Miljøpartiet De Grønne er enig i at våre viktigste folkevalgte skal ha en god lønn. Men når lønnen nå snart passerer millionen, da er det på tide å tenke litt.
Det er et godt norsk ord som vi i Miljøpartiet De Grønne mener at rike land som Norge må bli mer komfortable med, og det er ordet «nok». Når er det nok? Når har vi nok? Og hvem skal gå foran i å reflektere over hva som er nok? Om ikke oss her, er det noen andre som skal reflektere over det? Er det noen som skal gjøre det en annen gang? For så lenge stortingslønnen vokser prosentvis, vokser den stadig vekk lenger fra lønnsgjennomsnittet. Som representanten Kaski pekte på: Når man regner 2,8 pst. av 930 000 kr, blir det dobbelt så mye som når man regner en økning på 2,8 pst. fra 465 000 kr - dobbelt så mye i økning til stortingsrepresentanter som til dem med middels lønn, 28 000 kr versus 13 000 kr. Det tar seg ikke lenger ut i folks øyne når avstanden er blitt så stor allerede.
Videre har Stortinget hatt noen svært mye omtalte budsjettoverskridelser. Vekslende partier har hatt ansvaret for presidentskapet, så mange må dele på medansvaret for dette, og det vil ta lang tid å dekke inn disse overskridelsene. Men vi kan, i denne perioden, bidra til det ved å fryse lønnen vår de neste tre årene. Vi kan si høyt og tydelig at vi har nok nå, at vi vil bidra til inndekning av overskridelsene.
Derfor legger Miljøpartiet De Grønne fram et forslag om at vi fryser stortingslønnen og lønnen til regjeringsmedlemmene for de neste tre årene. Så kan vi bruke tiden til å reflektere over ordet «nok», og jeg tar derfor opp det løse forslaget vi har i dag.
VIRKSOMME ORD