VIRKSOMME ORD
VIRKSOMME ORD
VIRKSOMME ORD

For de mange, ikke for de få

av Audun Lysbakken,
SVs landsmøte (digitalt)

Kjære landsmøte

For de mange -- ikke for de få.

Sånn må vi velge nå.

Etter et år med pandemi.

Etter åtte år med mindre skatt til de rike, mer privatisering og brutale velferdskutt for folk med lite.

Etter en vår hvor regjeringen har vist at de ikke lytter til klimastreikende ungdom.

Rettferdig Norge. Rettferdig grønt skifte. Rødgrønn regjering. Der har du SV.

---

Vi har nesten 16 000 medlemmer.

Jeg gleder meg til å møte flest mulig når hverdagen kommer tilbake.

Men det er to jeg gleder meg litt ekstra til å hilse på.

Anne Sofie Johnsrud er en av de yngste delegatene på dette landsmøtet.

Hun er 17 år og oppvokst med klimakrisen.

Hun vet at de siste seks årene har vært de varmeste noensinne.

---

Litt varmere hvert år. Litt mindre is. Litt mer ekstremvær.

Anne Sofie vet at det haster.

At opprøret til klimastreikerne ennå ikke har overbevist dem som har makten. De lytter fortsatt mest til direktørene i fossilselskapene.

Framtiden til de mange. Eller profitten til de få.

Anne Sofie vet hvor hun står. Hun kjemper for forandring.

---

Det er én ting som skiller Kari Aasbakk i Malvik SV fra oss andre.

I mars fylte Kari 100 år.

Hun ble født tre år etter at første verdenskrig tok slutt.

I en tid uten telefon, bil og fly.

Men hurtigruten gikk taktfast langs kysten vår, forbi Lonkan i Vesterålen der Kari vokste opp.

Så mye hun har sett gjennom sitt århundre.

Fattigdommen i mellomkrigstiden.

De harde 30-årene med nød og arbeidsløshet.

En forferdelig tid, minnes Kari.

Sorgen og håpet.

Okkupasjon og frigjøring.

Slitet og velstanden.

Alle som sa til kvinner og arbeidsfolk at forandring ikke var mulig.

I en tid hvor kvinner ikke ble hørt, og håpet om likestilling var som en våken drøm.

Hun så det skje.

100 år med folkelig vilje og kraft har ført til voldsom forandring.

I et land som lå nede arbeidet Kari og mange med henne hardt og lenge.

De bygde landet.

Kari åpnet egen blomsterbutikk på Andøya på 50-tallet.

På samme tid gikk arbeiderbevegelsen i spissen for fantastiske reformer.

Folketrygden. Husbanken. Lånekassen.

Kari var med å stifte Malvik SV på 70-tallet.

Etter 100 år i Norge -- gjennom de hardeste årene og de aller beste -- vet hun at et mer rettferdig samfunn er mulig. Fordi hun har vært med på å skape det før.

Til høsten skal Kari stemme for tjuende gang ved et stortingsvalg.

--

Ulikheten i makt og rikdom har økt i mange år.

Pandemien har blitt en forskjellskrise.

Ansatte i butikker og reiseliv, hotell- og restaurantarbeidere rammes hardest av arbeidsløsheten.

Renholdere, folk som jobber i barnehager og skoler, helsearbeiderne våre må gjøre en stor ekstra innsats.

De som bor trangt og tett er mest utsatt for smitten.

På toppen er det annerledes. Det har gått så det griner på børsen, de som eier mange aksjer har blitt enda rikere i kriseåret.

Det har vært et bedre år for de som lever av å passe på penger enn for de som lever av å passe på gjester, unger eller pasienter.

---

Arbeidsløsheten øker mest blant kvinner.

Helena Bozicevic er servitør i Oslo og har vært permittert i over et år.

Hun blir grådig provosert når statsministeren skryter av ordningene for permitterte og arbeidsløse.

Helena har gått så mye ned i lønn at pengene ikke lenger strekker til.

Hun ber ikke om luksus.

Bare om trygghet.

