Vi gikk til valg på å skape et vendepunkt i kampen mot Forskjells-Norge.
Valgresultatene så langt tyder på at vi er mange som deler det ønsket. Resultatet vi nå ser er et historisk godt resultat for Rødt landet rundt. Vi går frem på grunn av gode argumenter og hardt arbeid.
Vi kan endelig si adjø til FrP i Oslo. Vi har kort sagt gjort et godt valg. Ikke fordi vi har hatt medvind, for det har vi ikke. Ikke fordi vi har hatt masse penger. Vi har hatt minst av alle. Ikke fordi vi har fått noe gratis i media. Både TV2 og NRK utestengte oss fra alle partilederdebatter.
Vi går fram fordi hardt arbeid og gode argumenter er det som til syvende og sist gjelder, ikke minst: Fordi mange, mange mennesker har brukt valget til å si ifra. Si ifra om at det ikke er greit at forskjellene i Norge er så store. Si ifra at det ikke er greit med politikere som øker honorarene til seg selv, mens de kutter i budsjettene for barnehagene.
Si ifra at det ikke er greit at de uføre får mindre, mens de superrike får mer. Si ifra at de vil ha velferdstjenester som drives av kommunen eller av ideelle stiftelser, ikke av aksjeselskaper som eies av globale oppkjøpsfond. De har brukt valget til å si ifra at norsk politikk trenger en utfordrer! Det snakkes om valgkampmaskiner. At det er valgkampmaskiner som vinner valg. Jeg liker ikke det ordet. Det er ingen maskin som står bak Rødts valgkamp. Det er oss! Mennesker av kjøtt og blod. Vi er ikke roboter. Vi har vært trøtte om morran når vi har tvunget oss opp til morrautdeling. Vi var slitne allerede før det var en uke igjen. Vi har ikke stått opp tidlig og lagt oss seint fordi vi er programmert til det. Vi har gjort det fordi vi tror på noe.
Vi tror at Norge trenger et nytt parti for vanlige arbeidsfolk. Et parti som setter kampen mot forskjells-Norge aller først. Vi tror at samarbeid er bedre enn konkurranse. At fellesskap fungerer. At velferden ikke er en byrde, men en styrke både for samfunnet og økonomien vår. Vi tror at norsk politikk trenger en utfordrer. Et parti som stiller kritiske spørsmål der de andre tier. Som gir innsyn i det andre partier hemmeligholder.
Vi har gjort det fordi vi tror at Rødt trengs i norsk politikk. Og det samme syns visst et voksende antall andre i Norge også.
Etter valget 2013 var det vanskelig å se for seg hvordan det skulle bli å drive valgkamp i 2015. Det må jeg ærlig innrømme. Likevel valgte vi å tørke tårene, knytte nevene og fortsette fornyelsen av partiet.
Vi har bygget videre på noen styrker, og klart å kvitte oss med noen svakheter. Derfor har vi møtt denne valgkampen med et sterkere lag. Vi er 20 prosent flere medlemmer enn i 2012, og ikke minst: Vi er det partiet som har hatt flest kvinnelige listetopper. Det syns jeg vi skal være stolte av!
Dette valgresultatet skal vi bruke til to ting:
For det første skal vi bruke kommunene til å motarbeide Erna Solberg og Siv Jensens politikk for økte forskjeller. I nye kommuner skal vi stille forslag om å bruke den gamle arbeidsmiljølovens regler, for å unngå flere midlertidige ansettelser.
Vi skal prøve å få kommunene til å gå i front for å bremse den lederlønnsfesten som foregår. Vi vil jobbe mot deltid og midlertidige stillinger, i stedet vil vi ha hele og faste stillinger. Vi skal gi flere barn gratis kjernetid i barnehagen og gratis SFO, og vi skal sikre profittfri velferd. Vi skal med andre ord følge opp løftet vårt om å alltid sette kampen mot forskjells-Norge først.
