I dag skrives første kapittel i den neste fortellingen om Arbeiderpartiet

Kjære alle sammen

Selv om det er sommer og sol ute, har jeg gledet meg til å være inne i denne salen i dag.

Eller, som Albert Åberg, har jeg grugledet meg. 

Jeg har gruet meg litt. For nå har jeg endelig har øvd inn kroppsspråket til Jens på talerstolen.

Da er det et ganske omfattende problem at vi bare fire måneder før jeg går av, bytter partileder, for jeg kan ikke love at jeg rekker å lære meg dine fakter på denne tiden, Jonas.  

Men jeg har også gledet meg, fordi i dag skrives første kapittel i den neste fortellingen om Arbeiderpartiet.

Nå skal vi bygge videre på våre verdier og gjøre Arbeiderpartiet både rødere og grønnere.

For de beste kapitlene i vår fortelling er de som ennå ikke er skrevet.  

Vi skal være på lag med framtida.

Det er det som skiller oss fra de andre.  

I fjor blåste det en blå vind over landet, men nå er vinden i fra Høyre i ferd med å snu.

For frihet til «folk flest», viste seg å være frihet til de få og sterke.

Vi vil ikke ha et samfunn der de sterke og privilegerte aksepterer at unge og svake må ta til takke med midlertidighet.

Vi vil ikke ha et samfunn der sterke leger sier nei til å hjelpe unge jenter i en sårbar situasjon.  

Vi vil ha et samfunn der like muligheter er reelt for alle, uansett hvor de bor, og hvor de kommer fra.

Det er det frihet er. 

Vi skal være partiet som står opp for dugnad og solidaritet.

Vi skal forklare hvorfor det er bra at de som har mest bidrar mer.

Det er vårt ansvar at debatten om det mangfoldige Norge ikke handler om hvor mange mennesker vi raskest mulig kan sette på et fly langt vekk.

Derfor er vi til. 

Du, Jonas er en del av denne sterke historien.

Du sa i et intervju at du er en self-made-man. Du har ikke vokst opp i AUF og bevegelsen. Men du har samtidig stått veldig nær AUF og våre hjertesaker alle disse årene. Derfor er du også en AUF-made man.

Du står opp for mangfoldet.

Du brenner for internasjonal solidaritet

Og du er solidarisk som person.

Som da jeg ikke hadde råd til å kjøpe meg smoking før en slottsmiddag, og fikk låne din.

Du har en åpenhet og vilje til reelle diskusjoner og er ikke så glad i vedtatte sannheter. Det vil gjøre oss godt.

Jens har bidratt til at klima er en sak alle er opptatt av. Det har skapt store forventninger, og vi har store forventinger til deg på dette feltet.  

For mens vi etter krigen skulle bygge landet og den norske velferdsstaten, så skal vi nå bygge det grønne Norge.

Vi vet at vi må redusere utslippene i årene som kommer, også her hjemme.

Gjennom kunnskap og teknologi skaper vi et samfunn hvor vi forener verdiskapning og klima.

Vi skal bygge plusshus, fornye bilparken og ha en transportrevolusjon i de store byene.

Vi skal forene kraftsosialisten fra vestlandet med miljøaktivisten fra Trondheim.

Vi inviterer til en moderne miljøpolitikk.

For nullutslippsamfunnet bygges ikke uten arbeidere.

Det bygges ikke uten kompetanse.

Men det grønne Norge bygges med Arbeiderpartiet.

Slik gir vi vårt bidrag til en klode i økologisk balanse.  

Kjære Jens.

Det er en vemodig dag. For du er Arbeiderpartiet for min generasjon, og for AUFerne over hele landet.

Når vi takker deg av så gjør vi det med stolthet. Over det du har gjort, og det mennesket du er.

Dine egenskaper har gjort deg til en av våre største politiske ledere.

Du er trygg, og oppriktig.

Det var det vi trengte da vi sto i vår verste krise.

Du var statsminister. Men du var også AUFer. Du er alltid en av oss.  

Jeg husker godt, første gang jeg snakket med deg etter angrepet. Det var sent på natta, og jeg sto i gangen på Sundvolden Hotell, mellom etterlatte og overlevende, da du ringte.

Du sa: «Kjære Eskil. Vi må bevare troen på at menneskene er gode».

Du viste oss at mennesker er gode.  

Du var der. Du klemte oss. Du gråt for og med oss.

Du hjalp oss videre.

Du skal vite at vi aldri vil glemme det du gjorde for oss.   

Jens, din politiske arv er vår felles arv.

Som du sier selv: «du har bidratt sammen med mange andre». Sammen med laget ditt i AUF og partiet.

Du har gjort partiet mer åpent og romslig. Det er rom for å ha meninger, og det er rom for å få gjennomslag.

Du har fått vår fulle tillit fordi du har lyttet, og beveget partiet fremover.

Du har gjort Norge til et mer moderne og rettferdig samfunn. Med vår politikk:

Har menn og kvinner likere muligheter.

Har mennesker med alvorlige kreftdiagnoser større muligheter til å overleve.

Flere kan følge drømmene sine og bli det de vil.

Og vi har blitt et mer mangfoldig land med større selvtillit for at det er noe fint.  

Kjære Jens, jeg er programforplikta til å si at AUF ikke alltid er enig med deg. Det var vel bare under din tid som AUF-leder at harmonien gikk så langt at AUF ble kalt partiets sukker.

Du kan være en tøff politisk motstander.

Du kjemper for dine synspunkt. Om vi øyner en mulighet til å få gjennomslag for en sak vi er opptatt av, kan det være ganske irriterende om du er uenig.

Og vi har ikke alltid vært enige med deg.

Likevel hadde vi aldri fått gjennomslag for de sakene vi er aller mest stolte av, uten deg:

Gratis skolebøker. Vaksiner til verdens barn, mer bistand til dem som trenger det mest.

Og saken du selv trekker fram som din største seier: at homofile og lesbiske kan gifte seg med den de elsker.

Du bryr deg om saker som økonomi og arbeid, kombinert med de verdiene vi vil skal prege oss som samfunn og mennesker. Det er det som gjør deg til en stor politiker, Jens.

I gave av oss skal du få to ting. Et vakkert fotografi av Utøya i vinterdrakt, av den internasjonalt anerkjente fotografen Werner Zellien.

OG en tro kopi av NATO-skiltet på Utøya, som peker mot NATO-dassen, stjålet fra NATO-basen på Kolsås, hengt opp på 70-tallet da NATO-motstanden var sterk i AUF, før du ble leder og fikk skiftet vårt standpunkt. Det regner vi med skal henge på ditt nye kontor.

Kjære dere.

I en scene i filmen "Oljeberget" diskuterte partiledelsen, før valget i 2005, hva som skulle stå igjen etter deg som statsminister.

Noen av dere husker kanskje best den delen der Martin Kolberg får krampe i beinet, men fortsetter å prate.

Der sier han noe fint:

«Jens bør bli en europeisk Olof Palme.»

Du er deg selv Jens, og ingen andre.

Men, du har blitt et symbol utenfor Norges grenser.

Du har en stor plass i hjertet til det unge sosialdemokratiet i Europa og verden. Du er en sosialdemokratisk leder en hel verden drømmer om.  

Vi vil savne deg, men husk, du er alltid en del av oss.

Takk for oppmerksomheten, og jeg ber Jens komme opp for å få gaven fra AUF.