Jeg har tro på Norge

De eldste skriftlige spor av navnet Norge er fra slutten av 800-tallet. Vel, faktisk ikke fra Norge, men fra England.

Dit kom en nordnorsk vikinghøvding som drev handel i inn- og utland og forklarte hvor han kom fra.

Siden har nordmenn søkt ut i verden. Til fjelltopper, nordpolen og sørpolen. Vi har fanget hval og solgt fisk.

Vi var verdens tredje største skipsfartsnasjon da handelen blomstret i seilskutetiden.

I dag selger vi det meste av vår olje og gass til utlandet. Det meste av torsken fra havet og laksen fra mærene. Det samme gjelder aluminium og kunstgjødsel.

Vår kontakt med verden rundt oss sikrer arbeidsplasser, gode lønninger og finansierer velferdsordningene våre.

Derfor er jeg glad for at Norge igjen har etablert normalt samarbeid med Kina.

Historien har også lært oss hvordan det er å være en liten brikke i stormaktenes spill.

Og at vi står tryggest når vi står sammen med andre land som deler våre demokratiske verdier.

Historien om Norge viser at både vår velstand og vår trygghet skaper vi best sammen med andre.

Krefter som er skeptiske til handelssamarbeid og felles sikkerhet er nå på fremmarsj.

Krefter som utfordrer det som har vært grunnlaget for Norges suksess gjennom århundrer.

Jeg forstår at det skaper usikkerhet.

Samtidig er det i denne verden vi skal hindre at arbeidsledigheten biter seg fast etter oljeprisfallet.

Hvor vi skal mestre omstillingen av vår økonomi etter at oljeaktiviteten har passert toppen.

Vi skal gi god omsorg til en aldrende befolkning, integrere nyankomne flyktninger gjennom arbeid og utdanning, og omstille oss til lavutslippssamfunnet.

Vi står foran store utfordringer.

Men selv om vi lever i en tid med usikkerhet, så føler jeg optimisme.

Jeg har tro på Norge.

Og jeg har tro på nordmenn.

Vi er stolte av det vi får til sammen. Med god grunn. Vi samarbeider godt. Vi stiller opp for hverandre. Og vi har tillit til hverandre.

Vi er gode sammen. Men vi trenger også de mange enkeltpersoner som flytter vårt samfunn fremover.

Politikere kan legge til rette for nye, private jobber, men det er dristige kvinner og menn som må skape dem.

Vi kan bevilge penger til forskning, men det er de kreative hodene som må skape de viktige gjennombruddene.

Vi kan forby diskriminering, men det er modige enkeltmennesker som må bryte tabuer og barrierer.

Fremover må vi skape et større rom for de personlige initiativene.

Vi må heie dem frem.

Slik vi heier frem idrettsheltene som inspirerer oss.

La meg løfte frem noen som har inspirert meg.

En av dem traff jeg på vakre Ballstad i Lofoten.

I arbeidet på fastlegekontoret så Christian Mide behov for en enkel og sikker måte å koble fra brukte sprøytespisser på.

Og så laget han en slik sprøyte.

Den skal nå selges i en rekke land verden rundt.

Potensialet er stort. Årlig brukes milliarder av sprøyter.

Bedriften har hovedkontor på Ballstad og distriktskontor i Oslo.

Flere av oss må i årene som kommer gjøre som Christian Mide.

Andre som inspirerer er bedriften BerGenBio og James Lorens.

Han ledet en forskergruppe ved Universitetet i Bergen. De forsket frem teknologien som bedriften nå jobber videre med.

De har nylig testet sin nye kreftmedisin.

Resultatene på blodkreft var enda bedre enn forventet. Et viktig gjennombrudd.

Nå skal medisinen testes på andre kreftformer.

Stadig flere av oss rammes av kreft. Det er vondt å se hvordan kreft kan bryte ned friske mennesker. Når de som står oss nær rives bort altfor tidlig.

Nye og bedre medisiner gir håp. De gir kreftrammede flere verdifulle år sammen med sine kjære.

Vi ønsker flere slike forskningsgjennombrudd.

Derfor har regjeringen økt forskningsinnsatsen betydelig.

Og derfor vil vi gjøre Norge til et bra land å drive verdiskaping i.

For å skape arbeidsplasser.

Og for å løse viktige utfordringer for mennesker og for samfunnet.

Velferdssamfunnet vårt er avhengig av finansiering.

Men det er også mye velferd i det å ha en jobb. Det vet de mange tusen som i dag står uten jobb, og som vi tenker særlig på ved starten av det nye året.

Vi må ha arbeidsplasser nok, og flest mulig i arbeid.

Det har Aisha Ali Mohammed tatt på alvor. Hun er trebarnsmor og Oslos første kvinnelige somaliske bussjåfør.

Hun har utfordret holdninger i sitt miljø om at kvinner skal være hjemmearbeidende.

Hun har fått kritikk for at hun gjør en manns arbeid. Og for at hun bruker bukser.

