Vi er her for å ta avstand fra diskriminering og hets. Vi er her for å slå ring om rettigheter som er livsviktige for oss, kristne som muslimer, jøder som ateister. Og vi er her for å slå ring om våre muslimske medborgere.
Det er noen som mener vi ikke trenger det. Som sier at dette arrangementet er unødvendig. I går kom rapporten «Hating Muslims». Den viser et økende antall angrep mot moskeer. 26 moskeer i Paris er angrepet med brannbomber. En gravid, muslimsk kvinne ble angrepet på åpen gate i Paris. Nylig ble muslimske studenter drept i USA, bare fordi de var muslimer, uten at noen omtalte dette som en terroraksjon.
Her i Norge sprer ledende representanter for regjeringspartiet Frp fordommer om muslimer. Vi får høre at Norge er et «multikulturelt forsøk som har spilt fallitt». De snakker om «snikislamisering». Dette begrepet er funnet opp av Europas nye høyreekstreme.
Folk fra samme parti omtaler Arbeiderpartiet som «kultursvikere». De blander inn begreper fra okkupasjonstida på 1940-tallet i debatten om norsk innvandring på 2000-tallet. Hvis Frp er bekymret for ekstremisme, bør de først rydde opp i grumset i egne rekker.
De islamofobe mener at alle muslimer egentlig er ekstremister. Hvis muslimer står fram som forsvarer av likeverd og frihet for alle, er det bare et forsøk på å lure oss. Sist helg skreiv Pegidas talsmann Max Hermansen om «Fredens ring» rundt synagogen. Ifølge han var dette bare «en solid dose taqiyya». Hermansen mener altså at muslimer flest lyver og skjuler sitt iboende jødehat.
Dessverre deler flere fanatikere denne oppfatninga av muslimer. De som ikke vil skille mellom islam og muslimske ekstremister, som vil diskriminere alle muslimer på grunn av deres tro -- stikk i strid med deres egne festtaler om likeverd og menneskerettigheter.
Det er fullt mulig og nødvendig å kritisere islam, som enhver annen religion, uten å stigmatisere muslimer. Men det gjør ikke de islamofobe. De skjærer alle over en kam.
Vi er her for å si nei til en sånn stigmatisering. Vi er her fordi vi nekter å bidra til en polarisering som både muslimhatere og muslimske ekstremister ønsker seg.
Og vi sier det som de islamofobe aldri snakker om: Det store flertallet av mennesker som blir drept av muslimske ekstremister, er jo muslimer. Det er fordi disse ekstremistene ikke først og fremst er i krig med Vesten. De er i krig med alle som stiller seg i veien for deres prosjekt, som er å styre samfunnet etter en voldelig, fascistisk og kvinnehatende ideologi. De står for et vrengebilde av islam.
Når noen bruker religion og hellige tekster for å begrunne politikk, må vi kjempe mot av alle krefter, uansett om det kommer fra kristne, jødiske eller muslimske ekstremister. Derfor advarer vi også mot jødehatet. Det tok ikke slutt i 1945. Jødehatet vokser nå i mange europeiske land, i takt med at ekstreme høyrepartier styrker seg.
Her i Norge oppgir en tredjedel av jødiske elever at de ofte blir utsatt for negative hendelser på grunn av sin religion. Dette er et speilbilde av islamofobi: Fordommer og diskriminering av mennesker ene og alene på grunn av deres religion. Hvis du er mot islamofobi, må du derfor også være mot antisemittisme.
Vi i Rødt er krystallklare i kritikken av Israels brutale okkupasjon. Derfor har vi et spesielt ansvar for å si like krystallklart at jøder i Norge ikke skal stilles til ansvar for den israelske regjeringas politikk. Om vi ikke er Israels venner, så er vi jødenes venner. Her viser muslimske ungdommer vei! Fredsringen rundt synagogen er et stort lyspunkt i et år som fikk en mørk begynnelse.
Vi ber også vestlige regjeringer om å slutte med dobbeltmoralen. Hvorfor støtter Vestens ledere det religiøse tyranniet Saudi-Arabia? Når skal det bli slutt på at vestlige land bomber sivilbefolkninga i muslimske land? Når skal Vestens politikere innse at flere bomber ikke gir mer demokrati, men mer terror?
Kjære venner, Per Sandberg er pessimist. Han tror det vil gå Norge dårlig på grunn av muslimene. Jeg er derimot optimist. Jeg tror vi kommer til å klare oss godt, fordi vi ikke gir etter for konspirasjonsteorier og gruppetenkning. Fordi vi deler noen grunnleggende verdier. Fordi vi har et samhold i mangfoldet.
Det er som Muniba Ahmad skreiv i Aftenposten, i innlegget Hvorfor jeg er mer norsk enn Hege Storhaug: «Det er den tilbakelente harmonien mellom forskjellige religioner og kulturer som er typisk norsk. Det er den innebygde evnen til å takle alt fredelig og med et nærmest unormalt kaldt hode som er typisk norsk. I sin sykelige opptatthet av muslimer og ekstremisme glemmer Hege Storhaug alt dette. Hun mangler troen på samhold i mangfold. Hun mangler troen på frihet til å være den man ønsker. Hun mangler rett og slett kjerneverdiene som gjør en nordmann til en nordmann i ånd og sjel.»
Vi er mange her i landet som har disse kjerneverdiene i vår ånd og i vår sjel. Kristne, jøder, muslimer og ateister. Der ligger håper for framtidas Norge. Og håpet er, som Nelson Mandela sa det, et mektig våpen: «Ingen makt i verden kan ta det fra deg».