Erik Brofoss var i sannhet en fellesskapets tjener.
I hele sitt liv var han i samfunnets tjeneste, helt fra han med sine to embetseksamener startet som ung dommerfullmektig.
Det er ganske betegnende for Brofoss at han viet sin viten, innsikt og veldige arbeidskraft til utvikling av samfunnet.
Brofoss var blant de unge økonomene som under sin Englands tid i 1940-årene forberedte overgangen til et nyreisningsarbeid når Norge ble fritt. Han kom også til å lede dette økonomiske gjenreisningsverk. I regjeringsposisjon gjennom ni år, ble han en helt sentral personlighet. Med sine økonomiske opplegg ble han også en veiviser i økonomisk tenkning. Mange av de grunnleggende ideene vi enda følger, ble formet av Brofoss. Det var lange linjer i hans politiske tenkning. Med grundighet og kraft holdt han en stø kurs.
Det var to hovedlinjer i hans arbeidsverk. Det ene gjaldt det nasjonale arbeid hvor han var opptatt av distriktenes problemer. Hans hovedtanke var at det skulle bygges opp gode bo- og arbeidssentra rundt omkring i landet. Han ville stoppe driften inn mot de store byene. Jeg tror vi uten å gå andre for nær kan si at Brofoss var den konstruktive distriktspolitikkens far.
Det andre hovedtrekket i hans gjerning var det internasjonale arbeidet. Handel og utvikling landene mellom arbeidet han med like intenst som med de nasjonale oppgavene.
Brofoss var av de mennesker som en nå kaller ressursmennesker. Hans erfaring var rik. Myndighetene kunne kalle på ham til mange oppgaver. Han ble oppnevnt til styreverv og ble bedt om å skaffe fram utredninger. Oppgavene løste han med stor gjennomslagskraft. Han hadde meninger og meningers mot. Brofoss søkte ikke popularitet, han la fram sitt syn slik han mente det var rett og riktig.
Helt til det siste var han opptatt av landets utvikling. For bare et par uker siden fikk vi hans syn på distriktspolitikken, slik den etter hans mening burde føres i framtida.
Brofoss var en samfunnets tjener, hvileløst opptatt av landets framtid.
Med ham har Norge mistet en av sine beste.
VIRKSOMME ORD