Helena ønsker seg en statsminister som lytter.

Det er SV og opposisjonen som igjen og igjen har presset gjennom tiltak for dem som har betalt den høyeste prisen for krisen: arbeidsfolk og barn og unge.

Men ett krisetiltak kom regjeringen på helt av seg selv. De som allerede har tjent seg rike på børsen fikk nemlig en hjelpende hånd i høst: enda mer skattelette på aksjeformuer.

13. september bør det bli Erna Solberg sin tur til å miste jobben.

Helena stemmer for forandring til høsten.

---

I stedet for ord trengs en mer rettferdig krisepolitikk.

I stedet for klappsalver trengs et mer rettferdig arbeidsliv.

Et arbeidsliv hvor det er rett til hel stilling som gjelder.

Et arbeidsliv med rettferdig pensjon.

Et arbeidsliv hvor det er fast jobb som gjelder.

Fordi et sånt arbeidsliv gir trygghet og små forskjeller.

Vi skal stenge døren høyresiden åpnet for mer midlertidighet.

Gi fagforeningene sterkere maktmidler mot sosial dumping.

Og vi skal ta oppgjøret med bemanningsbransjen.

Løsarbeid preget Norge da Kari var ung.

Det skal ikke få prege det arbeidslivet Anne Sofie skal ut i.

Vi skal ha faste jobber, ikke innleie. Bemanningsbyråene skal ut av arbeidslivet vårt.

---

Erna Solberg har rigget skattesystemet vårt for de rike.

En liten elite får mer og mer makt over framtiden vår.

Og ved siden av rikdommen, finnes fattigdommen.

Køen av mennesker foran fattighuset i Oslo har blitt et symbol på forskjells-Norge under pandemien. En av de som stod i matkø i Bergen i påsken var Ørjan Andre Ottesen.

Han skrev et innlegg i Dagbladet etterpå: «Til slutt blir man avslørt når man ikke klarer å holde hodet over vannet, og rentene etter ferien, parkdressen eller vaskemaskinen skal betales.» 

Høyre har latt folk som har lite eller er syke få betale for skattefesten til overklassen med en lang rekke usosiale kutt.

Festen til de rike er snart slutt.

Om SV får makt, går skattenivået på store formuer, skyhøy arv og millionlønninger i været.

Vi skal gjøre rett der høyresiden gjorde urett. Barna skal få brillestøtten tilbake, kuttene mot uføre og folk på arbeidsavklaringspenger skal gjøres om og barnetrygd og minstepensjon skal opp.

Ørjan André sa fra fordi han ville ha forandring. Nå har han meldt seg inn i SV. Det er godt å ha deg med på laget, Ørjan Andre!

---

Det har kommet mange store ord om hvor lenge et år og en sommer er når du er ung.

Men det har ikke kommet noen stor plan for barn og unge.

For de som har tapt skolegang.

For elever som mistet læreplassen og studenter som har sittet ensom på hybelen.

For de som står fast i køen i barne- og ungdomspsykiatrien, eller barn med funksjonsnedsettelser som mistet støtteapparatet sitt under nedstengingene.

For de som er utsatt for vold og overgrep, men ikke har fått hjelp.

I Norge har vi mange langtidsplaner. For forsvaret, for transportsektoren.

Men ikke for barn og unge. Det trenger vi nå.

Vi vil ha 500 nye helsesykepleiere på skolene og en større krisepakke til psykisk helse etter et år med ensomhet og mørketall.

Vi vil ha 1000 nye stillinger i barnevernet de neste fire årene.

Den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er en trygg oppvekst for ungene våre.

---

Finansminister Sanner har advart mot budsjettknipe.

Vi kommer sikkert til å høre høyresiden slå fast at tiden for nye velferdsreformer er over.

Feil.

Dette ER tiden for nye velferdsreformer.

---

Det var SV som sørget for den største velferdsreformen i nyere tid, rett til barnehageplass med makspris for alle barn. Det var også SV som sørget for utvidet og tredelt foreldrepermisjon.

Nå vil vi prioritere to nye reformer.

