Et samfunnsengasjement av enestående bredde

Kjære familie og venner av Kåre Willoch!

I dag er vi samlet for å minnes en kjær ektemann, familiefar og bestefar - og i hele Norge, fra mange generasjoner, minnes vi en betydningsfull politiker, embedsmann og samfunnsdebattant - en av etterkrigstidens mest betydningsfulle i landet vårt.

Kåre Willoch satte preg på Norge gjennom flere tiår. Han var sentral i det norske samfunnet fra før jeg ble født, helt til mine barnebarn kom til verden. I alle de tiårene var hans stemme tydelig og hans mening klar.

Kåre Willoch var i sine møter med folk elskverdig og høflig. Så legger jeg til med et og, og ikke et men: han var samtidig en sylskarp, kunnskapsrik og faglig sterk politiker som var respektert og anerkjent - og når det dro seg til, fra talerstoler og i debatt-studio: en fryktet motstander. Det er et kompliment i politikken.

Han ble statsminister i 1981, på toppen av en internasjonal høyrebølge. Kåre Willoch frontet den norske varianten, og gjennomførte med kraft endringer i det norske samfunnet. De var omstridte i sin samtid, men mange av dem ble varige.

Kåre Willoch var en tydelig politiker. Noen mente at kjernen i hans verdisyn var at han var «fanatisk moderat». Vi er mange som husker Gro- og Kåre-duellene fra 1980-tallet. De var, målt med 1980-tallets standarder, ikke moderate. Og takk for det. De vitaliserte norsk politisk debatt og økte interessen - og fascinasjonen for politikk.

Vi minnes i dag et samfunnsengasjement av enestående bredde. Innenriks og utenriks, økonomi, marked og velferd, hele spekteret, like til velbegrunnete innlegg om å redde serveringsstedet Skjennungstua i Nordmarka, som Willoch mente var et fellesgode vi måtte bevare. Intet mindre. Det lykkes han for øvrig med.

Ikke noe spørsmål var for lite for en kritisk eller entusiastisk, men alltid saklig, mening eller ytring.

I sitt ellers suverene ytre var Kåre Willoch også en som kunne skifte mening, vise respekt for tvil og innta nye standpunkter. 
Jeg opplevde og satte pris på det i våre samtaler, en åpenhet og forståelse for at en sak hadde flere sider. Det kunne handle om palestinernes sak, klimapolitikkens nye krav eller barnefamilienes kår. I så måte var han et ideal og en motkraft i en skråsikker tid.

Ved Kåre Willoch bortgang er det som en hel generasjon i norsk politikk respektfullt takker for seg. Vi som er politisk ansvarlige i vår tid, fra alle lag og alle deler av norsk politikk, takker respektfullt tilbake: for en lysende livsgjerning i politikkens, samfunnets og fellesskapets tjeneste.

På vegne av regjeringen lyser jeg fred over Kåre Willochs minne.