vi vil hjelpe dem til makten, for så å tre høflig til side, så tar de veldig feil. 

Vedtaket fra SVs landsmøte er ikke til å misforstå. Vi vil ha makt. Vi har tenkt å være med på å styre dette landet. Rett og slett fordi bare et flertall som er avhengig av SV, som lener seg mot venstresiden, vil kunne gjennomføre den tøffe politikken for rettferdighet som nå trengs i Norge.

Et samarbeid mellom bare KrF, Sp og Ap vil ikke:

- tøff fordelingspolitikk 
- grønt 
- for verdikonservativt

Vi vil ikke bare ha ny regjering - vi vil ha ny retning.

Jeg tror jeg har mange velgere med meg når jeg sier at jeg er inderlig lei av denne stolleken som dominerer alt for tiden. Det er politikken som er viktig, ikke spillet. Nå må det begynne å handle om hvilke endringer vi som vil felle regjeringen vil gjøre for folk. 

Jeg er ikke opptatt av hvilken jobb Knut Arild Hareide skal ha, men av om vi får gjort noe for de snart 100 000 ungene i fattige familier, med skattesystemet som er rigget for de rike og med et boligmarked som har sluttet å fungere for lavtlønte og ungdom.

Hvis Jonas Gahr Støre blir statsminister til høsten kommer en av grunnene til å være at SV har gjort et godt valg. Når vi hjelper Ap til makten skal vi også ha en plass rundt forhandlingsbordet. Ingen må tro vi vil forlate det frivillig for å gi plass til noen andre.

Appell til dem som liker både SV og AP: kom til oss! Sørg for at et nytt flertall må lene seg mot venstre.

Jeg har tre løfter til venstresidens velgere i dag:

1. Vi skal mobilisere for et rødgrønt flertall. Selv om ingen andre snakker om det er det bare et slikt flertall som gir ny regjering. 
2. Vi kommer ikke frivillig til å overlate plassen ved forhandlingsbordet til noen andre. Vi har tenkt å være der, for å forsvare venstresidens saker og verdier.  
3. Det er ikke stolleken, men politikken, som avgjør om vi skriver under en avtale.

Det som kan få oss til å gå i opposisjon til høsten er om politikken ikke blir god nok. Det er det alt handler om for oss. Vi skal ha en god politisk avtale for rettferdighet og miljø og gjennomføre de fem hovedkravene landsmøtet har vedtatt.

Og i de fem hovedkravene har vi både folket i ryggen. Det viser en meningsmåling som Ipsos har foretatt, og som ble offentliggjort denne uken.

Jeg har allerede snakker om kampen mot fattigdom, og betydningen av barnetrygden.

Vi har spurt folk hva de synes, og 68 % av befolkningen mener barnetrygden må øke. Et flertall av velgerne i alle partiene på Stortinget (unntatt MDG) mener den må øke.

Hva med det neste kravet?

Hver krone skal gå til dem som trenger det

Vi skal ikke sløse med fellesskapets midler

Vi skal være sikre på at kvaliteten er den aller beste

Vår felles velferd skal bidra til et godt arbeidsliv

Tjene folk, ikke tjene penger

Skape velferd for folk flest, ikke formuer for noen få.

Vi har spurt folk hva de synes om at eiere tar ut utbytte på velferdstjenestene våre. Og over halvparten av de spurte mener dette er galt. Selv blant velgerne i de borgerlige partiene mener flere at det er galt enn at det er riktig.

I VG i forrige uke kunne vi lese om hvordan stiftelsen Fyrlykta har mottatt nærmere en halv milliard kroner for å selge fosterhjemstjenester til barnevernet. På fem år er det offentliges kjøp av slike tjenester doblet. 

Rapporten om barnevernet

Streiken i Akasia

LO-kongressens vedtak

Sp og KrF

Hva nøler Ap med?

Høyresidens fortelling: lærerne er ikke dyktige nok.

Vår: for lite tid og oppmerksomhet.

Flertallet er enig med oss. Stort flertall synes flere lærere er viktigst.

Framtidsskolen: Mer på det enkelte barnets premisser

Det første vi da trenger, er flere lærere. Norsk skole er tilpasset en gjennomsnittselev som ikke finnes. Skolen har for få lærere og det er for lite rom til å tilpasse undervisningen. Når skolen blir for ensrettet, lærer ikke ungene det de skal, og noen unger får en skoledag der det blir vanskeligere å lykkes.