Tannhelse til en rimelig pris for alle.

Og gratis SFO i hele landet.

---

I Stavanger har førsteklassingene allerede fått gratis SFO etter at SV kom til makten.

I Oslo har SV i byråd snart sørget for at det blir gratis halvdagsplass til alle barn fra første til fjerde trinn.

I resten av landet varierer kvaliteten og prisen voldsomt fra kommune til kommune.

SFO er en stor utgift for familier med vanlige inntekter. Og de som ikke har råd får ikke være med på leken.

Gratis SFO med høyere kvalitet og nok voksne. Mer tid til praktiske fag og læring, skolemat, fysisk aktivitet og skolelekser i stedet for hjemmelekser.

Det vil gi en mer praktisk og variert skoledag.

Samtidig skal vi løse det største problemet i skolen: Lærermangelen.

Høyre har økt lærermangelen gjennom korttenkt avskilting av erfarne lærere, og symbolkravet om fire i matte som holder motivert ungdom ute av yrket.

Det skal vi få slutt på.

Mer praktisk og variert skole med kvalifiserte lærere.

Sånn skaper vi en skole hvor alle barn kan lære, lykkes og trives.

---

Hvis du brekker en finger, tar staten den største delen av regningen. Men om du brekker en tann må du betale selv.

La oss tette det største hullet i velferdsstaten. Forbrukslån for å fikse tennene er ikke en velferdsstat verdig.

Ingen skal måtte gå gjennom livet med lukket munn for å skjule at de ikke hadde råd til å fikse tennene.

Det skal ikke koste mer for tannhelse enn for andre helsetjenester.

Vi skal starte med de eldste og de yngste, og så gradvis senke egenandelene for alle.

Det er et stort steg videre for velferdsstaten vår.

---

Mange er skuffet over Arbeiderpartiet sitt nei til rusreformen.

Det er jeg også.

La en ting være helt klart: Vi gir oss ikke.

Tiden jobber for en ny ruspolitikk, for hjelp i stedet for straff.

Mens vi kjemper videre for rusreform, skal vi holde alle andre partier til ansvar for det de nå har lovet -- et skikkelig løft for rusomsorg, rehabilitering og ettervern.

---

Vi som elsker velferdsstaten, må forsvare den.

Det er tid for et oppgjør med markedstenkning i sykehusene våre.

Vi må kvitte oss med foretak og butikkinspirerte systemer som gjør at beredskap ikke lønner seg.

Og det må være demokratisk styring.

Fødeavdelinger skal ikke bare legges ned av direktører, folk skal kunne stille sine representanter til ansvar for det som er viktigst i sitt lokalsamfunn.

---

I barnevernsmarkedet -- smak på det ordet, for det er våre mest utsatte barn det er snakk om -- er mangfoldet av små ideelle institusjoner erstattet av noen få kommersielle giganter.

Milliardærer og utenlandske kapitalfond kjøper ikke opp norsk velferd fordi de har briljante pedagogiske ideer.

De er ute etter skattepengene dine.

Til det sier vi nei. Hver krone som bevilges til sykehjem skal gå til omsorg.

Hver krone som bevilges til barnehager skal gå til barna.

Hver krone som bevilges til barnevern skal gå til trygghet.

Velferdsprofitørene skal ut.

Pengene skal gå til velferd for de mange, ikke profitt for noen få.

---

Velferdsstaten trengs fordi det er så mye markedet ikke kan løse på en rettferdig måte.

«Markedet» bryr seg for eksempel ikke om at ¼ av Norges befolkning ikke har råd til å kjøpe seg et sted å bo.

Med sykepleierlønn har du bare råd til 2,5 prosent av boligene i Oslo, eller kanskje en garasje på Tveita.

---

En rødgrønn regjering bør ha en egen boligminister. SV har en plan som boligministeren skal gjennomføre:

Som i Danmark vil vi innføre allmenne boliger. Et trygt alternativ for de som ikke kan eller vil kjøpe, med langtidskontrakt og stor råderett over boligen.

Vi skal ha en storstilt utbygging av leie-til-eie-boliger.

