KrF vil være en stemme for de som trenger det mest. Vi vil gjøre en forskjell.
For valgfrihet for familiene.
For flere lærere i skolen så alle elever blir sett.
For menneskeverdet.
Men der vi ønsket å snakke om politikk, ble det mest fokus på spill og meningsmålinger.
Der vi skulle brukt valgkampen til å snakke om kampen mot sorteringssamfunnet, har den handlet om blått eller rødt.
Der vi skulle snakket om kampen for voldsutsatte barn og mot menneskehandel, har den handlet om Erna eller Jonas.
Der vi ville snakke om hvordan nestekjærligheten ikke kjenner noen grenser, handlet valgkampen mer om siste meningsmåling.
Jeg tar min del av ansvaret for at vi ikke kom skikkelig igjennom med vårt budskap.
Men på dager der terningene har trillet, har jeg personlig vært glad for KrFs budskap om at menneskeverdet ikke defineres av en persons egenskaper.
Sammen skal vi jobbe hardt hver eneste dag for at KrFs stemme skal bli hørt og innflytelse over politikken i Stortinget.
Vi er ikke det første partiet som opplever en tung valgkamp. Vi har vært i bølgedaler før og andre partier har også vært det. Vi kan alle huske Erna Solberg i 2005. Audun Lysbakken i 2013. At begge har reist seg etterpå, overrasker meg ikke.
Vi skal reise oss igjen. Vi skal komme tilbake med full styrke og en ny vår. Den jobben begynner i morgen! Alt er ikke like lyst i kveld, men jeg tror mange er enige med meg om at inspirasjonen til å bygge partiet er veldig stor.
Jeg er inspirert til å stå på fordi KrFs politikk trengs. Som Ole Paus har sagt: KrF har politikk for de som trenger en politikk.
I denne valgkampen har noen hevdet at debatten om hvem KrF skal samarbeide med, er en debatt om KrFs sjel. Til dem vil jeg si klart og tydelig: Dere tar feil.
KrFs sjel ligger i den politiske bevegelsen vi er som parti.
I kampen for menneskenes ukrenkelige verdi.
I kampen for verdens fattige.
I kampen for familiene.
I det politiske arbeidet som får våre ildsjeler rundt om kring i Norge til å stå opp hver dag, og være stolt av å tilhøre en politisk bevegelse som kjemper for noe større enn seg selv, sin egen lommebok og bruttonasjonalprodukt.
Det er KrFs sjel. Også i kveld!
Jeg kjenner på en enorm takknemlighet for de tusenvis av menneskene som har stått på for KrFs politikk gjennom valgkampen.
Hver gang jeg har møtt dere på stand, har jeg blitt ekstra inspirert.
Hver gang jeg har sett dere med leserinnlegg i avisene, har jeg fått ekstra kampglød.
Hver eneste debatt dere har tatt, har bidratt til å flytte velgere fra gjerdet og ned til KrF.
Til KrF-erne vil jeg si tusen, tusen takk! Dere inspirerer meg og gir meg ny energi.
Nå viser de foreløpige resultatene at det ligger an til flertall på Stortinget for de ikke-sosialistiske partiene.
Erna Solberg har dermed fått en tillitserklæring fra velgerne som jeg må gratulere henne med.
Det er riktig at samarbeidsbudskapet til KrF ikke har vært like klart som mange skulle ønsket, men nå kan vi endelig høste fruktene av at KrF ikke bandt seg til det ene eller andre ytterpunktet i norsk politikk.
Vi er ikke bundet til Frp-samarbeid i fire nye år. KrFs posisjon er nå friere enn den har vært på lang tid.
De neste dagene vil handle om at KrF vil gjøre det vi kan for å få gjennomslag for vår politikk. Vi skal gjøre det vi kan for å gi landet en regjering bestående av sentrumspartiene og partiet Høyre.
Vi skal ikke la et minutt gå fra oss til å få kjempet for de kristne verdiene vi står for, med den tyngden vi er gitt av velgerne.
Hver stemme skal gjøres om til politisk innflytelse.
Takk for meg!