Vi har folka. Vi har politikken

Kjære gode partivenner,

Jeg kjenner et sus av forventning i lufta. En åpenhet. Et mot. Endringsvilje.  
Det er en tid for diskusjon, og så er det en tid for handling.

Nå er tiden kommet for at vi skal ut og gjøre det beste valget for Arbeiderpartiet og for norske lokalsamfunn på mange, mange år.

Det finnes ikke en bedre plass å være en søndags morgen enn akkurat her, akkurat nå. Jeg har aldri kjent meg så klar for en oppgave som akkurat denne.

Tusen, tusen takk for tilliten dere har gitt meg

Det er mange grunner til at jeg gleder meg til å ta fatt på denne oppgaven. Først og fremst å møte folk. 
Folk som har ønska å gjøre en forskjell.

Mange av oss har begynt med noe nært.  
Anne Grete Strøm-Eriksen meldte seg inn i Arbeiderpartiet i 1977 fordi hun ville ha gangsti rundt Ortuvannet. Hun ble Bergens første kvinnelige ordfører, byrådsleder og statsråd i åtte år.

Trond Ingebrigtsen og Tone Berge Hansen meldte seg inn i Porsgrunn Arbeiderparti på grunn av at ungdomskolen i Brevik skulle legges ned.  
Nå har de bidratt til bygging av et fantastisk nytt oppvekstsenter med både barnehage skole og idrettshall.

Og Robin, nå skal de gjøre deg til Porsgrunns neste ordfører.

Og Alason, som jeg møtte i Kristiansand. Som jeg visste jeg ville snakke om om jeg fikk holde denne talen.

Alason. Som kom til Norge julekvelden i 1987. 17 år gammel. Landet alene på Fornebu med 100 dollar, to skjorter og én tannbørste  
            
Som vi plutselig fikk se på lørdagsrevyen sist helg. Der fikk du den æren du fortjener for å arbeide for Kristiansand som ungene sin by.  
Og et lokomotiv for verdiskaping og integrering i hele regionen. Og når regjeringen sendte sin representant som jobber mot ekstremisme ut for å lære av de gode lokale eksemplene, ja da var det nettopp Alason de ville lære av.

Tusen takk Alason!

Vår felles historie er historien om folk som har trodd på noe, som har skjønt at å gjøre visjoner til handling, ja det gjør vi best ihop.

Jeg hadde fantastiske år som leder av Peer Gynt festivalen. Et stort dugnadsprosjekt der mange hundre brukte sommeren sin på å skape stor kunst av stor frivillighet.

Peer Gynt kunne ikke danse på scenen, om det ikke var for Kari som stekte vafler bak scenen. Varaordføreren kunne ikke briljere som Troll i Dovregubbens hall, om det ikke var for bygdas ordfører som solgte billetter ved inngangen.

Hvis det er noe det arbeidet har lært meg, så er det viktigheten av å trekke i lag, alt slitet, alt arbeidet, som virker nesten umulig helt til du kjenner lykkerusen over å få dele gode opplevelser med andre.

Og at folk sier at det å få bidra har gjort noe med dem. Det har gitt meg ståltro på felleskapets kraft.

Jeg har det siste året hatt en fantastisk tid i Ungdoms-OL i hop med ungdommen som er den nye generasjonen frivillige i den norske idrettsbevegelsen.

En sterk bekreftelse på at felleskap aldri går av moten. Og det kjære partifeller, skal vi bekrefte fra i dag og i 148 dager fram til 14. september! 149 om vi regner med selve valgdagen.

Det er ingen av oss som betviler fagbevegelsens rolle i Arbeiderpartiet.

I vinter så vi hvilken kraft og samling den breie arbeiderbevegelsen er da vi ihop tok til gatene mot endringene i arbeidsmiljøloven.  
Hver av de enkeltpersonene i gater og torg utgjør denne kraften, i felleskap.

Nå Gerd, ønsker jeg at partiet og fagbevegelsen i hop skal løfte den delen av arbeiderbevegelsen som fanger hvert pust, hver stemme, hvert ønske, hver bevegelse i dette fantastiske langstrakte landet vårt.  

Om du er med, og det er jeg sikker på at du er, så skal vi løfte frivilligheten og grasrota ihop!

