I dag morges hadde Hadia og jeg en god og lang samtale på mitt kontor. Det handlet om oppmerksomhet til hennes forhold til bosted, leiligheter og diverse saker.
På bakgrunn av dette fortalte hun meg at hun ønsket å gå av som arbeids- og inkluderingsminister. Det er en beslutning jeg respekterer. Og som jeg støtter.
Hadia har selv fortalt at hun har gjort flere feil knyttet til at hun har hatt skattefri pendlerbolig.
Hadia har beklaget disse feilene, hun ønsker å gjøre opp for seg, og hun tar ansvar ved å gå av.
Jeg vil ikke nå gå inn i detaljene om disse enkelte sakene. Jeg viser til det Hadia selv har fortalt, men jeg vil si dette:
Jeg forholder meg til, jeg tror på og jeg har tillit til Hadias historie. Men jeg er enig i hennes avgjørelse om å trekke seg som statsråd.
De feilene hun har gjort, gjorde det vanskelig for henne å løse de store og viktige oppgavene som en arbeids- og inkluderingsminister har. Derfor er dette en riktig konklusjon.
Jeg er glad for at Hadia er motivert for å jobbe videre for Arbeiderpartiet fra Stortinget og som nestleder i partiet.
Hadia er en svært dyktig og handlekraftig politiker som har mye ugjort for Arbeiderpartiet, våre velgere og de vi er til for. Hun har på kort tid levert strålende resultater i regjering. Hun har tatt grep for å styrke retten til heltid, begrense innleie og fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser. Kort fortalt så har hun kommet godt i gang med å gjøre arbeidslivet tryggere for folk.
Det vil jeg takke henne for. Det arbeidet skal vi føre videre.
Det er mange som har stilt spørsmålet om hun kan fortsette som nestleder. Det er Arbeiderpartiets landsmøte som avgjør dette spørsmålet, men jeg mener svaret er ja. Hadia har gjort feil, men hun har også beklaget, og setter partiet foran seg selv når hun nå går av. Det mener jeg er et godt utgangspunkt for å gjenoppbygge tillit, fortjene tillit, og det kommer hun til å gjøre både i og utenfor partiet.