Gode KrF-venner!
Mange menneskeliv gikk tapt i terrorangrepet i Algerie forrige uke. Arbeidere fra en rekke land ble offer for bestialske mordere.
I går mottok vi med dyp sorg budskapet om at tre Statoilansatte er bekreftet drept. Våre tanker og bønner er med de pårørende som nå har fått visshet om det de fryktet mest, og de pårørende som fortsatt lever i uvisshet.
I møte med terroraksjonen har vi opplevd en samlet nasjon som viser omsorg. Statoil, regjeringen, de mange representanter fra berørte etater - de fortjener alle en stor takk for sin innsats.
Statsministeren redegjorde onsdag i Stortinget, om terroraksjonen i Algerie. Hendelsen reiser flere sikkerhetspolitiske problemstillinger for oss - som trenger svar.
Vi må drøfte hvordan vi kan hjelpe selskap i utlandet for å sette dem bedre i stand til å håndtere skiftende trusselbilder. Det er klokt av Statoil å gjennomgå sine risikoutsatte engasjement. Staten som eier av Statoil har også et ansvar.
Ved at vi så direkte har blitt rammet av terroraksjonen i Algerie, har vi også fått illustrert hvordan trusler mot sikkerheten i andre deler av verden også kan ramme oss. Internasjonal terrorisme er en trussel mot oss alle og må motarbeides i fellesskap.
Da må vi tenke helhetlig og langsiktig.
Jeg sa i Stortinget onsdag at militære midler er nødvendig mot militære fiender, men at våpen alene er ikke nok. Det er uholdbart å tro at du kan bombe bort terrortrusselen i Afrika eller Afghanistan. Det burde vi alle ha lært av de siste tiårs erfaringer.
Det trengs en langsiktig og samordnet innsats av etterretningsarbeid for å spore opp terrorister, politisamarbeid over landegrensene, statsbygging og samfunnsutvikling.
Kapasiteten til å sikre lov og orden innen rettsstatens rammer må bygges opp i landene selv. Da trengs legitime og demokratiske regjeringer som det internasjonale samfunn kan samarbeide med.
Og vi kan gi bistand til å løse opp i konflikter og sosiale og kulturelle forhold som gir terrorismen og opprøret grobunn. Slike endringer er ikke er gjort på et år eller to, snarere er det et generasjonsprosjekt.
Militant, jihadistisk islamisme er en farlig ideologi. Den setter terrorisme i system. Den misbruker religion i rettferdiggjøringen av forkastelige handlinger. Dette kan ikke unnskyldes, det må motarbeides konsekvent og aktivt.
Hvilke bidrag Norge kan og bør bidra med i en helhetlig terrorforebyggelse, får vi komme tilbake til. Jeg har for KrFs del varslet at vi stiller oss kritisk avventede til norsk involvering i en operasjon i Mali, slik saken står i dag.
Kloke beslutninger krever gode forberedelser. Vi må forelegges et nødvendig beslutningsgrunnlag før vi tar stilling til det.
Kjære lokallagslederkonferanse!
Terrorangrepet i Algerie var en brutal måte å bli påminnet om at vi i landet vårt er, og har alltid vært internasjonalt orienterte. Norge har i dag interesser i stadig større deler av verden.
Vår kjære KrF-statsminister Lars Korvald er kjent for sine ord om at «Norge er et lite land i verden».
Det er fremdeles sant.
Men, i en kronikk for litt tid tilbake sa Ulf Sverdrup, som er direktør ved NUPI, Norsk utenrikspolitisk institutt, at Norge er en liten stat, men at vi nå samtidig er i ferd med å skifte ham. Han illustrerte dette ved å fremvise rangeringen av Norge etter noen sentrale dimensjoner. Blant verdens land er Norge nummer
- 118 etter befolkningsstørrelse.
- 68 etter landareal, men mye større om vi inkluderer havområdene.
- 27 etter militære utgifter.
- 24 på listen over verdens største økonomier. Fire plasser unna å kvalifisere for G20-medlemskap.
- 9 blant verdens største bistandsgivere, i absolutte tall.
