Vilje og evne til å styre omstillingen

Et samfunn i utvikling er et samfunn som også viser evne og vilje til omstilling.

Et velferdssamfunn er et samfunn som viser vilje og har evne til å styre omstillingen. Også i årene fremover vil vi stå overfor omstillingsoppgaver i vårt næringsliv.

Dette vil kreve strek innsats i arbeidsmarkedspolitikken og ikke minst i distriktspolitikken.

Jeg tror alle forstår og aksepterer nødvendigheten av at det skjer omstillinger i samfunnet, mellom næringer og innen de enkelte næringer. Men samtidig må vi vinne forståelse for at belastningen med slike nødvendige omstilinger ikke skal veltes over på enkelte distrikter eller enkelte grupper i samfunnet, alle må vi vise vilje til å sikre trygghet og inntekt for de arbeidstakere som må skrifte jobb.

Problemer, også i vårt samfunn, er at utviklingen bærer i seg krefter som vi ikke ønsker skal styre utviklingen upåvirket. Uten en aktiv styring av næringsutviklingen vil vi stå overfor distriktsproblemer. Uten en aktiv medvirkning fra myndighetenes side, både lokale og sentrale myndigheter, vil strukturelle endringer kunne ramme grupper og distrikter urimelig sterkt. Lied-utvalgets innstilling har nettopp fått dette frem. Innstillingen viser at hvis vi ikke setter inn den nødvendige styring vil vi få større distriktsmessige forskyvninger enn vi kan akseptere.

Regjeringen vil bevare hovedmønsteret i bosettingen. Dette kan vi bare klare ved en bedre geografisk spredning av industri og annen virksomhet. Derfor er det etter Regjeringens mening nødvendig å aktivisere distriktspolitikken. Virkemidlene må gjøres mer effektive, mer treffsikre.

Vi vil øke innsatsen av midler og faglige ressurser til å oppsøke og bearbeide ideer, produksjonsplaner og markedsundersøkelser til fordel for etablering og drift i distriktene.

En aktiv næringspolitikk må være en politikk for hele landet.