Deres majestet! Frie og jublende glade Oslo-borgere hilser Norges konge velkommen til landets hovedstad.
I dag befriende glede - bak oss uendelig mange timer i nød og angst - netter og dager i skjelvende frykt.
Men de beste lot seg aldri kue. Utallige navnløse har gjort strålende heltegjerninger. Trofaste kvinner som alene vernet hjem og barn - modige menn og kvinner i aktiv innsats for Norge.
Arbeidet og kampen sveiset oss sammen. Vi hentet styrke i et samhold som vi tidligere ikke kjente.
I nødens og kampens år ble landets konge den sterkeste positivt samlende kraft. Han gikk i spissen for sitt kjempende folk, han representerte rettsstaten, hos ham var det aldri plass til tvil. Alltid fast i sin holdning, klok og modig.
Gi meg lov til å fortelle fra krigens dager i Norge: Da Dovre-platået var besatt av tyske fallskjermtropper, ville noen at Kongen skulle dra fra Vågå over fjellet til Romsdalen. Kongen sa nei. «Jeg vil ikke risikere å bli tatt til fange av tyskerne og kanskje tvunget til å gjøre ting som folket og historien aldri vil tilgi meg. Heller vil jeg prøve å forsere Dovre, selv om jeg blir skutt under forsøket.» Det ble sagt enkelt og beskjedent, men husk at det dengang var dødsens alvor, at det virkelig gjaldt livet.
I dag vil hele folket hylle sin konge - republikaneren og den revolusjonære sammen med monarkisten og den konservative borger. I dyp respekt og varm kjærlighet. Og vi gir et løfte: Dette landet som i kampens år ble oss så dyrebart, skal vi bygge, trygge og verge i trofast samvirke mellom alle positive krefter i det norske folk.
Endelig er dagen kommet. Dagen som har vært tituseners drøm og lengsel i lange, tunge år. Folket er fylt av rik glede og er lykkelig over igjen å se den kongelige familie samlet i vår by.
Oslos hundretusener, med Norges tre millioner bak seg, ønsker av hjertet sin konge og den kongelige familie velkommen hjem.
VIRKSOMME ORD