Kamerater, det er tøffere tider.
De som vokser opp i dag er den første generasjonen på over hundre år som risikerer å ikke få det bedre enn foreldregenerasjonen.
Vi har det fortsatt godt i Norge, men under all velstanden vokser det fram en følelse av usikkerhet. Av at det vi trodde var fast grunn under føttene, kanskje ikke er det likevel.
Er det fordi pengene er brukt opp? Nei. Vi er ikke fattigere enn før, vi er rikere. Vi mangler ikke mat, strøm, medisiner eller fred. Det vi mangler, er rettferdighet.
Hvis neste generasjon får det mer usikkert enn den forrige, skyldes det politisk svikt. At politikerne lar pengeinteressene vinne fram, på bekostning av flertallet og fellesskapet. At Forskjells-Norge bare forsterkes. Det er den veien det har gått lenge, uansett hvem som har styrt.
Og ingenting øker forskjellene mer enn arbeidsledighet.
På Høyres landsmøte sa Erna Solberg: «Regjeringas økonomiske politikk virker nå kraftfullt mot arbeidsløsheten, la ingen fortelle dere noe annet!»
Til dette er det å si: Jorden kaller.
Og hvis Erna Solberg trenger å høre det så kan 135.000 mennesker fortelle henne at de står uten jobb, og at det er vanskeligere enn noensinne å få seg jobb.
Regjeringas skattekutt skulle sikre jobber og skape nye. Denne uka vedtok Orkla å flagge ut lønnsomme arbeidsplasser. Solidox og Lanosåpa flyttes til Sverige. Kristiansund mister 60 arbeidsplasser når Rimi-Hagen og Orkla legger ned Ello.
60 mennesker mister jobben når Aker Solutions legger ned fabrikasjonsverkstedet på Ågotnes.
Her på Vestlandet veit dere bedre enn noen andre at arbeidsledighet ikke bare er enorm økonomisk sløsing. Men at det først og fremst er en sosial og menneskelig tragedie.
Vi trenger en politikk som bekjemper ledigheten og forskjells-Norge.
Derfor vil vi stanse skattekuttene for de rikeste.
Derfor vil vi styrke kommuneøkonomien, så vi får folk i arbeid med å pusse opp skoler og sjukehjem
Derfor krever vi en grønn krisepakke for alle dem som nå mister jobben i olje og gass.
15. mars sa Høyres arbeidsminister Anniken Hauglie: «For dem som mister jobben oppleves det som en krise, men landet er ikke i en krise (...) Man får et push når det butter»
Jeg tror at de som mister jobben og må be om avdragsfrihet på boliglånet syns det er alt annet enn et «push». Jeg tror de heller vil ha politikere som skaper nye jobber ved å satse på offshore vindkraft, opprusting av jernbane og infrastruktur, oppgradering av vannkraftverk, og som sørger for at store offentlige kontrakter går til norsk verftsindustri.
***
Vi veit av erfaring at arbeidsgiverne bruker nedgangstider til å kreve at alle andre jenker seg. Lavere lønn. Kutt i pensjon. Angrep på hardt tilkjempa rettigheter og standarder.
Dette må vi være ekstra på vakt mot nå.
Når fagforeninger advarer om at kostnadskutt svekker sikkerheten, må det tas på alvor. Vi må aldri godta at inntjening settes over arbeidsfolks sikkerhet.
Men det er én luksus vi ikke bør unne oss i trange tider. Norge havna på forsida av Bloomberg Business i januar: «Et gullrush har starta», skreiv det amerikanske magasinet. De viste hvordan flyktningekrisa er big business for Adolfsen-brødene som eier Hero AS.
Staten betalte over 850 millioner kroner for midlertidig asylsøkerlosji i 2015. Mange av overnattingsplassene ble aldri brukt.
Mens Adolfsen-brødrene blir rike på asylsøkere, lager Løvenskiold-brødrene butikk av skoler.
«Utdanning er min passion. Kommersielt finnes ikke dette interessant», sa Nikki Løvenskiold da han investerte i Westerdals. Vi får tolke det som at 100 millioner kroner er en så liten sum at den er uinteressant der i gården.