Vi skal legge om skattesystemet sånn at prisveksten dempes og det lønner seg mindre for de rike å putte penger i eiendom.

Og vi skal ha en nasjonal boligplan for å sørge for at det bygges nok og riktig.

Bolig skal være noe å bo i, ikke noe å spekulere i.

---

Ta makt tilbake fra markedet.

Bygge ut velferden.

Sette arbeidsfolk og barn foran rikfolk og børs.

Rettferdig Norge.

---

Når forskjellene øker, ser vi hvem som har felles interesser.

Arbeidsløsheten rammer hotellarbeidere uansett bakgrunn.

Høyresidens rasering av drosjenæringen rammer både sjåføren med foreldre fra Porsanger og han med foreldre fra Pakistan.

Det er forskjellene i makt og rikdom som avgjør, ikke forskjellene i hva du tror eller hvor du kommer fra.

Jeg har en hilsen til Sylvi Listhaug.

Jeg vet hva du pønsker på. Du har ikke lyst til å snakke om forskjells-Norge.

I stedet for å snakke om det som virkelig sliter samfunnet vårt fra hverandre, vil du gjerne snakke om en lærer som ikke er entusiastisk nok for julegudstjenesten.

En forsker som har forsøkt å skrive noe på en kjønnsnøytral måte.

Eller noen flyktninger som du kan stenge grensene for.

Du kommer ikke til å få slippe unna med det. Hver gang skal vi minne deg om hvordan Frp har vært Høyre sin bestevenn i forskjells- og privatiseringspolitikken.

Det blir ingen kulturkrig. Det blir et forskjells-valg.

---

Denne uken varslet FN om at vi er i ferd med å gå tom for tid.

2020 var enda et skremmende varmt år. Konsentrasjonen av klimagasser fortsetter å øke.

20-årene må bli handlingens tiår.

Utslippene bort.

Når de unge overtar de 169 plassene på Stortinget, kan krisen ha eskalert og blitt umulig å håndtere.

Det er vårt ansvar, og vår vakt.

---

Det grønne skiftet er ikke lenger noe vi håper skal skje. Det er i gang.

Klimapolitikken handler om å komme først til null utslipp, men også om å ikke komme sist til framtiden.

Klarer vi å ta vår del av ansvaret for å redde klimaet?

Blir vi en vinner eller en taper i den økonomien som kommer etter fossilalderen?

Er vi oljeavhengig for lenge, legger vi grunnlaget for arbeidsløshet og industridød.

Det er bare gjennom nye, grønne oppgaver til industrien og næringslivet vårt vi kan ruste Norge for framtiden.

Regjeringen kunne vært godt i gang allerede.

Mens andre land har møtt koronakrisen med store, grønne investeringer ligger Norge etter.

Den grønne krisepakken var liten, mens skattepakken til oljedirektørene var diger.

---

Vi trenger en plan.

Regjeringen har ikke det. Det de la fram i sin egen klimamelding vil bare ta oss cirka halvveis til regjeringens eget klimamål.

Her er Trygve og Jonas heldige, for SV har en sånn plan.

SV har lagt fram et klimabudsjett hvor vi viser hvordan vi kan nå vårt mål om å kutte 60 prosent innen 2030.

Og vi vet hvordan vi skal klare 70, hvis landsmøtet vedtar det.

Tonn for tonn.

Tiltak for tiltak.

Krone for krone.

Vi har også en plan for et rettferdig grønt skifte hvor Norge skal være både nullutslippssamfunn, industrinasjon og velferdsstat.

En plan for å kutte, bygge og dele.

Dette blir den nye konflikten i årene som kommer:

Høyresiden vil ha et grønt skifte på markedet sine premisser.

Vi vil ha et rettferdig grønt skifte, der fellesskapet er motoren og vi får både utslippene og forskjellene ned.

---

Norge kan bidra med løsninger verden trenger, og samtidig sikre inntekter og arbeidsplasser.

Vi må bygge ut fornybar energi for å erstatte fossil energi.

