Tilliten utgjør vår største gullreserve

Stortingspresident 
Folkets representanter

 
Da vi planla denne kvelden, forstod vi etter hvert at vi måtte være på den helt sikre siden. Så vi har sjekket jussen, alle slags forskrifter -- til og med Stortingets administrasjon. Og jeg kan med glede meddele alle om at representantene ikke trenger å innberette denne middagen.

Dronningen og jeg er dermed svært glade for endelig å kunne ønske dere alle hjertelig velkommen hit til oss på Slottet!

Spesielt hyggelig er det å ønske et nytt Storting velkommen, med hele 48 nye representanter. Vi er imponert over hvordan partiorganisasjonene og dere alle klarte å gjennomføre en vellykket valgkamp med pandemiens begrensninger.

En særskilt hilsen går til vår nye stortingspresident, Eva Kristin Hansen. Vi ønsker deg varmt til lykke med din ansvarsfulle gjerning.

Mange av oss har nok kunnet trenge opptil flere lykkeønskninger i løpet av tiden vi har lagt bak oss. Og er det noe vi virkelig har lært siden mars i fjor, så er det betydningen av moderne datateknologi for å kunne komme i kontakt med hverandre. Stor var derfor gleden i familien da jeg fikk mobiltelefon. Det tok meg bare 40 år.

Nå er det heldigvis slik at vi ikke lenger trenger skjerm for å møtes, så da vi endelig kunne åpne opp, var det naturlig at Stortinget ble våre første gjester her i Store spisesal. Avlysningen av denne middagen i fjor var en av svært få siden 1906. Den gangen var det ingen kvinnelige representanter å invitere. I dag sitter det 76 kvinner som faste representanter på Stortinget. Det er om lag 45 %, ny rekord -- og betimelig, siden det er 100 år siden Karen Platou ble innvalgt som første faste kvinnelige representant.

Her i Kongefamilien er den kvinnelige representasjonen hele 50 %. Ved votering er den ofte mye mer. Hvordan dette er mulig, er jeg ikke helt sikker på. Jeg tipper at de faste kvinnelige representantene på Slottet vet svaret.

***

Vi har lagt bak oss halvannet år ingen kunne sett for seg. Norges håndtering av pandemien har vært svært vellykket. Likevel måtte noen betale en høyere pris enn andre. Våre tanker går særlig til dem som mistet en av sine kjære.

I kveld ønsker jeg å takke -- for at Stortinget, sammen med regjering og våre helsemyndigheter, tok ansvar. I fellesskap ledet dere landet med fast hånd. Sannsynligvis var det noen som skalv på den hånden. Men vi så det ikke.

Vi ble satt på en alvorlig prøve -- som nasjon og som enkeltindivider. Lærdommene skal vi ta med oss inn i våre nye hverdager. En av de viktigste erfaringene vi har gjort, er hvor viktig tillit er. Det at vi i så stor grad stoler på våre politikere, myndigheter og helsevesen, har sannsynligvis hatt betydning for utfallet av pandemien. Dette er ikke noe vi kan ta for gitt. Vi har alle et ansvar for å opprettholde og styrke troen på våre folkevalgte og ledere. Tilliten utgjør vår største gullreserve.

Det norske folkestyret viste sin styrke og karakter i denne svært krevende tiden. Ved hjelp av teknologi, smidighet og pleksiglass klarte Stortinget å gjennomføre sitt viktige arbeid. Deres innsats for å opprettholde den parlamentariske virksomheten med periodens svært høye aktivitetsnivå, er beundringsverdig.

***

Når vi ser oss tilbake, er det lett å miste ting av syne. Dagene gikk i perioder litt i hverandre. Det vi likevel husker svært godt, er landets 10-årsmarkeringer av 22. juli-terroren. Gjennom våren møtte Dronningen og jeg, og Kronprinsparet, mennesker som på ulikt vis ble rammet. Deres historier er på mange måter våre historier. De tilhører vår felles hukommelse, og de må ikke glemmes. Menneskene som overlevde terroren imponerer oss, og de gir oss håp. Håp om at vi i fellesskap kan gjøre ting bedre. At vi kan lære av våre feil. Den måten som våre ungdomspolitikere rakk ut en hånd til AUF på, er eksempel til etterfølgelse. Gjennom våre møter fikk vi bekreftet at det vi sier til hverandre, betyr noe. Ord kan bryte ned eller bygge opp. Ødelegge liv eller skape nytt håp.

***

Etter et stortingsvalg kan man oppleve noe av det bent ut vakre i politikken: Den siviliserte og omsorgsfulle overgangen når nøkler skifter eier -- fra en minister til en annen, som i tillegg har et annet politisk syn. I dette store, menneskelige maskineriet i vårt demokrati har byråkratiet en sentral rolle. Embetsverkets lojalitet til den politiske ledelsen er helt avgjørende i det norske styresettet.

Avslutningsvis synes jeg derfor at vi kan unne oss historien fra den svært erfarne embetskvinnen. Hun sa: Ved et statsrådsskifte tar jeg dette med meg i aftenbønnen: Kjære Gud, jeg ber om at den nye statsråden kan litt engelsk. Og så ber jeg om at han forstår regjeringens forhold til Stortinget. Og så skal vi ta oss av resten.

Stortingspresident! 
Jeg ønsker hver enkelt representant til lykke med alle viktige oppgaver som skal utføres til beste for land og folk.

Jeg utbringer Stortingets og fedrelandets skål!