VIRKSOMME ORD
VIRKSOMME ORD
VIRKSOMME ORD

De enkle ord

av Haakon Lie, ,

Jeg har bedt om ordet for å be landsmøtet ikke tape av syne det forslag Colbjørnsen la frem som tillegg til arbeidsprogrammet. [...] Jeg tror det kan bli av vesentlig betydning under valgkampen at en slik sammenfatning av det store arbeidsprogrammet blir gjort. Det er de enkle ord som har vært avgjørende for gjennembruddet i bestemte situasjoner; vi skal her ikke glemme Lenins propaganda og innsats i Russland under revolusjonen og Hitlers i Tyskland, før nazistene tok makten. I 1933 førte vi vår propaganda på vårt eget grunnlag, forenklet i slagordet: Hele folket i arbeide. På samme måte må vi legge agitasjonen an i år - få valgkampen samlet om enkle saker, utkrystallisert i slagord som enhver mann og kvinne forstår.

    Det er derfor nødvendig og av betydning, foruten det rent programmessige, at vi peker på og anskueliggjør på en grei måte det som er det vesentlige i vår kamp. Vi kan her blandt andet ikke undgå å måtte gå inn på socialiseringsproblemet, og vi bør i dette tillegg til arbeidsprogrammet klart og tydelig fortelle det norske folk hvor langt vi akter å gå og kan gå for å fremme socialiseringsprosessen i den forestående 3 års periode. I den forbindelse klarlegger vi videre kravet om folkets kontroll med bankene, av den videregående arbeidsreising, økning av kjøpekraften og en tidsmessig socialtrygd, og vi markerer til slutt at vårt parti går inn for det bredeste folkestyre.

    Av propagandamessige grunner bør vi gå inn for idéen i det forslag; det er ikke godt nok, og Koht har laget et bedre, så det fortjener å sees nærmere på. Jeg vil derfor be om at dirigenten, før møtet slutter, får landsmøtets avgjørelse på at vi skal ha med et tillegg, og at det blir gått igjennem av komitéen [...] slik at vi får en sterk agitasjonsplattform å møte med. Det vil, som Trygve Lie var inne på, bli kriseplanen av 1933 op igjen, bare enda knappere og klarere i innholdet. Og vi trenger det for å sikre og underbygge flertallet ved valget for Det norske Arbeiderparti.

          *

Når Arbeiderpartiet får flertall ved Stortingsvalget til høsten, vil det i den første 3 års perioden sette all kraft inn på å løse disse merkesakene:

    Hele folket i arbeide!

    Arbeidslivet blir reist og organisert slik at hele folket kan komme i lønnsomt og produktivt arbeide. Særlig vil partiet samle kreftene om en sterk utvidelse i industri, jordbruk og skogbruk, i anleggsarbeide og husbygging. Det vil løse jernsaken, reise skibsbygningsindustrien, fremme en planmessig elektrisitetsutbygging og sette fart i vei- og jernbanebyggingen.

    Plan i næringslivet!

    For å trygge arbeidernes og funksjonærenes kår og for å sikre den fortsatte utvikling av folkeøkonomien gjennemføres effektiv samfundsmessig regulering, ledelse og kontroll av bedriftslivet. [...]

    Bedre kår i by og bygd!

    Kjøpekraften hos arbeiderne, bønderne og fiskerne økes gjennem stigende lønninger og rimelige, garanterte priser av jordbruksvarer og fisk.

    Vern om folkets frihet og velferd!

    Folkets velferd og den personlige frihet blir trygget ved at Staten virkeliggjør retten til arbeide for alle som vil og kan arbeide, og bygger ut socialtrygden slik at alle som ikke kan eller ikke bør arbeide, får forsvarlige levevilkår.

    Plass for Norges ungdom!

    Ungdommen sikres øket innflytelse over samfundets styre og stell. Jevnsides med den økonomiske og sociale vokster fremmes folkeoplysningen og kulturlivet på et folkelig og socialt grunnlag i pakt med den nye tids idéer og krav.

    Når 3 års perioden er ute, skal folket i valg avgjøre om dette økonomiske reisningsarbeide og folkelige frigjøringsarbeide skal holde fram i retning mot sterkere socialisering og økonomisk folkestyre på nasjonal grunn. Målet er:

    Norge for folket!

    Arbeide og trygge kår for alle!

    Socialismen i vår tid!



Kjelde: Det norske Arbeiderparti. Protokoll over forhandlingene på det 30te ordinære landsmøte. Oslo 1936, s. 65-66 og 154-55
Utskrift frå VIRKSOMME ORD
Institutt for informasjons- og medievitskap, Universitetet i Bergen