Vi må satse på havvind og hydrogen, karbonfangst- og lagring.

Bioindustri, batteriindustri, bli verdensledende på grønn skipsfart.

Men for å komme i gang med disse nye oppgavene, er det også noe vi må slutte med.

Det er allerede funnet mer fossil energi enn det er mulig å brenne hvis vi skal hindre katastrofal global oppvarming.

Da gir det ingen mening å leite etter mer.

---

De som peker på at miljøavgifter kan slå skjevt ut sosialt og geografisk, har noen ganger rett.

Men det MÅ bli dyrere å forurense hvis vi skal lykkes.

Hvis ikke, har ikke teknologiene og løsningene som skal gi null utslipp nubbsjans mot de fossile.

Svaret kan ikke være å si nei til nødvendige klimatiltak.

Vi må heller innføre dem på en rettferdig måte.

---

For det første: De som forurenser mest, må betale mest.

De som har mest, slipper også ut mest: De rikeste 10 % i Norge faktisk -- dobbelt så mye som folk flest.

Avgiftene på luksusforbruk må opp, og det må bli dyrere billetter for den som flyr mange ganger enn den som bare har råd til en tur eller to.

For det andre: Folk med lave inntekter skal få pengene tilbake.

Vi vil ha en grønn folkebonus. Når en klimaavgift går opp, skal pengene gå direkte tilbake til folk.

Det kan vi for eksempel gjøre ved at pengene går til alle som tjener under en viss sum.

Da vil ikke arbeidsfolk og de med lite tape, de kan tvert imot gå i pluss.

Et grønt samfunn for de mange -- ikke grått og for de få.

---

Naturen endres av oss mennesker raskere enn noen gang.

Hver femte norske art står i fare for å bli utryddet.

Derfor vil SV verne mer skog og mer hav.

Og derfor vil vi stoppe naturødeleggende motorveier som ny E18 inn til Oslo og fergefri E39. Sats heller på jernbane, kollektivtrafikk og trygge hverdagsveier.

(Jernbane, forresten: Folk vil ha flere og raskere tog. Regjeringen sørget heller for flere togselskap og flere direktører med millionlønn. Vi skal ta jernbanen tilbake til fellesskapet. Første steg er å si nei til EUs jernbanepakke -- vi vil ikke ha tvangsprivatisering gjennom EØS.)

---

Birgit Oline Kjerstad har kjempet en lang og krevende kamp mot vindkraftutbygging på Haramsøya på Sunnmøre.

Vi har fått alt for mange eksempler på utbygging av vindkraft som ødelegger natur og overkjører folk.

Utbyggingen skjer i hovedsak med importert teknologi, og en stor del av vindkraftanleggene eies av utenlandsk storkapital.

Det er ikke sånn vi skal gjennomføre et rettferdig grønt skifte!

Vi må skaffe den fornybare kraften vi trenger gjennom minst mulig skade på naturen, og med flest mulig nye oppdrag for norsk industri.

Birgit Oline vil ha forandring.

Hun vil ha handling mot både klimakrise og tap av natur.

Hun er førstekandidaten vår i Møre og Romsdal.

---

Vi vant kampen for Lofoten, Vesterålen og Senja.

Det er flere områder langs kysten som må vernes mot oljevirksomhet.

Ett av dem er Trænarevet, andre er Mørebankene, iskanten, Jan Mayen og Bjørnøya.

Vi skal verne naturen. Og vi skal leve av naturen.

De to henger sammen.

Vi skal ta havet tilbake og jorden i bruk.

Ingen matjord skal ligge brakk, og vern av matjord bør grunnlovsfestes.

Ressursene i havet hører folket til, ikke noen få kvotebaroner og trålredere.

Vi må lytte til lederen i Kystfiskarlaget -- Tom Vegar Kiil -- når han ber om en ny fiskeripolitikk. Hvor kvoter flyttes fra de store trålerne til kystflåten.

Hvor ungdom i nord uten millioner i banken får muligheten til å komme inn i næringen.

Tom Vegar vil ha forandring. E

n fiskeripolitikk for de mange -- ikke for de få.

