Favne så bredt og rekke så mye

Kjære Ragnar og Lotte; Kjære Kit-Fai; Kjære familie og venner av Arne Næss.

Vi samles ved Arne Næss sin båre i respekt for et langt liv som ga mye til mange.

Vi samles også i undring:

Hvordan kan ett enkelt menneske favne så bredt og rekke så mye,

- og samtidig framstå med slik ro?

Det var en stor prestasjon å få selv et så langt liv, til å spenne så vidt!

Fra drømmen om å bli konsertpianist, til møtet med psykoanalysen etter læretiden i Wien - og til å bli tidenes yngste professor i filosofi.

Arne Næss risikerte livet som motstandsmann under krigen.

Han var fjellklatrer, amatørbokser og aktiv naturverner.

Han hadde dyp innsikt i naturvitenskap, underviste andre akademikere i logikk, og bekjente seg til den Gandhi-inspirerte pasifismen.

Han ble en avholdt og inspirerende nasjonal åndshøvding.

Arne Næss omga seg med lite materiell rikdom.

Likevel var han et enestående rikt menneske.

Og han delte av sin rikdom med så mange andre.

Han praktiserte tesen om at delt kunnskap er dobbel kunnskap.

For Arne Næss sin del kan vi snakke om mangedobbel kunnskap.

Som så veldig mange andre, fikk også jeg mitt første møte med Arne Næss gjennom examen philosophicum.

Jeg har fortsatt bøkene hans stående hjemme. Gjennom dem åpnet han dører til nye tenkemåter og ideer.

Og det var én stor tanke som skulle komme til å prege hans livsverk:

Dypøkologien.

Tanken om at alt liv har verdi i seg selv, ikke bare gjennom sin verdi for mennesket.

Dette ble hans ledetråd.

Den fulgte han gjennom livet.

Fjellets vegger utfordret kroppen.

Fjellets små planter gledet øyet.

Fjellets stillhet ga ro for tanken.

Fra sin faste skriveplass på hytta Tvergastein, under toppen av Hallingskarvet, så han forbi lavlandet og ut mot uendeligheten.

Arne Næss påvirket norsk tenkning og norsk samfunnsliv på så mange måter.

Som forfatter. Som kunnskapsformidler. Som leken og lekende filosof i møte med stadig nye generasjoner studenter.

Han var aktivisten som kjempet med de sterkeste våpnene:

Ord og dialog, kunnskap og viten.

Han var friluftsmannen som lærte oss å se naturens egenverdi.

Han var tenkeren som fikk oss til å tenke nytt.

Arne Næss preget nordmenns holdninger og oppfatninger, enten man var enig med ham eller ikke.

Med sin uhøytidelige væremåte ble han et bindeledd mellom den akademiske verden og folk flest.

Han var en ruvende intellektuell og en stor personlighet.

Han hadde en egen evne til å leve livet til det fulle.

Han beholdt nysgjerrigheten og evnen til å leke helt til det siste.

Undringen var alltid styrende.

Gleden så tydelig til stede.

Nå er leken over.

Vi er dypt takknemlige for alt han ga oss.

Vi lyser fred over Arne Næss sitt gode minne.