For det andre skal vi bruke det til å dra AP i riktig retning der vi får mulighet til det. Vi skal gjøre akkurat det Erna Solberg advarte mot i Tromsø, vi skal dra Arbeiderpartiet til venstre!
Vi skal hjelpe dem å ta kommersiell velferd tilbake i ikke-kommersiell drift, vi skal utfordre dem på å gi plass til flere flyktninger, og ikke minst: Vi skal ikke gi oss før de har sagt et klart og tydelig NEI til TISA og andre hemmelige handelsavtaler!
Vi har fått mange valgresultater i kveld som smaker godt. De skal vi glede oss over, skåle for og kose oss med. Men ikke altfor lenge. Det må ikke bli for hyggelig, hvis dere skjønner hva jeg mener. Vi må ikke senke guarden.
For uansett valgresultat: Fornyelsen av Rødt er ikke i mål. Valgresultatet er ikke en anledning til å legge seg bakpå. Jeg møter fortsatt for mange som sitter med gamle fordommer mot partiet vårt. Fordommer det er lite grunnlag for, men som det er vårt ansvar å gjøre noe med.
Derfor skal vi ikke falle for fristelsen og bli selvfornøyde. Rødt er fremdeles et ungt parti, og alle dere som er her kan være med å forme det, om dere blir med.
Et godt valg betyr lite uten en sterk organisasjon. Vi trenger kraft til å forandre Norge også utenfor kommunestyrene. Det er fortsatt sånn at de med mest makt i Norge ikke er på valg. Det trengs en motkraft til næringslivets lobbyister, EU-regelverk og byråkratiets skjulte strateger.
Derfor handler vårt prosjekt like mye om å bygge en folkebevegelse som det handler om gode valgresultater. Hvis ikke ender vi opp med at det er politikken som forandrer Rødt, ikke Rødt som forandrer norsk politikk.
Rødt er fortsatt et parti i støpeskjeen. Det betyr at vi prøver å være ydmyke om at vi ikke har alle ferdige svar. Det betyr også at alle som engasjerer seg kan være med å sette preg på framtidens Rødt. Det er ikke bare ønskelig, det er helt nødvendig: for å videreføre fornyelsen av Rødt trenger vi nye folk!
Noen vil sikkert prøve å forklare framgangen vår som et unntak. En engangshendelse. Allerede før valgdagen begynte media i Tromsø å forklare at Rødts oppslutning viser at det blir et protestvalg i år.
At folk ikke stemmer Rødt fordi de er enige, men fordi de andre partiene har tabbet seg ut. Men ser man rundt seg, begynner det å bli regelen snarere enn unntaket at den radikale venstresida styrker seg.
Syriza er kanskje et avsluttet kapittel, men i Spania vokser Podemos fram, i USA er sosialisten Bernie Sanders i ferd med å ta inn Hillary Clinton på målinger, Enhedslistens framgang kjenner vi alle og i helga ble Jeremy Corbyn valgt til ny leder i britiske Labour.
Labour er riktignok et sosialdemokratisk parti, men Corbyn er ikke akkurat noen Stoltenberg eller Blair-politiker. Hører man talene hans, innser man at det er lenge siden folk fra Arbeiderpartiet sa det Corbyn sier. Derimot har jeg hørt mange fra Rødt si akkurat det samme som han. Så jeg har egentlig bare en ting å si til alle dem som gjerne vil avskrive oss:
Dere må gjerne bortforklare oss, dere må gjerne utestenge oss fra TV-debatter, dere må gjerne latterliggjøre oss, men det er en ting dere ikke kan stoppe:
Det er den kimen av håp som er sådd i denne valgkampen, troen på at det er mulig å skape et vendepunkt mot Forskjells-Norge. Det vil vokse videre, og på et eller annet tidspunkt blir dere nødt til å forholde dere til det.
Det er en ting de ikke kan stoppe, og det er kimen av håp.
VIRKSOMME ORD