Derfor stiller han på SV sin liste i Troms ved valget.

---

Anne Sofie på 17 er opptatt av at klimakampen handler om systemet og samfunnet -- vi løser ikke klimakrisen med å påføre enkeltpersoner klimaskam.

På spørsmål om hvorfor hun ble med i SU og ikke i en annen organisasjon eller parti som kjemper mot klimaendringene, svarer Anne Sofie:

«SU er mye bedre fordi de ser flere av problemene i sammenheng. Klimakampen henger sammen med sosialismen og kvinnekampen.»

Anne Sofie har helt rett.

Hva slags politikk vi har -- vil avgjøre om vi lykkes.

Vi kan alle gjøre noe for miljøet. Men valgene vi gjør som samfunn, er de viktigste.

Altfor ofte blir miljøkampen framstilt omtrent sånn som dette: I det ene hjørnet: Vegetarianerne og syklistene. I det andre hjørnet: De som liker kjøttkaker og bil.

Våre venner i MDG og Sp er ganske gode på å dyrke den konflikten der.

La ikke klimakampen bli en kjøttkakekrig, et spørsmål om identitet.

Det er systemet som er problemet.

SV er et miljøparti for alle som bryr seg om miljø.

Enten du kjører bil eller ikke. Enten du spiser kjøtt eller ikke.

Vi spør ikke om hvordan du lever.

Vi spør hva slags samfunn du vil ha. Klimapolitikken må være for de mange ¿ ikke for de få.

Så du som bor sånn til at du er avhengig av dieselbilen, eller du som synes det fortsatt blir for dyrt å bytte den ut med en ny familiebil: Kjør gjerne dieselbilen til valglokalet når du skal stemme SV.

Men stem for et rettferdig grønt skifte hvor også du får være med, ikke stem på en utopi om 30 år til med bensin.

---

Nå i april er det 60 år siden Sosialistisk Folkeparti ble dannet. Veteraner som var med i SF følger dette landsmøtet, og vi er så stolte av dere.

Kari på 100 har støttet oss fra starten.

SF stod for et tredje standpunkt i utenrikspolitikken. Et Norge uavhengig av stormaktene.

Det har vi hentet fram igjen.

SV kritiserer de autoritære stormaktene i øst.

Vi har snakket høyt og tydelig om undertrykkingen i Kina, mens Høyre-regjeringen har gått stille i dørene.

Vi kritiserer Putin sin framferd mot naboland, og hans udemokratiske regime av oligarker som har gjort Russland til et av verdens mest urettferdige samfunn.

Men SV sier også nei til å dilte etter USA. Nei til flere amerikanske soldater og fly på norsk jord, nei til å sende norske soldater verden rundt for å delta i amerikanske krigskoalisjoner.

Det er derfor vi går inn for et sterkt nasjonalt forsvar.

Det er gjennom et norsk forsvar som selv er tydelig til stede vi kan sørge for lav spenning i nord.

SF samlet og inspirerte den folkelige bevegelsen mot atomvåpen i Norge.

Det er flaut at Norge ikke har skrevet under FNs forbud mot atomvåpen.

Forbudet er det eneste håpet vi har om å presse atommaktene til å forhandle om gjensidig nedrustning.

Å la være, er livsfarlig, og motargumentene er dårlige -- i virkeligheten handler det om at de andre partiene er lojale mot Washington.

Det er ikke vi.

Norge må slutte seg til atomforbudet.

---

Solidaritet handler om å erkjenne at de fleste av oss har felles interesser.

Å ta imot flere fra de greske flyktningleirene handler om å hindre en humanitær krise i Europa.

Å ta imot flere kvoteflyktninger handler om å støtte opp om et FN som også vi trenger.

Også vårt nei til EU er et ja til internasjonal solidaritet.

Vi kan bruke vår selvstendige stemme utenfor EU til å støtte fattige land.

Som nå, når fattige land ber legemiddelgigantene om å dele vaksineoppskriftene, og EU og USA sier nei.

Da skulle Norge hatt en regjering med mot til å velge side.

