Lange linjer og dype røtter

Herr Stortingspresident 
Statsminister 
Høyesterettsjustitiarius,

Kjære alle sammen,

Trondhjem er et veldig spesielt sted for oss. Ikke bare for Dronningen og meg, men for hele det norske monarkiet med dets lange linjer og dype røtter. I Nidarosdomen kjenner vi virkelig hvordan historien griper inn i våre liv og plasserer oss i en lang rekke av mennesker og begivenheter som til sammen skaper vårt lands historie.

Og her på Stiftsgården har viktige hendelser i vår families liv blitt markert. Med dagen i dag blir det enda en. For en selverklært skaptrønder som meg, er det en stor glede å få ønske hjertelig velkommen til hagefest her i vårt trønderske hjem!

Vi har gledet oss veldig til denne dagen, og vil takke alle som bidro til det flotte arrangementet på Ravnkloa tidligere i dag.

Jubileumsgudstjenesten i Nidarosdomen brakte oss rett tilbake til 1991.

23. juni for 25 år siden kommer alltid til å stå for oss som en av de største dagene i våre liv. Inntrykkene var så store og følelsene så sterke at alle vi i familien nesten var litt utenfor oss selv da vi kom ut av katedralen til folkehavet som ventet oss. Ja, Kronprinsen var faktisk såpass satt ut at han glemte igjen flosshatten sin i kirken! I dag tok ingen av oss - for sikkerhets skyld - på oss hatt i det hele tatt.

Både selve seremonien og reisen som fulgte ga oss den beste starten vi kunne få på vår gjerning. Jeg skal aldri glemme utseilingen fra Trondhjem. Da vi la fra kai med sjalupp i Ravnkloa og så menneskehavet og flaggene langsomt fjerne seg, var det som om det hele begynte å gå opp for meg. At nå begynner det. I dagene som fulgte kollapset vi i tur og orden, så overveldet var vi av alle inntrykkene. Men vi kom heldigvis raskt til hektene igjen!

Vi vil alltid være takknemlige overfor Trondhjems befolkning for måten vi ble mottatt på den dagen - og hver gang siden når vi har besøkt byen og fylkene - som fra nyttår blir slått sammen til Trøndelag fylke!

For ti år siden var det en annen jubileumsmarkering her i Trondhjem. Da var det 100 år siden kroningen av Kong Haakon og Dronning Maud. Den gang talte biskop Finn Wagle om kallet, om at det å være konge er et kall. Men også at livskallet gjelder for hver enkelt. «Det ligger en veldig styrke i å få tenke om livsgjerningen at den er et kall», sa biskopen. «Kallet handler om langsiktighet. Du løper ikke fra kallet. Du blir stående i det, som et skjebnefellesskap.»

Noen synes kanskje det er litt vel store ord å bruke om sitt eget liv. Men jeg synes det er noe fint ved det å vite at hver og en av oss har mulighet til å se på livet vårt både som en gave og en oppgave. At vi kan bestemme oss for å bruke det til noe bra. Til noe som gir mening og retning.

Når vi sammen prøver å bygge et godt samfunn, er det dette det handler om. Vi opplever usikre tider. Vårt inntrykk er allikevel at norske lokalsamfunn er utrolig flinke til å tilpasse seg nye tider og møte utfordringene med innsatsvilje og pågangsmot.

Sammen bygger vi samfunn - hver dag - basert på tillit, felleskap og raushet. Det må vi hjelpe hverandre til å holde fast ved, spesielt når disse verdiene står under press.

 
Igjen - velkommen til oss! Velkommen til hagefest. Vi håper alle får en hyggelig ettermiddag sammen med oss.