Kamerater og partifeller! Vi har begynt jubileumsåret vårt. Og vi kunde ikke begynne det på en stoltere og mere forjetningsfull måte. Vi innledet året med drøftelsen i organisasjonene av klassesamlingen, og vi har oplevet den glede å se at de to partier som er gått sammen, har kunnet gjøre det samstemmig. Det er også en stor glede å se at en rekke av våre fagorganisasjoner allerede nu har tatt stilling for klassesamlingen. Vi vet også at ti-tusener av arbeidere og småkårsfolk rundt om i dette land har fulgt bestrebelsene for å muliggjøre den politiske arbeidersamling i Norge med den mest levende interesse og begeistring. Og deres øine har vært vendt mot denne kongress, som har innfridd sine forpliktelser.
Nu er det å gå ut i agitasjonen, i arbeidet og kampen, for å virkeliggjøre de saker som er satt op og løse de opgaver vi er blitt enig om. Det er et stort gjenreisningsarbeide vi står overfor. I bygd efter bygd er det brakkmark; det gjelder å reise organisasjonen der hvor det ennu ingen finnes, og også på steder hvor vi har avdelinger før, trenges det øket liv og inhold. Vi har også vår partipresse, som skal styrkes. Vi er her nådd et godt stykke, men ennu er det meget igjen, før vi har fått alle klassefeller i tale. Fremdeles gir motstandernes presse den åndelige og politiske føde for en masse som skulde sogne til oss. Det er således arbeidsopgaver nok. Jeg synes derfor at vi nu skal gi hverandre håndslag på at vi går ut i agitasjonen for å skape nye posisjoner for partiet og utbedre stillingen der hvor den ennu er svak, slik at vi som organisasjon er konsolidert over hele linjen den dag da jubileumshøitidelighetene inntreffer. Vi trenger øket makt, og også øket selvtillit. Vi har igår og idag rådslått om klassesamlingen, om gjenreisningen av den politiske arbeiderbevegelse i landet vårt. Der må også arbeides for å skape en sterk og ubrytelig samling om den økonomiske bevegelse, om fagorganisasjonen. Men det vi vil, er også å kunne rådslå om hvordan samfundet skal styres og stelles. Tar vi med oss de inntrykk vi har fått herfra, hver til vårt virkested, og arbeider vi ut fra de forsetter som er gitt, så skal den dag heller ikke ligge langt borte da den norske arbeiderklasses representanter møter for å avgjøre landets anliggender! (Bifall.) Vårt mål er det arbeidende folks erobring av samfundsmakten - det arbeidende folks endelige frigjørelse. Jeg vil be dere, kamerater og partifeller, om å være med nu til slutt på et leve for denne store opgave: et arbeiderstyret, et socialistisk Norge. Det leve! (Kraftige håndklapp.)
Et veldig bifall runget gjennem salen, og huset formelig rystet under hurraropene.
Efter Tranmæls tale istemte kongressen "Snart dages det, brødre". Forhandlingene blev derpå avsluttet kl. ½ 7.
VIRKSOMME ORD