- 7 blant bidragsytere til FN, i absolutte tall.
- 5 blant verdens største oljeeksportører.
- 2 blant verdens største gasseksportører.
- 1 Statens pensjonsfond utland (NBIM) er største enkelteier av aksjer i verden.
NUPI-direktøren skrev om vår utenrikspolitiske rolle i lys av vår rikdom, med tittelen "Rike land - hva nå?". Et slikt spørsmål er godt også hvis det rettes mot det innenrikspolitiske.
Kjære lokallagslederkonferanse!
Om sju og en halv måned er det stortingsvalg.
Vi stiller!
I september i fjor avsluttet vi en lang og grundig prosess i partiet. Da gjorde landsstyret sitt enstemmige samarbeidsvedtak.
Norge trenger en ny regjering.
Dette vedtaket har velgerne fått med seg.
Velgerne har fått med at KrF vil være en løsning for et regjeringsskifte.
De har skjønt at vi takker nei til fire nye år på tribuneplass, slik de rødgrønne har tilbudt oss.
Det kan til og med se ut som om velgerne setter pris på vår avklaring.
I hvert fall opplever vi meningsmålinger som tilsier at vi har fremgang siden vi gjorde vårt samarbeidsvedtak. Gjennomsnittet av meningsmålingene nå tilsier at KrF pr. i dag har opp mot 6% oppslutning.
For de av oss som har vært med en stund, vet vi at dette ikke er enestående høye tall. Medvinden kan gjerne øke i styrke utover i valgåret.
Men nå kjenner vi på oss at vi kan snu trenden! Vi tror at pilene på nytt skal peke oppover for KrF!
Vårt mål er et KrF med styrke og innflytelse!
Vårt mål er å bli en valgvinner i 2013!
Vår beskjed til velgerne er:
Den rødgrønne regjeringen har feil kurs i viktige saker.
Om du vil ha ny regjering, og har hjertet ditt nærmere sentrum enn til høyre, da må du stemme KrF.
KrF er noe helt for oss selv. Heldigvis. Vår ideologiske himmel er unik. Ellers kunne vi engasjert oss i andre partier. Vi utgjør en tydelig forskjell.
Vår kristendemokratiske ideologi skiller seg fra politisk populisme. Den skiller seg fra venstresidens kollektivisme. Den skiller seg fra høyresidens individualistiske liberalisme.
Vi tilbyr velgerne vår kristendemokratiske sentrumspolitikk, med grunnlag i et kristent menneskesyn, nestekjærlighet og forvalteransvar.
Den vil vi jobbe for. Det går vi til valg på!
Hvis velgerne bidrar til et KrF med styrke og innflytelse i 2013;
Da skal de få et parti som kjemper for en eldreomsorg der behovet til den enkelte skal ivaretas. Verdighet i eldreomsorgen, sier KrF!
Helseministeren sier at han ikke synes ordet "eldreomsorg" er dekkende. Han vil heller snakke om "omsorg for den enkelte, uavhengig av alder, tilpasset den enkeltes behov og ressurser". Jeg håper virkelig ikke det er et forsøk på å dreie oppmerksomheten vekk fra de betydelige utfordringene i eldreomsorgen.
Det er gledelig at stadig flere eldre lever et trygt og aktivt liv. Men pleie og omsorgsbehovene for eldre reduseres ikke i årene som kommer. Behovene vil øke.
Et trygt og aktivt eldreliv klarer de trygge og aktive eldre å leve selv.
Et trygt og aktivt eldreliv blir levd og skapt i lokalsamfunnene, i det frivillige Norge.
Jeg er redd for at når helseministeren ikke vil bruke ordet eldreomsorg, i sin iver etter å understreke at mange eldre ikke er pleietrengende, så oppnår han det motsatte av hva han ønsker seg. Når han ikke vil bruke ordet eldreomsorg, etterlater han et inntrykk av ordet eldreomsorg er negativt ladet.
Ordet eldreomsorg skal ikke være noe negativt. Ordet eldreomsorg er og skal være noe positivt!
Et KrF med styrke og innflytelse vil trykke på for at ord blir handling i eldreomsorgen. Behovene til den enkelte må ivaretas!
