Det er desember, og i kirken feirer vi advent. Advent er ventetid, vi venter på det gode som skal komme. I denne tiden går tankene til andre som venter -- men som gruer seg. Meldingene fra Saudi-Arabia om menneskerettighetsforkjempere, samvittighetsfanger og kvinneaktivister som er fengslet i de siste bølgene av arrestasjoner, gjør inntrykk. Det er opprørende å høre at de utsettes for tortur og seksuell trakassering og risikerer dødsstraff.
Jeg tenker på Israa al-Ghomgham og fire andre saudiske aktivister som nå venter på neste høring i sine saker. De står i fare for å bli dømt til døden. Deres forbrytelse? Å delta i fredelige demonstrasjoner. Hvis Israa blir dømt til døden, er hun første kvinne i Saudi-Arabia som dømmes til døden for å ha brukt sin ytringsfrihet.
Jeg tenker på kvinneaktivistene som sitter fengslet fordi de har kjempet for kvinners rettigheter i Saudi Arabia. Og mens andre kvinner nyter godt av at kjøreforbudet er opphevet, hører vi rapporter om tortur og seksuell trakassering av de som nå er i fangenskap Kronprinsen vil gjøre det helt klart: Rettigheter er noe herskeren gir deg, ikke noe du kan kjempe deg til selv.
Jeg tenker på Raif Badawi, som har vært fengslet i over fem år nå. Og mens juletiden for mange her i landet forbindes med familie, vil det fortsatt gå mange år før Raif og de andre samvittighetsfangene i Saudi Arabia får være sammen med sine familier.
Advent er også en tid for forberedelser, for arbeid. Politikerne må også arbeide! Norge må gjøre en helhetlig gjennomgang av våre relasjoner til Saudi-Arabia. Norge må jobbe for en FN-ledet gransking av hva som skjedde med Jamal Khashoggi. Norge må hindre at norske våpen eller våpendeler brukes i krigen mot Jemen eller at norsk teknologi brukes til ulovlig overvåkning av sivilbefolkningen i Saudi-Arabia. Norge må sikre at oljefondets investeringer ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd i Saudi-Arabia. Og sist, men ikke minst: Det holder ikke med stille diplomati: Vi må kunne forvente at den norske utenriksministeren sier klart og tydelig fra om at Norge krever umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av menneskerettighetsforkjemperne
På søndag er det 2. søndag i advent. Denne dagen definerer vi som menneskerettighetssøndagen i Den norske kirke. I kirker over hele landet skal vi synge andre vers av Eyvind Skeies adventssalme:
Tenn lys! To lys skal skinne for kjærlighet og tro, for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.
Jeg vil synge salmen på søndag med de saudiske menneskerettighetsforkjemperne i tankene. Adventslysene skal skinne for dem, som de gjør i den sterke Amnesty-logoen. Lyset, med piggtråd rundt. Den norske kirke stiller seg side om side ved menneskerettighets-forkjemperne og vil forsøke å holde flammen brennende.
VIRKSOMME ORD