Kjære venner, kjære alliansepartnere og støttespillere. Kjære medansvarlige for at nesten 60 % av det norske folk nå sier nei til at Norge skal melde seg inn i Den Europeiske Union!
Jeg må få takke for invitasjonen til å holde denne EU-innledninga for Bondelaget. Det er en fornøyelse, ja nesten en sann svir, å holde denne innledninga akkurat nå, i dag, 16. juni 2005. Det kunne nesten ikke vært taima (..) bedre: I dag sitter en depressiv gjeng nede i Brussel og prøver å finne ut hva som traff dem disse dagene i månedsskiftet mai-juni, i Frankrike og Nederland. Hva gikk galt? Hvorfor gjør de ikke som vi sier? Hvorfor tror de ikke på det vi forteller? Jeg synes jeg ser det for meg. "Sjokket", som Dagbladet skreik ut over hele førstesida 30.mai - etter at meningsmålingene i 2 mnd. hadde fortalt hvilken vei det kom til å gå. Du snakker om å være døv for andre signaler enn dem som bekrefter dine egne forhåndsoppfatninger! Jeg skal avlegge ja-media en visitt seinere i talen.
Det som traff dem var folket! Eller rettere sagt: Folkestyret. En hittil ukjent størrelse av uante dimensjoner og med en forferdelig kraft. Et vesen fra en annen dimensjon enn der EU-eliten tydeligvis befinner seg til daglig.
Eller hva skal man si om ei ja-side i Nederland som lager en video som sendes på TV med bilder fra 2.verdenskrig + Screbrenica + terrorangrepet i Madrid, akkompagnert av en kakafoni av hyl og redselsskrik. Beskjed: Dette er hva som kan skje om dere sier nei til grunnloven. Eller demokratiets høye beskytter, den svenske visepresidenten i EU, Margot Wahlstrøm, som under et besøk i Polen i mai mer enn antyder at vi kan få nye holocaust dersom ikke det gjenstridige folket.. Eksemplene kan mangedobles. Jeg skal bare ta med et par utsøkte i samlingen vi nå har lagt i våre filer for stadig gjenbruk og påminning om hva den europeiske ja-sida tror de kan tillate seg over egne folk når de bare er pressa nok:
Den nederlandske justisministeren erklærte før folkeavstemninga at "Europa kan få samme skjebne som Jugoslavia, ved et nei til grunnloven". Statsminister Balkende var ikke mer diplomat, der han forklarte sine tungnemme medborgere at et nei kunne "wreck sixty years of peace". Rosinen i pølsa kanskje, hadde eks-president Prodi, som erklærte at et nei (i Frankrike) ville kunne føre til "Europas sammenbrudd".
Altså: Hvorfor sitter dere her, fremdeles? Har dere sjekka hvor tilfluktsrommene er hen på hotell Hell..?
Jeg har hørt om dumme bønder, men dere tar jaggu prisen..
Overdrivelsene og skremselspropagandaen fikk motsatt effekt! Seriøse nederlandske byråer som undersøkte - i motsetning til enkelte norske medier som hadde fasiten før avstemningsresultatet forelå - hvorfor folket svarte massivt nei, kunne fortelle at den 4. viktigste årsaken til nei'et i Nederland, faktisk var ja-sidas propaganda-kampanje!
Snakk om sjølmål.
Men - vi husker det fra Norge også. I -72 og i -94. I 1994 sa NHO og Høyres Per Kr Foss at norsk næringsliv ville gå nedenom og hjem uten EU-medlemskap. Alle veit hvordan det faktisk har gått. Troverdighet skal visstnok være en viktig politisk kapital, har jeg hørt?
Vår kjære finansminister hadde nytt krutt på lager også denne gangen, for han visste noe ingen andre hadde skjønt; At nei-seieren i Frankrike skyldtes "kommunister og rasister". Altså: 55 % av det franske folk er enten kommunister og/eller rasister, eller de har latt seg lure av dem! Det er fantastisk. Er det ikke sine analytiske evner Foss hylles for, i den såkalte kritiske presse? Eller er mannen bare spissformuleringer?
Foss er fremdeles regjeringsmedlem. Da må vi kunne forvente oss noe annet, og mer verdig. Han representerer Norge. Dette er det desiderte lavmål.
For hva forteller instituttene i Nederland oss om hvorfor folk svarte nei? En undersøkelse fra Interview/NSS for TV-programmet NOVA, der folk fikk svare på hva som var de 3 viktigste grunnene, ga følgende resultat:
- Nederland mister innflytelse gjennom denne grunnloven: 54 %
- De store landene vil avgjøre EUs framtid: 52 %
- Politikerne vil ta beslutninger over hodene våre: 42 %
3 begrunnelser som handler om folkestyre, om suverenitet, om sjøråderett.
Og altså 4. Negativ kampanje fra nederlandske toppolitikere: 35 %
Men var det ikke redselen for tyrkiske muslimer da? Rasisme og fremmedfrykt? Brunt grums, parret med ekstrem nasjonalisme?
Det var det inntrykket en kunne få når en leste en del norske ja-medier i dagene etter "sjokket". De analytiske evnene forsvant visst i det bitre sorgarbeidet over dette fordømte folket som alltid legger kjelker i veien! Hvem var det som fant på dette tullet med folkeavstemninger, forresten?
Det kan jeg fortelle. Her forelå det nemlig en snedig plan, lagt opp etter den kjente dominoteorien. Rekkefølgen på landenes ratifisering var nemlig overhodet ikke lagt opp etter tilfeldigheter, men planlagt slik at de sikreste landene skulle komme først, for så å øke trykket suksessivt mot de mer gjenstridige, som var planlagt til slutt. Det var også tenkt sånn, at en del folkeavstemninger ville gi grunnloven økt legitimitet, men likevel slik at en skulle søke å unngå for mange av dem. Kun de uunngåelige pga. forfatningsmessige regler eller politisk nødvendighet (som Tsjekkia, Storbritannia, Danmark m.fl.), samt noen "bankers" ja-nasjoner som Spania, Frankrike, Nederland, Luxembourg. I alt 10, av 25. Ikke Sverige - for all del ikke Sverige..
Strategene følte seg nok sikre. I Frankrike var det 70 % ja så seint som i desember 2004. I Nederland noe liknende. Meninga var nok å kjøre dette gjennom etter spansk modell: Basuner og fanfarer, toppolitikere som ikke snakket om grunnloven, men om "vårt Europa", fotballstjerner og andre idoler som opptrådte som nyttige idioter i beste sendetid på TV, slik Zinedine Zidane lot seg bruke i Spania. Resultatet der var likevel på grensa: 70 % ja, men kun 40 % oppmøte. Det betyr at 32 % av de spanske velgerne stilte opp for "Europa". 90 % av dem sa de ikke kjente innholdet i grunnloven, og 40 % sa de aldri hadde hørt om den!
Kanskje burde alarmklokkene begynt å kime allerede i februar?
I Frankrike og Nederland ble det totalt annerledes - og mye mer likt erfaringene fra Norge -72 og -94. En sterk folkelig sentrum-venstre kampanje med røtter dypt inne i sosialdemokratiet var toneangivende, sammen med ledende intellektuelle som ikke kunne avfeies; I Frankrike er for eksempel organisasjonen Attac en mektig samfunnsfaktor, og internasjonalt gikk også føderasjonsentusiaster som Susan George imot, ut fra grunnlovsfesting av markedsliberalismen i del 3.
Det er ganske fantastisk å tenke på at bøker om EU-grunnloven lå på bestselgerlistene i Frankrike i flere uker, foran bøker som Da Vinci-koden! TV-duellene om grunnloven slo alle seerrekorder, mye høyere enn seertallene fra toppoppgjørene i Champions League!
Slikt gleder demokrater. Et folkelig engasjement. Et opplyst folk. Et folk som vil utøve sine demokratiske rettigheter. Et folk som krever svar, og ikke svada.
Er det ikke påfallende, at det er først når en sak blir behandlet slik at folket ser at deres stemme har betydning, at folket vil delta? Hva er vel vitsen ved å stemme folk inn i et parlament som er et liksom-demokrati? Hva er vel vitsen ved et EU som styres av oppnevnte toppolitikere og ukjente byråkrater, som ikke kan avsettes eller gjenvelges gjennom demokratiske prosesser?
Folk er ikke idioter!
Det er en grunnleggende regel som eliter i alle land ser ut til å måtte lære seg, om att og om att att.
Jeg må bare avlegge vårt kjære NRK en liten visitt i sakens anledning. Deres reporter åpenbarte en ganske uhemmet EU-entusiasme, noe som kom klart fram i reportasjer, valg av intervjuobjekter, vinklinger på intervjuer osv. Toppen - eller bånn - ble vel nådd selve avstemningsdagen i Frankrike, da media kunne melde om høyere deltakelse enn man hadde trodd. Kathrine Løchstøer var raskt ute med sin egen personlige fortolkning av nyheten: Dette var godt nytt for ja-sida, det måtte være Chiracs siste tale som ga dette utslaget. Håp, altså - men i hangande snøre? Vi på Nei til EUs valgvake svitsja raskt over til BBC World. Der hadde man virkelige eksperter for hånden; 2 franske valgeksperter. Begge var soleklare: Dette kunne kun styrke nei-siden. All erfaring og statistikk tydet på dette. Fasiten har vi. NRK står avkledd tilbake. Vi overveier et klageskrift til Kringkastingsrådet. Statsautorisert sorgarbeid er ikke vakkert, når du får det direkte inn i tv-ruta di!
***
Faren ved dette eksperimentet som kalles EU, er at det kan avle avmakt og apati, politikerforakt og anti-demokratiske stemninger. Som han sa, den britiske forfatteren av "Stalingrad", da Margot Wahlstrøm var ute med sine holocaustadvarsler ved et nei; "Hun har ingenting lært av historien. Det er mangel på demokrati som er den største trusselen mot fred".
Derfor, mine venner, er ikke EU noe fredsprosjekt. Derfor er ikke EU svaret på framtidas drømmer for Europa. Derfor er ikke EU noe å trakte etter for Norge. Fordi EU ikke er, og ikke kan være, demokratisk. Det er for stort. Det er for fjernt. Det er umulig med en felles, kritisk offentlighet. Det er i bunn og grunn en tumleplass for den politiske eliten og storkapitalen, og et mekka for allehånde lobbyister og profesjonelle påvirkere. Langt og lenger enn langt unna bonden på Jæren, småbrukeren på Senja, husmora på Skedsmo eller kontoristen i Oslo.
Dette er vår grunnleggende kritikk av EU. Det er vårt hovedargument for hvorfor Norge aldri bør bli medlem av den europeiske union; Fordi vi er et stolt folk her oppe i nord, vant til å klare oss sjøl, vant til å bestemme over oss sjøl - uten adel og fyrster, enten de heter svenskekonger, EU-kommisjonærer eller annet storfint folk som nok i våre dager kunne tenke seg å rå over norsk fisk, olje og gass, mot å slenge til oss 2 % innflytelse i deres besluttende organer.
Apropos fyrster. En variant av dette er jo tåkefyrster. La meg fortelle dere om Jan Petersen. Han er norsk utenriksminister. Dere visste det?
Jeg var i debatt med ham og Torbjørn Jagland om 1905 og EU her i vinter, i TV-programmet "Brød og sirkus". Det kan kanskje høres landbruksaktig ut, men det er mest Knut Olsen.
Nåja. I programmet utfordra jeg Petersen til å forta en norsk, offisiell oversettelse av grunnloven (eller "traktaten" som tåkefyrsten foretrekker å kalle hybriden). På gangen etter sending grep jeg fatt i ham, og forsøkte å ta en litt uformell tone: "Du, Jan, dette med oversettelse - det må da kunne la seg enkelt ordne"?
Han så på meg, og sa: "Men det er vel ingen som virkelig LESER sånt som det der"?
Jeg ble helt satt ut, jeg.
Og så fortsetter han: "Jeg husker i 1994, da hu derre Lahnstein bestandig satt og vifta med den derre Roma-traktaten (det var Maastricht-avtalen..). Så fant jeg meg en sånn jeg også, klistra inn noen gule lapper så den så brukt ut, og vifta jeg også. Men jeg LESTE den jo aldri."...!
Er det rart vi vinner?
Etterspill: Nei til EU har gått sammen med Europabevegelsen og bedt i brevs form om en slik oversettelse av det mest omdiskuterte dokumentet i Europa. Men nei, et formelt svar, der henvisninger til at det ikke har "vært praksis siden 1994 å oversette EUs traktater" (sorg, sorg..) og en liten finte; Grunnlovsteksten foreligger på både danske, svensk og engelsk.. Så da så. Gå til utlandet om dere vil ha kunnskap og informasjon.
Nei til EU er en kunnskapsorganisasjon. Vi produserer kunnskap, og informasjon. Vi har bygget opp et kompetent mannskap både blant ledelsen og blant ansatte som KAN EU. Vi har etter hvert et godt utbygd fylkessekretærkorps i de fleste fylker, sjøl om noe gjenstår. Vi verver stadig flere nye medlemmer, og har godt håp om å nå ny rekord siden 1994 med 30.000 medlemmer. Vi er å regne med som en som en maktfaktor i norsk politikk mht. EU-saken, "alle sakers mor", som min nestleder Jo Stein Moen kaller den.
Stortingsvalget er vår hovedsak i år. For ordens skyld: Nei til EU tar ikke stilling for eller imot noe parti eller noe regjeringsalternativ! Vår agenda er å få flest mulig EU-motstandere på Tinget. Ved siden av dette, har vi valgt å legge opp et eget program for feiring av 1905. Feiring. Ikke markering. Feiring. Vi gjør dette på mange måter - for eksempel skal jeg lørdag til Nord-Østerdal for å foredra om 1905 - 2005: Historiske paralleller, på et gedigent kultur- og ungdomsarrangement, sammen med bl.a. Ola Jonsmoen og Gatas Parlament. Det svinger av feiringa, folkens!