Hvis velgerne bidrar til et KrF med styrke og innflytelse ved stortingsvalget 2013, får de et parti som vil kjempe for å stoppe reisen mot sorteringssamfunnet. De skal få et parti som vil kjempe for et samfunn med plass til alle!
Kampsakene er mange.
AP og SV vil ha tidlig ultralyd for alle gravide i uke 12.
Det gir ingen helseeffekt, men vil føre til at færre barn med funksjonshemninger blir født.
Skal det åpnes for assistert befruktning med eggdonasjon, og også assistert befruktning til enslige? Det hele begrunnet med voksnes rettigheter?
Skal vi legge til rette for bruk av surrogati?
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet synes det er en dårlig ide. Da Dagsrevyen 11. januar satte søkelys på at direktoratet advarer mot å lempe på regelverket, og sier det er likhetstrekk mellom surrogati og menneskehandel, ba de også Øyvind Håbrekke om å komme i studio:
(Klipp med Øyvind Håbrekke fra Dagsreyven 11. januar)
Paradokset i spørsmålet om surrogati er nå at India strammer til, mens den norske rødgrønne regjeringen slipper opp!
Det er noen fellesnevnere for sakene vi snakker om.
Er det slik at fordi muligheter finnes, så skal vi utnytte de?
Er det slik at fordi noe er tillatt i utlandet, så må vi tillate det også i Norge?
Skal staten aktivt legge til rette for at barn kommer til verden under betingelser hvor de ikke kjenner sitt eget opphav?
Man trenger ikke ha sett på «Tore på sporet» eller «Hvem tror du at du er», for å se problemstillingene reise seg. Men det kan godt hende det hjelper.
Kjære KrF´ere; det er ikke gammeldags å si, som FNs barnekonvensjon, at barn har rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.
Det er ikke gammeldags å si at barn har rett til å vite hvem de er og hvor de kommer fra.
Vi anerkjenner at folk har et behov for identitet og tilhørighet. Dette er i pakt med vår tid!
Et KrF med styrke og innflytelse i 2013 vil ikke minst gi landet en regjering som vil legge til rette for familienes ulike behov, ikke prøve å styre familiene.
Hvis KrF kommer i regjeringsposisjon etter valget - så skal familiene raskt merke forskjell.
Dagens småbarnsfamilier har bedre permisjons og støtteordninger enn noen gang. Men hva mangler de?
Fleksibilitet.
De rødgrønne tilbyr ferdigsydde opplegg. De rødgrønne gir familiene lite frihet til å velge selv.
For det første - en anstendig foreldrepermisjon kan ikke bare gis til de som har hatt tilknytning til arbeidslivet i minst 6 av siste 10 måneder før fødsel. Også mødrene som ikke har hatt det, som for eksempel studenter, fortjener en anstendig foreldrepermisjon. I dag får de 35.200 kroner.
For det andre - når barnet nærmer seg et år - så melder usikkerheten og spørsmålene seg for mange småbarnsfamilier.
Når får vi barnehageplass?
Må vi be om barnehageplass så snart som mulig?
Vil det være bedre for vårt lille barn å ha litt mer tid hjemme før det begynner i barnehagen?
Tør vi å vente litt med å søke opptak til barnehage?
Tusenvis av foreldre stiller seg slike spørsmål akkurat nå.
Familier har ulike behov og ulike ønsker. KrF vil gi dem mer fleksibilitet til å gjøre det som passer dem best.
Derfor vil vi ha minst to barnehageopptak i året. I dag er det bare ett.
Derfor vil vi ha fortsatt og styrket kontantstøtte. - Det er mange som kunne tenkt seg å bruke i noen måneder - hvis de visste at de ikke bare har en mulighet pr. år til å få barnehageplass til sitt barn.
Men KrF ønsker ikke at noen skal velge kontantstøtte fordi de synes kvaliteten i barnehagen er for dårlig!
Vi må derfor sikre et trygt og godt barnehagetilbud. Hvis det ikke er nok voksne pr barn i en barnehage, er det ingen som har det bra.