Vaksine til alle er viktigere enn profitt til noen få.

---

Konspirasjonsteorier kan blomstre i en krisetid.

Det blir fristende å finne syndebukker.

Å bekjempe konspirasjonsteorier og rasisme må være en viktig del av vår beredskap.

Her til lands vet vi hvor farlig høyreekstremismen er.

Forrige helg vedtok Arbeiderpartiets landsmøte å gå inn for å opprette en ny 22. julikommisjon, etter forslag fra AUF.

Den skal gå inn i nettopp dette, hvordan ekstreme ideer kan lede til ekstreme holdninger, og hva vi kan gjøre med det.

SV støtter det forslaget varmt.

---

Internasjonal solidaritet går som en rød tråd gjennom SF og SV sin historie. Det gjør også kampen for kvinners rett til å bestemme over egne liv og egen kropp.

Nå er tiden inne til å ta nye steg.

Norge må få en samtykkelov for å styrke kvinners vern mot voldtekt og overgrep.

Og abortnemdene må vekk. Vårt landsmøte kommer til å gjøre et viktig og riktig vedtak i helgen.

Nemdene må bort, og beslutningen må ligge hos kvinnen selv.

---

Rettferdig Norge. Rettferdig grønt skifte.

Og rødgrønn regjering.

SV er drivkraften for rødgrønn samling.

Vi er klar for samarbeid med både Ap, Sp, MDG og Rødt.

En ny regjering må bli vendepunktet som gir et mer rettferdig Norge. Vendepunktet som gir et rettferdig grønt skifte.

Får vi til en sånn kraftfull forandring, er vi klar til å være del av en rødgrønn regjering.

Får vi ikke tilslutning til forandringen som trengs, vil vi gå i opposisjon.

Posisjonene betyr ingenting for oss. Resultatene betyr alt.

Vi vil ha rødgrønn samling. Men vi vil også være ærlige.

Sp går til valg med et ønske om en regjering med kun Sp og Ap. Det vil bli en grå sentrumsregjering.

Sentrumsregjering, fordi hele hensikten vil være å samarbeide med høyresiden når det passer dem.

Det er SV mot. Vi vil ha en rødgrønn regjering, bundet til venstresiden i norsk politikk.

Ønsket om en sentrumsregjering har gitt rødgrønne velgere et utrolig godt argument for å stemme SV.

---

Kari, på 100, har sin historie, og Anne Sofie på 17 har sin.

Historiene våre fletter seg inn i hverandre.

Til sammen blir de oss.

Som land.

Som samfunn.

Som parti.

Kari ble sosialist fordi hun alltid har ment at det har vært behov for et parti til venstre for AP som kjemper for sosial utjevning.

Anne Sofie er del av en generasjon unge klimastreikere.

Alle vi som deltar på dette landsmøtet har en sånn historie.

På hvert vårt vis, i hver vår tid, ble vi del av det samme.

Av et parti og en bevegelse som alltid har kjempet -- og alltid vil kjempe -- for rettferdighet, solidaritet og miljø.

Jeg er stolt av det vi har arvet etter Kari.

Et samfunn som på sitt beste ER for de mange, og ikke for de få.

Men hva overlater vi til Anne Sofie?

For første gang på et århundre risikerer vi å få en generasjon som får det dårligere enn sine foreldre.

En generasjon som arver en klimakrise ute av kontroll, et sikkerhetsnett med stadig større hull, et boligmarked som har løpt løpsk og en arbeidsløshet som truer med å bite seg fast.

Men også her møtes historiene våre. For det folk har gjort før i dette landet, kan vi jo gjøre på nytt.

Vi forenes av våre historier, erfaringer og verdier. Vi stiller opp for hverandre, for det er jo sånn vi vil at samfunnet skal være.

Vi vet hvilken styrke som finnes i solidaritet.

Sammen er vi SV. S

ammen skaper vi et samfunn som er for de mange, ikke bare for de få på toppen.

Godt landsmøte.

Kjelde: www.sv.no
Utskrift frå VIRKSOMME ORD
Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen