Gode partivenner, kjære landsmøte!
God morgen alle sammen og takk for i går. Dagen gav mye å tenke på. Vi husker fortsatt jenta på sparken med Jens i Mehamn. Hun som drømte om å bli popstjerne og TV-kjendis. Men, hun sa noe mer, noe klokt til oss: Alle skulle få lov å bli det de ønsker seg.
Jeg tror alle har en drøm om å bli noe. Være en del av noe. Være inkludert. Å bli popstjerne er for de få. Men det alle i vårt land med rett og rimelighet må kunne drømme om, er å få en jobb. Et arbeid å gå til.
"Arbeid til alle er jobb nr. 1" og "Hele folket i arbeid" er uttrykk for at Arbeiderpartiet har hatt kampen for arbeid som vårt varemerke. Vårt adelsmerke, så å si. Slik har det vært fra partiet ble dannet i 1887.
For dagens regjering synes ikke arbeid å stå høyt på dagsorden. Der står skattelettelser til dem som har mest fra før øverst. Selv om det er om lag 100.000 arbeidsledige i Norge. Selv om det er blitt flere som er støtt ut av arbeidslivet siden Bondevik tok over.
Høyre og Regjeringen er svært fornøyd med utviklingen i norsk økonomi. "Nu går alt så meget bedre", sier de. De tar villig æren for lav rente, men tar ikke ansvar for det som går galt:
- Antall registrerte arbeidsledige er økt med ca. 30.000 personer fra oktober 2001 til 89.000 i mars 2005.
- Antall uføretrygdede er økt med 25.521 personer fra desember 2001 til 310.884 i desember 2004.
- Antall personer med attføringspenger er økt med 29.030 personer fra november 2001 til 67.013 i februar 2005.
- Antall personer med rehabiliteringspenger er økt med 11.234 fra november 2001 til 50.624 i desember 2004.
I sum er det altså blitt om lag 100.000 flere personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet under Bondevik-regjeringen. La meg legge til at de siste tallene fra Aetat viser at ledigheten øker innen yrker som er knyttet til helse- og omsorgsarbeid, det vil si typiske kvinneyrker.
I fjor var det cirka 700.000 personer i yrkesaktiv alder som helt eller delvis stod utenfor arbeidslivet og mottok ytelser fra det offentlige på grunn av sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer.
Hører dere noen i Høyre eller resten av Regjeringen som bryr seg med dette? Denne situasjonen er et ikke-tema for de som sitter med ansvaret i dag. Per Kristian Foss renner over av selvtilfredshet, og jeg har ennå ikke hørt ham, uten å bli presset til det, nevne disse utfordringene. Dette er en utvikling vi må gjøre alt for å snu.
Regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov vil forsterke denne utviklingen. Får regjeringen i vår, ved hjelp av Frp, vedtatt økt adgang til midlertidige ansettelser og andre anslag mot arbeidstakernes rettigheter, vil vi med et nytt flertall etter valget omgjøre vedtakene.
Det trengs en ny solidaritet. Det trengs en ny regjering som vil inkludere og ikke ekskludere stadig flere.
Gode partivenner,
"Demokrati og likestilling" var vårt slagord i 73-valgkampen, og dette er ennå et aktuelt tema. Over 30 år med likestillingskamp har langt fra ført oss i mål. I Norge har vi fortsatt et kjønnsdelt arbeidsmarked:
- Kvinner og menn velger fortsatt tradisjonelle yrker.
- Det er i typiske kvinneyrker at deltid brukes i omfattende grad.
- Vi kvinner har mer omsorgspermisjoner enn menn.
- Vi kvinner gjør fortsatt mest i heimen.
- Vi kvinner har lavere lønn enn menn, både i gjennomsnitt og i sammenlignbare yrker.
- Dette fører igjen til at kvinner får lavere pensjon enn menn.
Vi er altså slett ikke så likestilte som vi tror her i Norge. Mangel på likestilling i arbeidslivet må først og fremst løses gjennom kamp for likelønn og mot ufrivillig deltid.
Nå arbeider vi med utforming av framtidas folketrygd. Landsmøtet skal gjøre viktige vedtak om pensjon på søndag. Rettferdig fordeling i folketrygden er meget viktig for oss. På en rekke områder er Regjeringens forslag uakseptable. Det er Arbeiderpartiet som må sikre en bedre kvinneprofil og en bedre fordelingsprofil i folketrygden. Dette er fullt mulig, også i et opptjeningssystem som stimulerer oss til å jobbe. Jeg er sikker på at Arbeiderpartiet, i godt samarbeid med LO, kan finne fram til gode løsninger også på dette området.
Regjeringen og Fremskrittspartiet har vedtatt omfattende skattelettelser i denne perioden. Det må ikke herske noe tvil om at det er velstående menn som har nytt mest godt av disse skattelettelsene. De aller fleste kvinner har fått fint lite. Fordi vi tjener mindre. Fordi vi har lavere formue. Fordi vi mottar mindre aksjeutbytte enn menn.
Nå trenger landet en regjering som vil kjempe for likestilling på alle samfunnsområder!
Gode partivenner,
De siste åra har det blitt flere fattige og arbeidsledige i Norge. Samtidig har det blitt flere meget rike mennesker i Norge. Noe av årsaken til denne utviklingen kan vi tillegge politikken til Regjeringen, men ikke alt.
La meg nevne ett eksempel på at Regjeringens bevisste politikk fører til større økonomiske problemer for mange: I sitt forslag til statsbudsjett 2003 foreslo Bondevik-regjeringen 355 millioner kroner til tiltak mot fattigdom. Det var bra, og fikk støtte fra Arbeiderpartiet. Men, samtidig foreslo Regjeringen å stramme inn arbeidsledighetstrygden med til sammen to milliarder kroner. Da framstår Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom som temmelig puslete. Da framstår Regjeringens såkalte fattigdomsbekjempelse som å ta fra de nest fattigste og gi til de aller fattigste. Dette er ett eksempel på at Regjeringen gir med den ene hånda, men tar tilbake mye mer med den andre.
Nå trenger landet en regjering som bekjemper sosial ulikhet og fattigdom med begge hender!
Gode partivenner,
"By og land, hand i hand" har også vært et viktig slagord for oss. Den gang nærings- og distriktspolitikken gikk hand i hand, bygde vi bedrifter og arbeidsplasser basert på våre ressurser, enten det var fisk, vannkraft eller olje og gass. Det var før Høyres filosofi om næringsnøytralitet ble rådende. Det var før næringsministerens verktøykasse var tom! Det var før næringspolitikken fulgte Doris Day-doktrinen; "Det som skjer, det skjer."
For at det konkurranseutsatte næringslivet vårt skal lykkes, må vi selvsagt holde orden i økonomien. Men landet trenger også en regjering med en aktiv næringspolitikk, som gjør at vi får hjula i gang der de står stille. Gjennom å bruke statlige virkemidler og et aktivt statlig eierskap, gjennom partnerskap mellom private og offentlige aktører.
Norge er rikt på ressurser, men nå føres det ikke en aktiv politikk for å skape verdier basert på disse. Dette landsmøtet kommer til å vedta en omfattende politikk for satsing langs kysten. Det vil bli lagt merke til.
Dette er den sterkeste og mest helhetlige satsingen på kyst- og fiskeripolitikk som er presentert fra noe parti. Arbeiderpartiet vil gjøre kysten til en drivkraft for nasjonal verdiskaping med særlig satsing på fiskeri, maritim virksomhet, petroleum og reiseliv.
Vi åpner for en sterkere politisk styring for å sikre arbeidsplassene i kystsamfunnene, men uten å flytte kvoter mellom fartøy og regioner. Vi åpner også for å øke det regionale nivåets rolle i fiskeriforvaltningen, men uten å innføre egne regionale kvoter.
Arbeiderpartiet foreslår en nasjonal strategi for utvikling av fiskerinæringen som bygger på vårt fortrinn med tilgang til fersk fisk av høy kvalitet. Vi legger opp til et program for fornyelse av kystfiskeflåten og en satsing på oppdrett av nye fiskearter.
Gode partivenner,
Til sammen vil dette være satsinger som gir utviklingen langs kysten et løft.
Avslutningsvis vil jeg tilbake til filmen med jenta på kaia. Det vi gjør har betydning for hennes framtid. Mitt håp er at det også om 10-20 år går småjenter på kaia i Mehamn og synger "Sommerfugl i vinterland".
VIRKSOMME ORD