Barna opplever ikke trygghet og god omsorg, de ansatte befinner seg i en vanskelig situasjon, foreldrene har ikke nok trygge fang å overlate barna sine til.
Derfor er det så viktig at vi ser nærmere på kvaliteten og innholdet i barnehagetilbudet. Derfor, av hensyn til barnas trygghet og utvikling, mener vi at tiden nå er inne for å etablere en bemanningsnorm i barnehagene.
Vi vil gå inn for at Stortinget vedtar en bemanningsnorm når stortingsmeldingen om barnehagene behandles i vår.
Hvilket nivå normen skal ligge på må vurderes nærmere når barnehagesituasjonen behandles i sin helhet i Stortinget.
Men et minimum må være i tråd med Barnehagelovutvalgets anbefaling om at antall ansatt pr barn er 1:3 for barn under 3 år, og 1:6 for barn over 3 år.
Kjære KrF`ere!
Familiene trenger et hverdagsløft.
Fordi småbarnsfamiliene har ulike behov.
Fordi de har ulik hverdag.
Fordi de vet best selv.
KrF i regjering vil gjenreise familiepolitikken!
Stålsettutvalget la frem sin innstilling «Det livssynsåpne samfunn» tidligere i januar. De lanserte en rekke prinsipper og forslag. Selv om vi er uenige i flere av forslagene, er det veldig positivt at vi nå har en mulighet til bred drøfting av religionens plass i samfunnet. Retten til å tro gjelder alle.
La meg nevne utvalgets gode prinsipp nr. 8: «Alle bør akseptere å bli eksponert for andres tros- og livssynspraksis i det offentlige rom»
Men når ulike hensyn skal avveies, glir utvalgets flertall for langt i retning av sekularisme - også der det finnes andre løsninger som både ivaretar Norges kristne og humanistiske arv og minoritetenes rettigheter.
En nasjons forankring i en religion, for Norges del, Kristendommen, er ikke i motstrid til at det er mulig å være fullt ut jøde, hindu, muslim eller ateist i det norske samfunnet.
Få har formulert det bedre enn Hadia Tajik, vår kulturminister og muslim fra Rogaland: «Når folk sier til meg at det er ok at jeg har en tro, bare jeg ikke prøver å dytte den på dem, pleier jeg å si at det er ok at folk er sekulære, bare de ikke dytter sin sekularisme over på meg.»
Det verdinøytrale finnes ikke. Sekularismen er gårsdagens svar.
KrF mener Stålsett-utvalgets flertall undervurderer kirken og kristendommens betydning for Norges og Europas historiske kulturarv.
Derfor har vi gjort det helt klart at vi ikke støtter utvalgets flertall i at forankringen til kristendommen i grunnloven og skolens formålsparagraf må bort.
Vi har også gjort det klart at vi ikke ønsker å frata Kirken vigselsrett. Det er en ordning som fungerer godt. KrF mener at å frata Kirken dette, bare vil skape problemer for folk og mer statlig byråkrati. Kirken selv har heller ikke bedt om å bli fratatt denne retten.
Det er helt sikkert delte meninger om noen av utvalgets forslag også i KrF. Det ville være pussig hvis alle i KrF er skjønt enige om alt i en slik omfattende innstilling.
Jeg ser frem til debatten - også den interne.
En skikkelig kunnskapsskole må grundig og skikkelig behandle røttene og forankringen Norge har i kristen tradisjon.
Elevene fortjener å få kunnskap om hva som gjennom 1000 år har formet vårt samfunn. Kjennskapen til det kristne kulturgrunnlaget er en nøkkel for dem til å forstå norsk og europeisk kultur og tradisjon i dag, og orientere seg i det norske samfunnet i dag. Det gir identitet og tilhørighet, kompass og forankring.
Derfor er det så trist at de rødgrønne gjort RLE-faget valgfritt i lærerutdanningen.
Derfor er det så trist at de rødgrønne har redusert kristendommens andel av RLE-faget til en tredjedel.
De rødgrønne har vært mer opptatt av å få flere timer inn i den norske skolen enn å få enda flere og mer kompetente lærere.
Vi må øke kvaliteten i de timene man allerede har. Og vi trenger nå en ny regjering med økt forståelse for kristendommens betydning, for enkeltmennesker og samfunn!
I sykehusene har helsepersonell rett til å reservere seg fra å delta i forbindelse med abortinngrep. KrF mener denne retten fortsatt også må gjelde for fastleger, når de blir satt på valg om de skal henvise til abort mot deres overbevisning.
Dette er ikke et spørsmål om pasienters rettigheter. De skal ivaretas, enten man er enig eller uenig i selve loven.
Vi for vår del ser gjerne at et eget utvalg kan settes ned. Et slikt utvalg bør får anledning til etablere et godt rammeverk, som ivaretar både kvinnene og fastlegene sin samvittighet i disse sakene.
Arbeiderpartiet og de rødgrønne, som i et rundskriv i 2011 satte foten ned for en praksis som hadde fungert godt i årevis, er trolig ikke villig til det. Men jeg forventer mer av Høyre i en slik sak.
Det har overrasket oss at Høyre deler Arbeiderpartiets synspunkter i denne saken. Et Høyre som ensretter og ikke respekterer mindretallssynspunkter er et ukjent Høyre. Det er så overraskende at jeg vil hilse og si at det ikke er noen skam å snu. Jeg legger derfor inn en reservasjon på at Høyre kommer på bedre tanker snarest, og senest etter valget.
Om snaue to uker skal finansminister Sigbjørn Johnsen fortelle om hvordan han mener det vil gå med Norge det neste halve århundret, hvilke utviklingsmuligheter han ser for landet. Intet mindre. Da legger regjeringen frem perspektivmeldingen.
Hvordan går det med de offentlige finansene? Med velferdsordningene? Med inntektsfordelingen? Kan vi opprettholde ordningene vi har? Kan vi fortsette med å styrke dem?
Norge har et sjeldent godt utgangspunkt.
Men selv om vi som nasjon de senere år har fått titalls milliarder mer til disposisjon for hvert år som har gått, så har vi ikke en ubegrenset handlefrihet.
Vårt rike land vil stå foran krevende prioriteringer.
Det er slik at rikdommen i seg selv faktisk gir noen utfordringer som er spesielle for oss. Blant annet fordi vi gjennom en god del år har gjort det godt økonomisk, samtidig som land rundt oss sliter.
Sysselsettingspolitikken er et slikt område. Tallet på sysselsatte er rekordhøyt. Men LO og andre påpeker at dette i stor grad skyldes arbeidsinnvandring fra Sverige og Øst-Europa
Andelen av befolkningen som er i arbeid er omtrent den samme som da regjeringen overtok i 2005 - til tross for gode tider i norsk økonomi og sterk etterspørsel etter arbeidskraft.
Siden 2005 har to av tre nye jobber gått til arbeidsinnvandrere, ifølge Nasjonalbudsjettet. Det er bra for arbeidsinnvandrerne fra land med høy arbeidsledighet. Samtidig som det er bra for norsk arbeidsliv. Vi trenger arbeidskraft!
Men, dessverre har andelen som er utenfor arbeidsstyrken økt fra 2005 til 2011. Det har blitt flere førtidspensjonister. Det har blitt flere uføre.
Yrkesdeltakelsen blant unge med nedsatt funksjonsevne har gått ned fra 44 pst. til 40 pst. fra 2011 til 2012 viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Det er urovekkende!
Er det slik at den lette tilgangen på arbeidskraft som arbeidsinnvandring gir, reduserer bedriftenes vilje til å strekke seg for å inkludere personer som sliter med å få jobb, som for eksempel ikke-vestlige innvandrere og personer med nedsatt arbeidsevne?
KrF deler LOs bekymring for at dette rammer utsatte grupper på arbeidsmarkedet og at det rammer velferden.
Hvordan skal vi fremover unngå dette?
Et KrF i regjering vil prioritere å få flere i utsatte grupper i arbeid.
Jeg inviterer gjerne til dialog med LO om dette. Og den invitasjonen står ved lag også om KrF kommer i regjering etter valget.
