Høyesterettsjustitiarius
Jubilanter
Ærede parter
Kjære alle sammen,
Velkommen til markering av Arbeidsretten- og Riksmeklerens 100-års jubileum!
*
Norge fikk som et av de første land i verden en arbeidstvistlov i 1916.
Arbeidstvistloven formet Norge.
Gjennom 100 år har Arbeidsretten og Riksmekleren vært en forutsetning for arbeidsfred.
*
I dag er fredsplikt og streikerett helt selvfølgelige prinsipper i norsk arbeidsliv.
Slik har det ikke alltid vært.
Jubileet gir oss mulighet til å se oss tilbake.
Å lovregulere spilleregler for konflikthåndtering var krevende.
Men alle politiske krefter var enige om behovet for arbeidsfred.
En åpenbar grunn var de mange og langvarige arbeidskampene.
Bare i 1911 gikk over én million arbeidsdager tapt på grunn av streik eller lockout.
Til sammen medførte arbeidskampene store verditap for samfunnet.
Ingen var tjent med dét.
*
Våre arbeidsrettslige ordninger har vært uvanlig slitesterke.
I store trekk er de bevart gjennom 100 år, selv om arbeidsmarkedet og organisasjonskartet har endret seg betydelig!
I dag har norsk arbeidsliv et lavt antall konflikter i internasjonalt perspektiv.
Vi har ikke fjernet konflikter fra norsk arbeidsliv.
Det er heller ikke et mål.
Derimot har vi mekanismer for å skape løsninger - når partene ser seg tjent med det!
*
Det var ingen selvfølgelig utvikling at norsk arbeidsliv skulle bli et av de fredeligste i verden.
Ikke minst i de krevende nødstidene etter 1. verdenskrig, hvor mange arbeidere møtte krav om lønnsnedslag fra arbeidsgiverne.
De harde sammenstøtene mellom streikende arbeidere og politi ved Hydros lossekai i Skien - i 1931 - ble et viktig veiskille.
Vi skal aldri tilbake dit.
*
En viktig forutsetning for arbeidsfred var at partene i arbeidslivet anerkjente hverandres status og autoritet.
Det ble blant annet mulig ved at partene maktet å organisere seg sentralt og nasjonalt - fundert på lokalt partssamarbeid i bedriftene.
Ikke minst gjennom Hovedavtalen, hvor partene ble enige om kjøreregler for avtale- og forhandlingssystemet.
Uten Hovedavtalen, ville vi trolig sett langt flere konflikter i norsk arbeidsliv i vår tid.
**
Partene i Norge blir stort sett enige.
De fleste forhandlinger ender med en løsning.
Det er viktig.
Ikke minst fordi arbeidslivet er vår fremste kilde til vekst, velstand og velferdsgoder - også for alle de som ikke er en del av arbeidslivet!
*
Ikke alle forhandlinger ender med enighet.
Og ikke alle konflikter handler om kroner og øre.
Kanskje vel så viktig handler det om å markere respekten for inngåtte avtaler, respekten for styringsretten og respekten for organisasjonsretten:
Spillets æreskodeks.
*
Å starte en konflikt er mye enklere enn å avslutte en konflikt.
Det vet enhver forhandler.
I praksis er det derfor en like viktig oppgave for Riksmekleren å sørge for at partene kan gå ut med æra i behold, som å bidra til den tekniske løsningen.
Riksmeklerens lokaler preges av alvor.
Samtidig er en av Riksmeklerens fremste verktøy å skape god atmosfære og stemning blant partene.
Den menneskelige faktor i en forhandlingssituasjon kan knapt overvurderes, og betyr mye for resultatet.
**
I Norge er det tradisjon for at partene finner sammen om å løse de store utfordringene i arbeidslivet.
Som arbeidsminister er jeg glad for at partene tar ansvar, og så tydelig har signalisert at de står sammen om utfordringene i vår tid.
Det lover godt for jobben som nå må gjøres - og regjeringen vil være med på laget.
*
Det er like stort behov for Arbeidsretten og meklingsinstituttet i vår tid, som for 100 år siden.
Arbeidsretten og meklingsinstituttet bidrar i dag betydelig til fordelingen av goder i vårt samfunn...
VIRKSOMME ORD