Vi jobber nå med få de andre partiene på vår norm for lærertetthet, der alle barn uansett hvilken skole de går på, skal være garantert at klassestørrelsen holdes nede. De andre partiene er ikke helt med oss ennå, men folket støtter oss. Da vi spurte folk hva de mener er viktigst av flere lærere og etter- og videreutdanning for lærere, svarte 61 % at flere lærere er viktigst. Vi mener at det må være mulig å få til begge deler, men det aller første vi nå må gjøre, er utvilsomt å sørge for flere lærere til barna våre.

Hva skjer under denne regjeringen? Andelen ufaglærte går opp, lærertettheten går ned, plasser på lærerutdanningen står ledig.

Hva vil skje under oss? Flere lærere, veiledningsordning, tillitsreform.

Vi lever i en verden preget av konflikt, fremvekst av høyreekstreme krefter og en voksende uro for hva framtiden vil bringe. I dette bildet kan det være vanskelig å se at et lite land som Norge kan spille en rolle som utgjør en forskjell. Vi er et lite land. Men vi har lange tradisjoner for å være pådrivere for verdenssamarbeidet for fred og mot masseødeleggelsesvåpen. 

Norge har vært pådriver for alle andre våpenforbud som finnes, som forbudene mot klasevåpen, landminer og biologiske våpen. Vi var også en pådriver for et atomvåpenforbud under den rødgrønne regjeringen.

Nå deltar om lag 80 % av FNs medlemsland i forhandlingene som skal starte prosessen som på sikt skal føre til utryddelse av atomvåpen. De som står utenfor og boikotter prosessen, er atomvåpenmakter som Russland, USA og Nord-Korea. Også Norge har nå valgt å stå utenfor forhandlingene. Sverige, som står utenfor NATO, er med. Vår NATO-allierte nabo Nederland er også med. Men Norge er altså ikke med. 

Vi spurte folk hva de syntes. 82 % av de spurte mener Norge bør være en pådriver i eller delta i de internasjonale forhandlingene om et atomvåpenforbud. Det gjelder også for Høyres og FrPs velgere. Men regjeringen står utenfor. 

Dersom bare et par av verdens 17 000 atomvåpen blir brukt, vil det kunne drepe millioner og føre to milliarder mennesker ut i hungersnød og flukt. Likevel står altså Norge utenfor det internasjonale samarbeidet om et forbud.

Det er viktig å bygge opp en selvstendig forsvarsevne i Norge. Men norsk deltakelse i NATOs rakettskjold er ikke løsningen. Ledende sikkerhetspolitiske eksperter peker på at et rakkettskjold ikke bare kan øke spenningen mot Russland, men også være rustningsdrivende og ineffektivt. Norsk deltagelse i NATOs rakettskjold vil ikke bidra til europeisk sikkerhet, men økt spenning. Vi burde heller øke dialogen og iverksette effektive tiltak for nedrustning og avspenning. 

Vår rolle er nå å være en spydspiss for atomnedrustning, ikke for økt spenning.

Det skal fiskes, ikke bores på Røsthavet. Også her har vi folket med oss.

En undersøkelse lagt fram av Aftenposten i mars i år, viser at stadig flere er negative til konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 43 % av respondentene er negative, mens 34 % er positive. I Nord-Norge er nesten 60 % negative. Vi skal høre på folket og jobbe for fortsatt vern av disse sårbare områdene.

Vi må kutte i våre utslipp heller enn å legge ansvaret over på andre land. Det er både rettferdig og solidarisk. Vi er i dag på utslippstoppen. En nordmann slipper ut nesten 22 ganger mer enn en person fra Bangladesh og dobbelt så mye som en svenske. 

Derfor skal vi kutte 3 millioner tonn co2 i neste fireårsperiode. Det er et absolutt krav fra SV. For se hva som skjer nå:

I går skrøt FrP-Høyre-regjeringen av at de har kuttet norske utslipp av klimagasser. Sannheten er at disse utslippskuttene er dynket i et rekordstort forbruk av palmeolje som ødelegger regnskogen. Beregninger viser at regjeringens palmeoljebruk fører til større utslipp globalt, enn de totale utslippskuttene i Norge for 2016.