Langtidsprogrammet fra 1973 - den gang het perspektivmeldingen langtidsprogrammet - ble lagt frem av Korvald-regjeringen. Det hadde banebrytende visjoner på det miljøpolitiske området.
Når nå perspektivmeldingen 2013 snart kommer, er rapporten det internasjonale energibyrået - IEA - presenterte tirsdag denne uken, en vekker.
Deres nye rapport "Nordic Energy Technology Perspectives" viser hva som må til for at de nordiske landene skal nå sine egne klimamål om å bli karbonnøytrale innen 2050.
Og la meg si det forsiktig - Norge har en lang vei å gå. IEA sier at:
* Inntil halvparten av all kraftkrevende industri må ha installert CO2-fangst og lagring innen 2050.
* Vi må mer enn doble overføringskapasiteten i strømnettet.
* Vindkraft bør utgjøre 25 prosent av strømproduksjonen i Norden innen 2050.
* Utslippene fra transport må reduseres med 90 prosent fra dagens nivå innen 2050.
* Utslippene fra energibruk i bygg må reduseres til 1/10 innen 2050.
Dette er en vekker til den rødgrønne regjeringen, som vi flere ganger har måttet dytte i riktig retning i miljøpolitikken.
I 2013 trenger vi mer enn noen gang handlekraft på det miljøpolitiske området!
Hele Stortinget har sluttet seg til KrFs forslag om at det må utvikles et mål for "brutto nasjonal livskvalitet" som et supplement til "brutto nasjonalprodukt". Hva gjør oss lykkelige? Hva gjør at vi har det bra?
Finansminister Johnsen har lovet at perspektivmeldingen skal si oss noe nytt om dette - om måling av livskvalitet.
Det blir spennende!
Vi håper rett og slett at dette kan bidra til å bringe bedre samsvar mellom politikken og det som virkelig er viktig for oss som mennesker.
Perspektivmelding og indikatorer for livskvalitet er en god overgang til et annet tema hvor KrF utgjør en forskjell - et politikkområde der vi ivaretar noe viktig.
Landbrukspolitikken.
Landbruket er selv flinke til å tenke generasjonsperspektiv, til å tenke langsiktig.
Stortinget behandlet i fjor landbruksmeldingen. Mye av vår kritikk gikk på at, joda, den beskriver dagens situasjon og utviklingen vi er inne i godt, men den er lite visjonær.
Hva vil vi med landbruket?
For å sikre et livskraftig landbruk, er det viktig at vi er bevisste på at det trengs mange virkemidler. Og at de griper inn i hverandre.
Fjerning av formueskatten på arbeidende kapital vil være viktig både for bonden, driveren av hotellet på nærmeste tettsted, for sagbruket og vaskeriet. KrF har snakket om det lenge. Nå vil vi i regjering og gjøre noe med det.
Andre opposisjonsparti vil fjerne hele formueskatten. Vi velger oss ut det som er viktigst å gjøre noe med. Det er ikke rimelig, og det virker negativt inn på lønnsomhet, optimisme og mulighet til å drive, at kua på båsen, trucken på sagbruket og vaskemaskinen på vaskeriet formuesbeskattes.
Fjerning av arveavgiften på familieeide bedrifter er et annet viktig virkemiddel.
Landbruket er en bærebjelke i distrikts-Norge. Men det eksisterer ikke i et tomrom. Det skaper og er avhengige av levedyktighet for andre virksomheter i området.
Ønsker vi å opprettholde bosetting i distriktene og et levende kulturlandskap?
Fra KrF er svaret et tydelig ja!
Derfor vil vi bygge opp under den aktive bonden, for å sikre landbruk i alle deler av landet.
Bønder må derfor ha en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet.
Norsk matproduksjon må derfor i større grad være basert på norske ressurser.
Så er det slik at store deler av landbruket står overfor betydelige investeringsbehov. Vi sier derfor at avskrivingssatsene må økes.
Alt er i endring. Også landbruket må forvente endring. Og landbruket viser endringsvilje.
