Norges Fotballforbund inntar en fremtredende plass blant idrettsorganisasjonene i Norge, ja ikke bare innen disse organisasjonene, men hos hele den norske ungdom.
Det lar seg ikke gjöre i en kort hilsen å forsöke å vurdere den betydning det har hatt at Norges Fotballforbund i 50 år har syslet med den idrettslige oppdragelse v ungdommen. Tenker vi oss tilbake til de förste årene Forbundet virket, vet vi at forholdene ikke var som i dag. Store idrettsanlegg rundt omkring var ikke nettopp det som falt i öynene. Men fotballen trillet allikevel, og hva det betydde i bygd og by - at ungdommen i sin fritid hadde noe positivt å ta seg til - kan ikke overvurderes.
Om jeg får lov til å være litt höytidelig: Det var et tiltak sosialt sett av veldig verdi, både for den enkelte, for bygda og for samfunnet i sin helhet. Det skapte kameratskap og sunn konkurranseglede. Det vente ungdommens tanker vekk fra bakgårdene og kortleiken - til frisk luft, sunt kameratskap og fram for alt bidro det til å öke fölelsen av fellesskap. Fotballspillet har vel mer enn noen annen idrett i disse femti årene ökt forståelsen av at de store resultatene når man först når alle arbeider sammen om å nå et felles mål. Jo bedre samspillet er, jo större blir resultatet. Vi syslet riktignok ikke med politikk, men samfölelsen vokste og mange av oss vet at det kameratskap som ble grunnlagt i de årene, har holdt gjennom alle omskiftelser og over alle landegrenser.
Det er derfor med stor glede jeg hilser Norges Fotballforbund og sender en takk for det arbeid som er utfört og önsker lykke til med arbeidet i de årene som kommer.