Takk til det norske folk

Kjære Landsmenn!

Atter kan vi feire 17. mai som et fritt folk, atter kan vi feire dagen som det den har vært for all nordmenn siden fedrene på Eidsvoll gav oss grunnloven. Vi har ført krigen for å forsvare det som alle nordmenn siden den gang har satt høyest i livet, friheten. Vi må aldri glemme å takke Vår herre for hans nådige styrelse like til det siste gjennom denne lange tid full av prøvelser for land og folk. Vi takker fordi vårt land ble forskånet fra å bli den siste slagmark i Europa-krigen.

      Da budskapet kom om at tyskerne betingelsesløst hadde overgitt seg, ble vi fylt av dyp takknemlighet. Aldri har vi vel mer eller med større overbevisning kunnet sanne ordene i vår nasjonalsang, der det lyder:

"Norske Mand i Hus og Hytte

Tak din store Gud! Landet vilde han beskytte

Skjønt det mørkt saa du.

Alt, hva Fædrene har kjempet,

Mødrene har grædt, har den Herre stille læmpet,

Saa vi vandt for Ret"

Vårt motto under krigen har vært: For rett og frihet. Det har betydd meget at det norske folks holdning under krigen så helt ut har svart til hva en kunne vente av et gammelt kulturfolk, som kjemper for sin rette og sin frihet. Denne holdning har befestet Norges anseelse i alle land. - Norge har et strålende navn ute i verden. Det har høstet beundring for den innsats som er gjort ute og hjemme i kampen for vår gode sak. Jeg ønsker å uttale en varm takk til det norske folk for den disiplin og selvbeherskelse som det har utvist. Folkets gamle rettsfølelse og dets høyere kultur har stått sin prøve. Jeg sender dem som tilhører vår handelsflåte min takk for trofast arbeid og for den innsats de har gjort.

      Vi kan aldri nok takke Storbritannia for at det ikke gav opp da alt så mørkest ut. Men vi er glad over at det nettopp da var Norges handelsflåte som fikk anledning til å ta det største løft, så vi alle kom over de verste farer.

      Jeg er fylt av beundring og takknemlighet for hva Norges væpnede styrker under krigen har utrettet. Mange er de beviser jeg har fått på den anerkjennelse den norske marinen, våre flyvere og andre stridende har vunnet. På denne dag vil jeg også takk alle dem som har vært i fengsel eller konsentrasjonsleier fordi de har holdt ut i troen på vår sak. Det er noen vi i dag ikke kan nå, noen vi alle skylder så uendelig meget, de som har gitt livet for Norge. Hvert enkelt av dem vil leve i erindringen hos sine nærmeste og de vil alle omfattes av hele det norske folks ærbødighet og vemodige takknemmelighet.

      Til slutt vil jeg sammenfatte det hele i en fornyet og inderlig takk til det norske folk, i hvis midte jeg nå snart igjen skal stå. Vi har holdt sammen i de tunge dagene. Dette sammenhold må vi holde fast ved i den tid som ligger foran oss i gjenoppbyggingen av alt det krigen har lagt øde, både økonomisk, kulturelt og sosialt. Vi vil i fortsatt samarbeid bygge landet opp igjen, så vi får et godt og lykkelig Norge til hjem for alle gode nordmenn.

      Gud bevare Norge.