Hvor lenge skal vi være naive? Å slippe til velferdsprofitørene og samtidig tro at de ikke kommer til å ta ut profitt, det er som å slippe reven løs i hønsegården, og sette opp store skilt:
Ikke spis høns!
Bli vegetarianer!
Rødt har en bedre løsning: Å hive reven ut av hønsegården. Slik dere gjør her i Bergen når tar dere tar tilbake sjukehjem fra de kommersielle.
Når vi betaler skatt til felles løft innen barnehage, sykehus og eldreomsorg, så skal pengene nemlig gå til felles velferd og ikke privat profitt. Det er en uansvarlig sløsing med fellesskapets midler å gi folk som Løvenskiold og Adolfsen hundrevis av millioner av våre skattekroner. Dette må vi gjøre slutt på.
***
Mens vi er samla her, er det noen som risikerer livet. På flukt over Middelhavet og gjennom Europa.
Vi står overfor den største flyktningkrisa siden andre verdenskrig. Behovet for hjelp er enormt, og Norge må gå i spissen for massiv innsats i nærområdene. Men flyktningeleirene i nabolandene er overfylte. Også Norge må gi en trygg havn til folk på flukt fra krig og terror.
Vårt svar på flyktningkrisa skal ikke være å splitte familier. Gjøre det vanskeligere for foreldre og barn å bli gjenforent. Vårt svar skal være solidaritet - og å gi flyktningene mulighet til å bidra i samfunnet vårt.
Så får vi høre at flyktningene koster oss dyrt. Og Sylvi Listhaug har rett: For mange flyktninger truer velferdsstaten. Men det gjelder én bestemt type flyktninger.
Flyktningene som trenger vår hjelp, de befinner seg i et helvete.
Flyktningene som truer vår velferd, de befinner seg i paradis.
I skatteparadis.
Det gjelder et sett regler for dem, og et annet for alle oss andre:
Vi betaler skatt. De gjør det ikke.
Hvis vi bryter loven, får vi bøter eller fengsel. Når de bryter loven og ødelegger økonomien, får de milliarder i redningspakker - betalt av oss.
Dette er finansadelen. Men vi gjorde slutt på adelige privilegier med grunnloven av 1814, og nå er det tide at vi gjør slutt på finansadelens privilegier. For det er skatteflyktninger, ikke Syria-flyktninger, som truer velferden og folkestyret - i Norge og i hele Europa.
***
For en uke siden fortalte hotellkonge Petter Stordalen at 2015 ble et «knallår», det beste noensinne. Når NHO Reiseliv sier at Fellesforbundet ikke har «fått med seg hvilken økonomisk situasjon Norge er i» faller det derfor pladask på sin egen urimelighet.
Klubbleder ved Quality Hotel Edvard Grieg i Bergen, Merete Sutton, sier det godt:
«Medlemmene våre har en begynnerlønn på 24 000 kroner måneden. At de ikke vil komme oss i møte og innføre lokale forhandlinger er uforståelig. Det er en hån mot de ansatte som jobber og sliter»
Hotellbransjen er Forskjells-Norge på sitt verste. Her har du Norges rikeste på toppen, og noen av de dårligst betalte på gulvet. Det er renholderne og servitørenes svette som gjør hotellkongene rike. Det skulle bare mangle at de får økt lønn og rett til lokale lønnsforhandlinger!
***
Kjære venner. Det ble mørkeblått i 2013. Og det kan bli mørkeblått også i 2017. Klarer vi å snu det?
Borgerligheten er sterk. De har pengene på sin side.
Men vi har noe som er sterkere:
Troen på et samfunn der beslutningene ikke tas i lukka styrerom, men der vi tar dem i fellesskap
Troen på et samfunn der alle får en sjanse
Troen på et samfunn der mennesker og miljø er viktigere enn profitt
Den troen kan flytte fjell. Det har vi vist tidligere.
Det er jo ikke på grunn av kapitalismen arbeidsfolk har sine rettigheter i dag. Det er på tross av kapitalismen. Rettighetene er kjempa fram fordi kapitalismen skaper sin egen motstander: Den organiserte arbeiderbevegelsen. Som i over 100 år har gått i spissen for alle menneskers frihet, likhet og fellesskap.
Den står sterkest, som ikke står aleine.
Gratulerer med dagen!
VIRKSOMME ORD