Det er flere som har spurt meg hvilken partisekretær jeg vil være.

Det sies at Haakon Lie i sin tid bare åpnet glasset på Youngstorget, så kunne han kjenne på trekken hvilken stemning det var i landet. 
Om Einar Gerhardsen sa folk at han ikke trengte å åpne glasset engang.

I vårt parti skal alle ha glasset åpent nå.

Vi har mye å takke de som har gått før oss for, samtidig er det mye som har forandret seg.

Arbeiderpartiet er en stor frivillig organisasjon. Men måten folk er frivillige har endret seg. En hektisk hverdag gjør det krevende å være fotballtrener eller gjøre styrearbeid.

I desember kunne Nordlys melde at det kanskje ikke blir tradisjonell 17. mai feiring i Båtsfjord i år. Idrettslaget som har gjort det på dugnad har rett og slett ikke kapasitet.  
           

Det er en politisk oppgave å bevare et samfunn med frivillighet i verdenstoppen. Og det er en organisatorisk oppgave å gjøre det enkelt å være frivillig i Arbeiderpartiet.

Tida til folk - er ikke noe vi kan ta for gitt.

Vi kjenner lyspunkta: 
Folk er ikke mindre engasjert i dag enn de var i går! De er engasjert på en annen måte, til andre tider, på andre arenaer. 
Men de ønsker å gjøre en forskjell. Er opptatt av lokalsamfunnet.

Vi ser det i vår organisasjon. Mer enn 7000 nye medlemmer bare i fjor. Vi ga Raymond 10 000 velgermøter i gave i går.

Og Oslo Arbeiderparti. Dere som har hatt et så godt landsmøte. Det ble ikke 10 000. Det ble 17 000 velgermøter på en ettermiddag!

Forrige helg møtte jeg over hundreogtjuge frivillige i Bergen som vil akkurat det samme for sin by. Og etter det jeg har fått rapportert var det delegasjonen fra Hordaland som var aller mest ivrig i går. Møtte fulltallig, vervet så det stod etter. Var den friske vinden i fra vest.

Og alle vi som var ute i går, deler mål med de femten frivillige i Kvam som allerede har meldt seg i frivilligbasen. Og med de nye medlemmene, venner vi ikke er blitt kjent med enda.

Som de Ida, jeg og du skal verve i Bodø på tirsdag.

Jeg har tenkt å åpne glaset på kontoret.  
Og i tillegg til å åpne glaset, er vi nødt til å logge oss på.       

Arbeiderpartiet har vært i front når det gjelder å kommunisere med folk på sosiale medier og til å organisere aktiviteter og husbesøk. 
Men sosiale medier er også en kilde til folks engasjement. Et sted der det foregår små og store diskusjoner om folks hverdag og lokalsamfunn. 
Det skal vi lytte til.

For eksempel på Facebook;  
der foregår det tusenvis av små, men viktige, politiske samtaler hver eneste dag.

Noen har tatt seg tid til å lage aksjonsgrupper for en tryggere skolevei og aksjonsgruppe for ny idrettshall i kommunen. Og i kommunen der ungene mine går på skole, bor det litt over 3000 innbyggere: Over 2000 av dem er medlem i gruppa folkeaksjon mot mobbing.

Vi skal ikke kimse av at folk er opptatt av enkeltsakene. 
Vi skal ta det på alvor at folk bruker 30 minutter en tirsdags kveld på å diskutere den lokale SFO-en eller palmeolje. Vi skal oppsøke engasjementet der det er. Slik vi alltid har gjort det.

Det foregår små og store politisk møter hver eneste dag, de skal vi være en del av og omfavne all politikkutformingen som pågår, også engasjementet som skjer utfor tradisjonelle partistrukturer.

Hvorfor? Jo, fordi, ikke sant Alason, ikke sant Anne-Grethe, Trond og Tone? Mange av oss begynte med noe nært. 
Og fordi våre beslutninger blir best når mange får sagt sitt.

Vi som er her har blitt gitt tillit og innflytelse til å som Jonas sa, vedta politikk. Som kommer til å forandre Norge.  
Så vil jeg gjerne si, til de over 7000 nye medlemmene vi fikk i løpet av året i fjor.  
Den muligheten har og dere!  

Skal Arbeiderpartiet utvikle seg, trenger vi dere. Dere er ferskvare.  
Derfor kommer jeg til å lage en fast institusjon der jeg flere ganger i året møter en gruppe av de nyeste medlemmer til rådslaging. Om politikk og organisasjon.

For på samme måte som vi trenger eldreråd, trenger vi også nyeråd. Og vi skal gjøre deltagelse enkelt. Våre strukturer skal tilpasse seg folks behov, ikke omvendt.

Våre debatter skal foregå både på møter, på dørstokken og ikke minst på nettet. Med politikkutvikling, møter, medlemsavstemninger.

Partifeller, vi ha komme langt, men vi har nye fjelltopper å bestige

Mitt mål er å legge til rette for at det fins mange og nye måter å delta i Arbeiderpartiet - at de som tar på seg verv skal være trygge.  
 

Så vil jeg legge til: 
I Arbeiderpartiet vil vi gi mange kvinner posisjon og innflytelse. Det er viktig. Det er du Helga et godt bevis på. Du har ført den verdien ut i praksis på best tenkelig sett.

Og Solveig; du som var den første dama i denne jobben. La meg si det sånn at det er bra at ikke både du og Helga flytter til Vestre-Tana.  
Det er fint å ha ei dame med bein i nesa i Lørenskog - og i jobb for partiet. For i Arbeiderpartiet skal vi gi mange kvinner posisjon og innflytelse!

De sier jeg også fordi mange møter motbør. 
Mobbing, hatprat, sjikane på nett rett og slett fordi de er kvinner.

Hashtaggen #jegharopplevd er bare det ferskeste eksempelet. Historiene som kvinner deler der hører ikke hjemme i en moderne verden, men slik er det.

Jeg kan ikke love alt.  
Det å være kvinne i politikken kommer til å by på mange gleder men noen ekstra utfordringer - også på min vakt.

Det jeg kan love er at hvis noe skjer så skal du ha hele partiet i ryggen. Ingen i Arbeiderpartiet skal måtte møte sånt alene!

Ja, kamerater: 
Vår visjon er at ingen i Norge skal måtte møte sånt alene!

Sist men ikke minst:

Arbeiderpartiet skal ha rom for uenighet, diskusjoner, meningsbrytning. Som her, hvor vi har diskutert heroinassistert behandling, vaksine, skolemat, midtøsten.

Der alle tenker likt tenker ingen særlig mye. 
Så takk til dere i salen. Takk til alle i landet som har gitt over seks hundre forslag til dette møtet.

Skal vi lykkes med å nå disse målene, må vi gjøre det i hop. Da skal vi klare å skape nye arenaer for deltagelse i partiet. 
Ta vare på de som tar på seg verv.

Skape rom for uenighet, diskusjoner og meningsbrytning.

Derfor - når støvet har lagt seg etter valgkampen skal vi ha en ren organisasjonskonferanse, der vi sette av tid til hvordan vi skal dra enda sterkere som lag, involvere enda flere folk og flyge enda høyere som organisasjon.

For en ørn trenger å løfte blikket innimellom.

Kjære Jonas, Hadia og Trond.  
Dette er noe av det dere kan forvente av meg, når vi møtes i enighet og uenighet.

En som bærer med seg stemmene fra medlemmer og frivillige i partiet. Som har vært ute på nett, gater og torg: Og som ikke har tenkt å gi se på tørre møkka!

Gode venner, 
Tida vi lever i trenger flere fellesskapsløsninger ikke færre.

Den trenger politikk for frie liv, ikke kald og kynisk markedsliberalisme. Der folk må klare seg selv.

Vi er vitne til en regjering som selger ut landet som gjør arbeidslivet utrygt og som sier de satser på frivillig arbeid men i praksis gjør det det stikk motsatte.

Høyre og Frp vil tvinge igjennom søndagsåpne butikker. Gjøre alle dager like. 
Det hjelper ikke at idretten sier nei, kirken sier nei, kulturlivet sier nei. Ja, hele frivilligheten sier nei. 
De lytter ikke til arbeidstagerne eller arbeidsgiverne.

Og de tenker ikke på den vesle familiebedrifta som nå må holde åpent for å holde ut.  
Eller hun som allerede jobber deltid, kvelder og helger og blir tvunget ut i arbeidet og på søndagen.

