Du lovte oss å aldri glemme
Da vi sammen møtte hatet med kjærlighet.
Kuler med roser.
Vold med ord
Husker du det?
Vi løfta rosene våre i fellesskap
og håpa på
mindre hat og mindre rasisme
aldri mer høyreekstrem terror
Husker du det?
Jeg husker stillheten etterpå
Jeg ble stille
i frykt for at terroren skulle definere meg
Du ble stille
i frykt for at terroren skulle definere Norge
22.juli var så vondt
at vi lot stillheten ta over
Men stillhet er farligere enn hat
Stillhet lar hatet gro
Stillhet stopper ikke konspirasjonsteorier
Stillhet står ikke opp for rettferdighet
Jeg vet at du har din egen historie om 22.juli
Du husker hvor du var
Du husker hva du tenkte
Du husker hva du gjorde
Men for familiene til de 77 er 22. juli alltid med dem
De som har de aller vondeste historiene
Vi skylder dem å huske hvorfor deres kjære
ble bomba
skutt
drept
22.juli var et målretta høyreekstremt terrorangrep
Drevet fram av hat
Hat mot AUF og Arbeiderpartiet
Hat mot mangfoldet
Hat mot likestillinga
Hat mot demokratiet
10 år etter
må vi være ærlige om det vi nå vet
Terroristen ble radikalisert blant oss
Terroristen var en av oss
hat har drept før
hat kan drepe igjen
Vi kan ikke gi de som er borte livene tilbake
Men vi kan love å aldri være stille igjen
stille om hvorfor de ble drept
stille i kampen for verdiene de trodde på
Vi drømte om et nytt fellesskap etter 22.juli
Vi drømte om et Norge
uten rasisme
uten hat
Sånn ble det ikke
Men sånn kan det bli
Terroristen var en av oss
Men han definerer ikke hvem vi er
Det gjør vi
Vi bestemmer hvilke ord vi bruker
Vi bestemmer om vi hever stemmen vår mot urett
Vi bestemmer sammen om kjærligheten vinner over hatet
Vi definerer landet vårt
og hvordan framtida blir
Etter 22. juli lovet vi hverandre
at vi aldri skulle glemme
Men skal vi holde det løftet
Så må vi aldri være stille igjen
Derfor må vårt nye løfte være
Å aldri glemme
men også aldri tie