Men hun har også fått kritikk av etniske nordmenn fordi hun kjører buss med hijab.

- Jeg representerer bedriften og må være høflig. Derfor smiler jeg tilbake, sa hun til Dagbladet.

Barrierer som kan virke små, kan i virkeligheten være store.

Er du så heldig å havne på hennes buss, håper jeg du gir henne et varmt smil.

Da bidrar du til hverdagsintegreringen.

Aisha Ali Mohammed er en representant for det Norge som kong Harald satt ord på i Slottsparken i september.

Han sa at hans største håp er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre, på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi, på tross av all vår ulikhet, er ett folk. At Norge er ett.

Talen gjorde et sterkt inntrykk. Den viser oss veien fremover. Nå er det opp til oss å følge den.

Jeg vil takke kongen og dronningen for å være samlingspunkt og forbilder i den innsats de gjør for landet vårt.

Ikke alle blir gründere. Like viktig er de initiativene som engasjerte ansatte tar på jobben sin.

Et slikt initiativ tok sykepleier Mohsen Jamei. Han traff jeg nylig på Bjørkelia bokollektiv på Gjøvik.

Han så at de eldre spiste for lite. Flere var underernært.

Før halv to var både frokost, lunsj og middag servert.

Mohsen Jamei flyttet middagen til halv fire. Og han sørget for bedre tid til hvert måltid.

Resultatene er fantastiske.

De eldre har gått opp i vekt. Sover bedre om natten. Er mer aktive.

Hans engasjement har gitt andre mennesker et bedre og mer verdig liv.

Opptil 60 prosent av eldre i institusjon er underernært.

Nå arbeider regjeringen for at alle eldre skal få middag senere på dagen.

Enkle grep i velferdstjenestene kan gi store forbedringer.

For å løfte kvaliteten i vår eldreomsorg, må vi jobbe smartere. Da trenger vi flere slike ideer.

Likemannsarbeid er en annen form for personlig initiativ.

Det kan være tidligere dømte som hjelper løslatte tilbake til samfunnet.

Eller mennesker med alvorlig sykdom som hjelper andre fordi de forstår de følelsesmessige sidene av å ha en alvorlig eller kronisk sykdom.

I Tromsø møtte jeg nylig Jimmy Pedersen, en av ildsjelene bak Kafé X.

De tilbyr rusfrie aktiviteter for mennesker som har rusutfordringer.

De som besøker kafeen fortalte om tryggheten i å kunne snakke med andre som forstod deres erfaring, utfordringer og kunne gi en hjelpende hånd videre.

Det finnes mange slike organisasjoner som er viktige. Retretten, Wayback og mange av pasientorganisasjonene i Norge er andre eksempler.

Den kunnskap egen erfaring gir, er viktig. Regjeringen arbeider med reform av barnevernet.

Mange familier med problemer klarer å gi barna sine en god oppvekst med litt hjelp.

Men når barn blir alvorlig sviktet, må samfunnet gripe inn og barnet flyttes.

Vi må gi disse barna en bedre start på livet, og den kjærlighet og omsorg som de ikke fikk i hjemmet.

Derfor samarbeider vi blant annet med stiftelsen Forandringsfabrikken. Der møter vi barn og unge som selv har fått oppleve barnevern og psykisk helsevern, og som gir oss verdifulle råd.

Disse barnas erfaringer skal være med når vi utformer fremtidens barnevern.

En stor innsats for andre gjøres også av nordmenn i utlandet.

Jeg vil særlig hilse til norske soldater, bistandsarbeidere og frivillige utenfor landets grenser.

Mange av dere tilbringer høytiden borte fra familien. Vi tenker på dere, og er stolte over innsatsen dere gjør.

Eksemplene jeg har trukket frem, viser hva enkeltmennesker kan oppnå gjennom engasjement, initiativ og mot.

De inspirer og gir oss grunn til å tro på Norge.

Norge er et lite land, med en åpen økonomi.

Vi er vant til å konkurrere og til å omstille oss.

Så langt har vi mestret dette godt.

De som mister jobben, får hjelp til å finne nytt arbeid.

I mellomtiden sikres de inntekt og vi har tilbud om styrking av kompetanse.

Vi ser at nye bedrifter skapes.

Vi ser at norske bedrifter forsker mer.

For første gang presterer norske elever bedre enn gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag.

Vi er på rett kurs, selv om mye gjenstår.

I fremtiden kommer vi til å trenge enda flere nye, private bedrifter.

La oss bruke det nye året til å heie frem de som skaper de nye jobbene.

I Norge skal det både være lov å feile og lov å lykkes.

Og la oss tenke over om vi selv kan ta et initiativ. Innen frivillighet, på arbeidsplassen eller som gründer.

I fremtiden kan vi ikke lene oss like mye på oljeaktiviteten.

Da må vi alle lene oss litt mer fremover.

Godt nytt år.