For 25 år siden ble Slottsplassen et lyshav. Like etter at folket ble kjent med at Kong Olav den femte var død, begynte noen å tenne lys. Og det ble flere lys, og det ble roser og duppeditter og skrevne hilsener. Helt spontant ville folket gi uttrykk for sin kjærlighet til en elsket og aktet konge. Små og store, gamle og unge kom slik sammen i sorgen; for å takke og for å minnes. Lysene formet ordet TAKK og Kong Olavs monogram. Barnetegningene fra markeringen fyller visst fem hyllemeter i Riksarkivet, og viser kongen som skiløper, seiler og sammen med hunden Troll.
Det var et vakkert syn. De sterke båndene mellom konge og folk ble synlige. Vi som opplevde det, glemmer det aldri.
Det er særlig når det er mørkt at lyset viser sin kraft. I lyset ser vi hverandre. Det knytter oss sammen og gir trøst.
Men ikke alt lys er godt lys. For samtidig som vi tente lys for å styrke hverandre og lindre tapet av en kjær konge, falt krigens ødeleggende lys over Midt-Østen. Kong Olav døde samme dag som Golfkrigen brøt ut, og kaldt lys med skarpe lyder fra bomber og eksplosjoner for over den mørke himmelen.
Lysene som ble tent for kong Olav, var også varmende lys til trøst i en vond verden. Det var lys tent i takknemlighet over den gaven det er å leve i et land og et samfunn der vi har frihet og fred. Men krig er ikke slutt. Og vi er ikke alene vårt hjørne her i kalde nord, vi er en del av den verden med disse motsetningene. Ufred og konflikt er ikke langt borte, og dens ofre kommer til oss for håp og hjelp. Vi er blant de som har mye å dele. Vi utfordres til å vise vår takknemlighet ved å ta ansvar for å bidra der det er angst og nød. Vi må fortsatt tenne lys i mørket.
Jesus sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
Det har også gått 25 år siden vi fikk en ny konge og en ny dronning. Kong Harald og Dronning Sonja har fylt disse årene med å bære videre og utvikle den rollen de ble pålagt. Vi ser de lange linjene. Det var ingen selvfølge at tilliten og kjærligheten mellom folk og kongehus skulle leveres videre. Men nettopp i kjærlighet til det mangfoldige Norge har dere gjennom 25 år vært lys for vårt folk. Det skinner gjennom deres gjerning i stort og smått. I lys av deres tjeneste har dere løftet opp glemte grupper og enkeltmennesker og gitt dem verdighet og gitt dem ansikt så det har berørt oss alle. For i lys av deres tjeneste og kall for og blant folket, ser vi samhold og omsorg, respekt og romslighet. Det er slik dere har møtt folket. Dere har latt oss se dere og bli kjent med dere, ikke bare som bærere av stort ansvar i symboltunge roller, men som medmennesker.
Kanskje er det også kun i lyset - i åpenhet og oppriktighet - at det er mulig å fylle og utvikle en slik krevende rolle som dere har fikk. Et moderne kongehus står overfor den samme utfordringen som vi alle har: Skal vi lykkes i vår tjeneste for andre, må vi våge å vise hvem vi er. Den som vil bære andre, må vise sårbarhet og ekthet. For i lyset ser vi hverandre og gjør oss synlige. I lyset blir vi troverdige personer i et fellesskap.
Jeg er verdens lys
Det er Mesteren fra Nasaret som sier det om seg selv. Til vår livsvandring har han gitt et løfte. Forankringen i Jesus Kristus - troen på hans nåde - gir lys over dagene, også de dagene som tapper oss for krefter og gjør oss fortvilte. Det lyset skinner når vi er usikre, når vi ikke vet hvor neste steg går. Lyset gir mot til å våge, også når vi ikke helt vet om vi tør. I hans følge vet vi oss elsket helt til bunns - slik vi er og uansett hvem vi er.
Det mennesket som går inn i store oppgaver, vil kjenne på ensomhet og egne grenser. Ytre kall og forventning møter virkeligheten slik den kjennes inni her - det er til tider mer enn krevende å leve med. Det kan kjennes som en angst for å miste seg selv for å svare til det andre krever og forventer.
Å bli velsignet til gjerningen, slik kongen og dronningen valgte, er å bli omfavnet og legge seg i hånden til en som er større, en som kjenner og vet alt. Og som alltid er der. Velsignelsen gir trygghet om Guds nærvær og fred - alle dager. I følge med Kristus er det mulig å være seg selv og kjenne seg omgitt av barmhjertighet. Det er å være båret av en som er sterkere og som ser alt.
Jesus - verdens lys - løftet opp alle menneskers likeverd, det skapte både mye glede og mye harme. I lyset fra han får livet en retning. I lyset kan fra han kan vi håpe på fellesskapet og se at vi mennesker er overlatt til hverandre.
25 år har vært en spennende vandring for kongeparet og for landet vårt. Norge har opplevd enorm utvikling og en voldsom velstandsøkning. Vi er beriket på så mange måter. Men vi har også hatt store påkjenninger, som naturkatastrofer og ulykker. Og det vondeste er det som rammet så fryktelig så vi ennå ikke fatter det, 22. juli. At kongefamilien viste sorg og medfølelse og var som oss, er ikke bare sterke minner; fremdeles er det med på å sette mot i de som var rammet hardest.
Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys, sier Jesus.
Han, verdens lys, gir oss livsmot og fremtidshåp. Og hva skal vi gjøre, annet enn fortsatt å tenne lys for hverandre, slik at vi ser hverandre, setter mot i hverandre og bærer hverandre. Slik vandrer vi i hans følge og hviler i hans nåde. Og lever i velsignelsen fra han som omslutter oss med sin evige kjærlighet.
Amen.
VIRKSOMME ORD