Men endring i landbruket skal ikke bety nedlegging av landbruket. Det trengs et levedyktig landbruk i hele Norge.
Dette er viktig.
KrF vil tilbake i regjeringsposisjon.
Og vi vil landbruket vel.
Da er det nok slik som parlamentarisk leder Hans Olav Syversen sa det til Nationen for kort tid siden:
- For dem som ønsker en ny regjering, men også en god landbrukspolitikk, er egentlig KrF det eneste alternativet. Jeg tror at det blir viktig, ikke minst for landbruket, at det ikke blir et blåblått flertall, men at sentrum får betydelig innflytelse.
Gode KrF-venner!
Det skal merkes at KrF kommer i regjering igjen.
Vi har mange saker der vi ønsker en annen kurs enn dagens regjering.
Og mange av disse sakene har vi god mulighet for å få gjennomslag for sammen med andre ikke-sosialistiske partier.
1. Familiepolitikken. KrF vil gjenreise familiepolitikken.
2. Menneskeverdet. Vi må stoppe reisen mot sorteringssamfunnet.
3. Fattigdom. Det må kjempes mot fattigdommen hjemme og ute.
4. Frivilligheten. De mange frivillige og ideelle krefter må støttes, ikke styres.
5. Eldreomsorgen. Det trengs gjennomføring - av eldreomsorg der den enkeltes behov ivaretas.
Den rødgrønne regjeringen har skuffet KrF i sak etter sak som betyr mye for et kristendemokratisk parti. Vi er blitt utfordret og provosert i spørsmål om kulturarv, familie, menneskeverd og sorteringssamfunn.
Fortsatt rår et grunnsyn preget av at staten vet best - med altfor liten vilje til å vise tillit og satse på familie og frivillig sektor.
Det er derfor landsstyret er enstemmige på at KrF går til valg på et regjeringsskifte.
Men når det er sagt, så er det viktig også å si at KrF må bli så sterke som mulig. Det sier også landsstyret noe om. KrF må ha styrke for å få gjennomslag for vår politikk.
Det er en del politikkområder der KrF blir helt avgjørende. Det skal vi ikke legge skjul på. Ulike partier gir ulike retninger.
Det er derfor så viktig å få frem at det betyr mye om KrF blir sterke eller ikke.
Landbrukspolitikken er nevnt. For dem som ønsker regjeringsskifte, men også en god landbrukspolitikk, er egentlig KrF det eneste alternativet.
Dette gjelder også i spørsmålet om utviklingshjelp. For dem som ønsker regjeringsskifte, men ikke et kraftig kutt i bistanden, er egentlig KrF det eneste alternativet.
Alkoholpolitikken. De som ønsker regjeringsskifte, men en solidarisk alkoholpolitikk, har egentlig kun KrF som alternativ.
Også i spørsmålet om asylbarna er det stor forskjell på en stemme til de blå-blå og en stemme til KrF. En stemme til KrF vil være en klar stemme til at barns beste skal gå foran innvandringsregulerende hensyn.
Jeg kan også nevne søndagsåpne butikker og shopping sju dager i uka, 365 dager i året. Med et blå-blått flertall blir det slik. KrF sier nei takk til slikt.
Kjære lokallagslederkonferanse!
For meg som nå er leder i KrF er det godt å stå foran en sal med flere hundre av mine nærmeste medarbeidere - og oppleve at vi står sammen.
Vi er optimistiske.
Vi vil.
Vi er klare for det lange oppløpet.
Vi vet at vi kan snuble og feile underveis.
Men akkurat nå ser vi alle muligheter.
Vi vet at vi er et parti med mangfold og bredde - og vi synes det er bra.
Norge trenger et åpent, raust, varmt og relevant tradisjons- og verdiforankret KrF som aldri før.
Jeg tror mange ønsker visjonær forandring.
For mange av disse vil KrF kunne bli det foretrukne førstealternativet.
Vår jobb er å få dem til å se det.
Menneskeverd - sier vi.
Menneskeverdet er noe vi har. Alle sammen. I kraft av å være til.
Derfor går KrF til valg på: Menneskeverd i sentrum!
VIRKSOMME ORD