Frp-Høyre regjeringen har mislyktes med å kutte de norske utslippene av klimagasser i sin stortingsperiode. Vi sier: Kast regjeringen ut av kontorene og palmeoljen ut av drivstoffet.

Økt etterspørsel av palmeolje til biodrivstoff er en av de viktigste årsakene til fortsatt ødeleggelse av regnskog og torvmyr i Sørøst-Asia. Selv palmeolje som i dag tilfredsstiller EUs bærekrafts-krav, har høyere klimagassutslipp enn fossilt drivstoff. Dette fordi økt etterspørsel i markedet bidrar til ytterligere ekspansjon av palmeoljeplantasjer inn regnskog og myrområder.

På Stortinget har SV lagt frem forslag som skal få bort palmeoljen fra norske biler. Vi trenger skikkelige utslippskutt. Ikke liksom kutt som ødelegger regnskogen og øker utslippene andre steder i verden. 

Nå skal Stortinget snart behandle Nasjonal transportplan der regjeringen legger opp til at landet skal bruke 1000 milliarder kroner på veibygging de neste årene. Det er enorme summer og vil gjøre handlingsrommet i de neste statsbudsjettene mindre. Regjeringen snakker om moderasjon og trange tider, men fører på dette feltet en politikk som kvalifiserer for luksusfellen. Dette er sløsing med framtidens og barna våre sine penger.

SV er i dag det eneste partiet på Stortinget som klarer å prioritere i nasjonal transportplan. Ingen av de andre partiene har klart å prioritere i dette som er en eneste stor galskap av motorveiutbygging. Selv om det er totalt uansvarlig, velger de altså å ødsle med penger for ikke å miste stemmer lokalt. 

Miljøet er den store taperen i nasjonal transportplan. Vi får ikke penger til å oppgradere jernbanen til Voss eller til å bygge ut Ringeriksbanen fordi det skal bygges store firefelts motorveier overalt. 

Vi har en regjering som snakker om å modernisere Norge, men som på samferdselsfeltet velger å gå baklengs inn i fremtiden. Vi vet at teknologien vil forandre transport- og samferdselssektoren totalt: Vi vil få smartere biler, raskere tog og mer samkjøring. Men regjeringen vil altså bygge firefelts motorveier til Rena og forbi Moelv. Det er ikke bare galskap, det er teknologipessimisme på sitt verste.

Våre hovedkrav er modige og tøffe. De er også fornuftige, realistiske og populære. Vi har sterke allianser i ryggen:

En samlet miljøbevegelse på miljøkravet

En samlet fagbevegelse på profittfri velferd

Alle lærerorganisasjonene, FUG og Elevorganisasjonen på lærerkravet

Hele solidaritetsbevegelsen og LO på kravet om atomvåpenforbud

Alle som bryr seg om kampen mot fattigdom på barnetrygden.

Vi vil ha makt. Vi vil ha makt til å forandre. Vi er klare til å styre Norge, da skal alle som støtter disse fem, folkelige kravene endelig bli hørt!

Om 114 dager er det valg, folkens.

Disse 114 dagene skal vi bruke til å sørge for at valgkampen blir et generaloppgjør med Forskjells-Norge. Den blå regjeringen er den økonomiske elitens regjering. Nå trengs en regjering for folk flest. 

Vi kan gjøre noe med ulikheten.

Vi kan rigge om skattesystemet - sånn at fagorganiserte og folk med små inntekter får skattelette, ikke overklassen. 

Vi kan ta kontroll over et boligmarked som har sluttet å fungere for unge og lavtlønte - bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i. 

Vi kan bekjempe arbeidsløsheten - ved å investere i nye jobber, i stedet for å vente på at markedet skal ordne opp.

Vi kan bekjempe fattigdommen - ved endelig å gjennomføre et skikkelig løft for barnetrygden, og rette opp de blå sine rå kutt mot de uføre.

Vi kan gjøre noe med vår felles velferd og framtid gjennom å ta vare på det vi eier sammen i stedet for å selge det unna. 

Vi kan gjøre noe med den offentlige fattigdommen gjennom å satse på gode skoler og lokalsykehus i stedet for å bruke småpenger på skolen og legge ned sykehustilbudet. 

Og det er akkurat det vi har tenkt til å gjøre. Om 114 dager skal vi kaste regjeringen ut av regjeringslokalene og sørge for en ny kurs for et mer rettferdig Norge.