Enhver har rett til personlig integritet og seksuell selvbestemmelse, og rett til å bestemme selv over egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig brudd på denne retten. Nå er det på tide at også Norge får på plass en samtykkelov som entydig slår fast at voldtekt er sex uten samtykke, og at et nei skal respekteres, alltid, uansett.
Norsk lov stiller dessverre fremdeles krav om at bruk av vold, truende adferd eller bevisstløshet må bevises før det kan dømmes til voldtekt. Derfor er det viktig at våre politikere følger det gode eksemplet som nordiske naboer i Island, Sverige og Danmark har satt, og vedtar en samtykkelov også i Norge.
En samtykkelov vil sikre at norsk straffelov kommer i overensstemmelse med internasjonale menneskerettighetsstandarder, inkludert Europarådets Istanbulkonvensjon. Både FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot tortur har oppfordret norske myndigheter til å vedta en voldtektbestemmelse i straffeloven som definerer voldtekt som seksuell omgang uten samtykke.
Vi trenger en samtykkelov slår fast at en person ikke er seksuelt tilgjengelig inntil hen sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt et samtykke. En samtykkelov som vil føre til at det rettes mindre oppmerksomhet på å sette grenser, og mer på å respektere grenser. Straffelovens normative kraft er viktig, og legger grunnlaget for det nødvendige forebyggende og holdningsskapende arbeidet.
En samtykkelov styrker rettstryggheten til den som er utsatt. I dag er det svært mange voldtekter som aldri blir anmeldt. Samtidig er det mange anmeldelser som henlegges og som aldri når domstolen, fordi dagens lov om straff ikke er dekkende. En samtykkelov vil føre til at flere voldtektsanmeldelser kan etterforskes av politiet og fremmes for domstolen.
Det er ikke bare den som er blitt utsatt for overgrep som får det bedre med tydeligere regler.
En samtykkelov er også viktig for den som ikke begikk overgrepet, fordi hen skjønte hvor grensene gikk, og hva konsekvensene ville være.
VIRKSOMME ORD