Noen måtte gå foran i denne Europas skjebnetime

Deres Majestet

Monsieur le maire Gerald Aniel

statsminister,

forsvarssjef,

general,

Monsieur le Sous-prefét,

mine damer og herrer - og fremfor alt - kjære veteraner.  

I år markerer Norge 200 årsdagen for grunnloven. Denne har tjent oss godt i to århundrer.

Det er bare én periode hvor den har vært satt ut av kraft. Det var under den tiden da Norge var okkupert - i krigsårene 1940-1945.

Det var de tunge år da menneskeverdet var truet.  

En samlet alliert plan for å nedkjempe Hitler tok form. Noen måtte gå foran i denne Europas skjebnetime.

Og det ble dere - veteranene som er med oss her i dag, og deres kolleger fra denne tiden.

Fra luften og fra sjøen kom de i tusentalls. Felles for dem, for dere, var motet, frykten og troen på en sak så uendelig stor.

For dette var kanskje den aller viktigste dagen under hele krigen. Et vendepunkt i Europas historie. 

Vi kjenner historien så godt. De store linjene i kampen om et fritt Europa.

Samtidig er det veldig mye vi ikke vet. For bak den store og avgjørende allierte landgangen her i Normandie, befinner det seg hundretusenvis av enkeltskjebner.

Fortellinger som overskrider vår forestillingsevne.  Som maner til ettertanke.

Som fyller oss med respekt og beundring. Men mest av alt takknemlighet.

Dere risikerte eget liv, egen sikkerhet og egen helse for et fritt Europa.

Noen av dere er tilbake på gamle tomter i dag. Herfra ventet dere på at alarmen skulle gå. Fryktløse tok dere av i de avgjørende slagene mot den nazistenes krigsmaskin. Dere så venner og kolleger falle. Og dere så freden stadig komme nærmere.

11 måneder etter landgangen i Normandie var seieren vår.  

Europa var på nytt fritt, Norge var fritt - Kongen, Grunnloven og statsmakten vår kunne igjen innta sin naturlige plass i landet, og befolkningen kunne igjen bestemme over sin egen fremtid.

Vi har ikke kommet uhindret dit vi er i dag. Det er det vi markerer her i Normandie. Den som tror at fred og frihet er kommet gratis må tro om igjen. 

Noen av våre beste har gått foran og tatt opp kampen for det vi er og det vi tror på.

Det er alle dem vi hedrer på en dag som denne.

Det er en stor ære å være sammen med dere her i dag - tusen takk for at dere tok turen tilbake til disse områdene vi aldri vil glemme. 

Jeg vil også rette en takk til Frankrike, til regionen Normandie og spesielt til Villons-les-Buissons. De tette bånd mellom våre to land springer ut av det som fant sted den 6. juni for 70 år siden.

Vi er dypt takknemlige for det engasjementet dere har vist og fortsatt viser for å hedre den norske krigsinnsatsen.

Tusen takk alle sammen!