I den forbindelse har jeg lyst til å bedrive en smule PR fra denne talerstolen.
Her (..) ser dere Nei til EUs årbok for 2005. Den handler om Unionsoppløsninga. Om folkestyrets framvekst. Om et sjølstendig utenriksvesen, og en sjølstendig utenrikspolitikk. Om kvinnenes del i historia om 1905. Og om EU. Alt henger sammen med alt..
Jeg ber dere: Oppsøk Nei til EUs stand utafor landsmøtesalen. Der kan dere få kjøpt, eller bestilt, boka for 195 kroner. Kjøp gjerne flere: Dette er folkeopplysning! Kjenner dere for eksempel historia om hvordan det norske miljøet i USA reagerte på, og handlet overfor den amerikanske presidenten, i 1905 slik at USA ble det 3. landet som anerkjente Norge som suveren nasjon? Det kan dere lese om, sammen med mye annet. En utmerket gavebok til familie, venner og kjente. Og så styrker dere Nei til EUs økonomi med det samme. 3 fluer i samme smekken, så å si.
Jeg har lest talen til Bondelagets leder med stor interesse. Jeg har lest deres årsmelding, og det foreliggende forslag til prinsipprogram. Jeg kan ikke skjønne annet enn at Nei til EU og Norges Bondelag er "brødre og søstre i ånden". Men i tillegg er Nei til EU så heldige at vi i vår ledelse har folk med bakgrunn i hele 7 partier; SP, SV, AP, V, KrF, RV og KP. I tillegg utgjøres nei-alliansen av en rekke organisasjoner, som Fagforbundet, Mållaget, Norges Bygdekvinnelag, Natur og Ungdom, Bondelaget og mange flere. Denne politiske og organisasjonsmessige bredden er Nei til EUs unike kapital, sammen med våre mange medlemmer.
*****
Er EU-kampen vunnet? Kan vi ta det med ro ei stund, etter nei-seirene i Frankrike og Nederland, etter at KrF blokkerte 2 folkeavstemninger på sitt landsmøte, Venstre besto som nei-parti, begge regjeringsalternativer har en innebygget sjølsmordsparagraf på EU-saken, og meningsmålingene har snudd?
Jeg medgir at det er godt med medvind. Og det er mye av den. Men plutselig kan det reise seg en brottsjø; Meningsmålinger kan skifte, AP og/eller Høyre kan velge EU framfor regjering, EU kan finne en vei ut av krisa. Erna sier 2007, for da håper hun på drahjelp fra en evt. ny ja-regjering på Island, litt Romania og Bulgaria-sug og et EU i ship-shape. Få tror vel på 007 Solberg - with licence to kill her own government. Men det som uansett er sikkert: Dersom vi nå legger oss i Tornerose-stilling, så kan meningsmålingene igjen skifte. For når det ikke er debatt og motforstillinger, eier ja-media hele virkelighetsforståelsen aleine. Og det har de vært klare på, ja-strategene, at det som virkelig kan gi grunnlag for en ny EU-søknad, er et varig forsprang i opinionen. Et tredje nederlag er derimot selve marerittet for unionsaktivistene.
Altså må noen gjøre jobben med å spre motargumenter og motanalyser i opinionen. Noen må organisere EU-motstanden og holde den i beredskap. Noen må trykke på enhver regjering og grave fram informasjon og alternative opplysninger. Noen må være der, ute blant folk, over hagegjerdene, i familieselskapene og i kantina på arbeidsplassene og imøtegå mytene og usannhetene som spres.
Noen. Det er oss i Nei til EU - med god hjelp av blant annet dere.
Vi skal jobbe for at det aldri blir sendt noen tredje EU-søknad fra en norsk regjering. Vi skal i første omgang sikre flest mulig nei-folk på Stortinget, gjennom den store nei-dugnaden i august, der 1,6 millioner aviser skal spres. Fylkesvise aviser, der svarene fra aktuelle stortingskandidater på 5 EU-relaterte spørsmål blir presentert. Våre undersøkelser, som til dels er forhåndspresentert i Nationen, viser at vi kan være så lite som 9 representanter unna å skaffe et mulig blokkerende flertall av stortingsrepresentanter som ikke vil sende noen slik søknad i neste periode! Og da har hele 60 svart vet ikke eller usikre, mens kun 31 sier de er for en slik søknad. Så jobben er klar, men den må gjøres!
Men om det nå så gæli skulle bli, at en slik søknad blir sendt og det norske folk igjen skal gjennom en EU-kamp og ei folkeavstemning, da sier vi: Vi skal være klar. Alle gode ting er nemlig tre. Og jeg sier som Ungdom mot EU: Vi taper aldri!
VIRKSOMME ORD