Fedre som ikke kan gå søndagstur, eller være med på fotballturnering fordi de må på jobb. Dette er bare et eksempel på hvordan regjeringen styrer Norge.

Det gir mindre frihet, mindre fellesskap. Og vår klare beskjed er: 
Det finner vi oss ikke i!

Far min, som sitt her borte, var ordfører i 24 år, han skulle vel egentlig bli pensjonist, men går nå på sin 3. periode som fylkespolitiker.   
Du er en av tre jeg har lyst til å takke.  
     
Når vi er stolte over målinger på over 40 %, minner du meg om egne valgresultat på opp mot 60 %.

Du er den som aldri er redd for å si hva du mener - og mot dine egne. Og ærligheta slår ofte over til sarkasme, den er jeg forberedt på at og vil ramme den nye partisekretæren. Men på grunn av deg har dette partiet prega meg gjennom oppveksten.

Gjennom deg har jeg erfart hva det betyr å stille seg i folkets og partiets tjeneste, og du er en av de mange, tillitsmenn - og kvinner som gjør grunnmuren i bevegelsen sterk.

Takk til deg og takk til dere alle.

Så du Raymond, som har ledet oss alle trygt gjennom valgseire, kampanjer, vekst og utvikling i 6 år.

Det har vært godt å være en del av dette partiet under din stødige ledelse. Du har praktisert en åpen dør policy, det vil jeg videreføre. Du har vært tilgjengelig for spørsmål, samtaler og til og med sinte telefoner når det har vært behov for det. Kanskje med unntak av når Vålerenga spiller kamp

Du har lytta og du har gitt råd.  
Disse 6 årene har vi vært mer åpne, vi har fått tusenvis nye medlemmer.

Men; du har og losa oss gjennom den største krisen partiet har opplevd, gjennom den største sorgen som vi bær med oss fortsatt,  
som vi alltid vil gjøre.

Tapet av alle vi mistet. 22. juli.  
Vi er berørt i ulik grad, alle har vi mista, noen mer enn andre. Jeg vet det har preget deg Raymond, det har kosta.

Jeg har lyst til å takke deg for at du har stått oppreist når mange har trengt en skulder.  Jeg håper jeg kan være den samme støtten for deg som du har vært for meg - og alle som sitt her rundt deg.

Så er du og det beste beviset på hva det betyr å ta de oppgaver som til enhver tid trengs i vår bevegelse.  
Nå trenger vi deg til å vinne vår største by. Det skal vi gjøre ihop.

Hele partiet står bak deg i kampen om hovedstaden.  Oslo trenger et nytt byråd. Og hovedstaden vår kunne ikke fått en bedre byrådsleder enn deg!

Eline, datteren mi.  
I dag sitter du ved sida av bestefaren din på ditt aller første landsmøte i Arbeiderpartiet.  
                                       
På onsdag fyller du 17 år, Eline. Du er styremedlem i vårt lokale AUF lag. Du har skjønt at ingen kan forme framtida alene. Til deg og til alle dere i salen her som er 17 år, 18 år, 20 år, 25 år - til deg Mani - kjære AUF.

Takk for utålmodigheten, takk for kampviljen, tusen takk framtidshåpet!

Første oppdrag vi har ihop er valgkampen.  
Over hele landet skal partifolk, frivillige, tillitsvalgte, folkevalgte, AUF, fagbevegelsen og andre ut for å møte folk. Og vi starter massivt allerede denne uka.

For første gang skal en samlet partiledelse og stortingsgruppe reise ihop. På kampanjeturné. 
Til Nord-Norge, Vestlandet og Sørlandet. For å møte folk. Lytte. Dele deres erfaring.

Folk skal kjenne oss igjen på at vi alltid prøve litt hardere, stadig kommer litt nærmere folks sine liv. Og at vi alltid er de blideste folka, med de beste vaflene og den varmeste politikken.

Jeg skal stå på fra Nordkapp til Lindesnes, fra tidlig til seint.  
I hop med dere, medlemmene og frivillige over hele landet. I gater. På torg og på nett. Jeg har aldri gledet meg så my til noe som denne våren og sommeren her.

Vi har folka. Vi har politikken. 
Jeg er klar. Vi er klare.

Tusen takk for tilliten!