Partifeller!
Vi er nu nådd frem til avslutningen av dette møtet. Alle som har deltatt her i disse to dager, har sikkert hatt følelsen av at det som har båret arbeidet oppe - både på kongressen og i den komité hvis arbeide nu i grunnen er avsluttet - har vært viljen til å nå frem til et resultat, som kunde konsolidere og styrke partiet og dermed klassen i dens kamp. Forhandlingene og arbeidet har hele tiden vært båret oppe av kameratskapsfølelsen, av solidaritet. Det er dette som har vært plattformen for vårt samlingsarbeide, og det er denne følelse av samhørighet og solidaritet som har maktet å holde gjennem alle de vanskeligheter vi har stått over for.
Jeg vil si en takk til de representanter som har deltatt i denne kongress, for at de har fulgt den samme linje. De har forsøkt å legge den samme plattform og innrette sig slik at resultatet ikke bare blev en formell enstemmighet, men en enstemmighet i realiteten.
Videre får jeg lov å rette en takk til ordstyrerne, sekretærene og de mange andre som har vært kongressens funksjonærer. Det ligger et stort arbeide bak et møte som dette, og mange av de som har deltatt og gjort tjeneste her, går slitne herfra. Derfor sier vi dem alle en takk. (Bifall.)
Jeg har også fått i opdrag fra formannen i den faglige Landsorganisasjon å overbringe en hilsen til kongressen fra ham. Han hadde ønsket å kunne være tilstede og personlig legge inn et ord overfor alle de som er samlet her, fra de faglige så vel som de politiske organisasjoner. Han bad mig minne om at fagorganisasjonens medlemmer her i landet står overfor en storkamp, og han vilde be dere alle som én, når de nu kom hjem, om å underbygge den vilje til å samle kreftene som denne samlingskongress har villet gi uttrykk for og fremme blandt arbeiderne. Jeg føler mig overbevist om at disse ord fra Landsorganisasjonens formann vil bli båret ut til alle verksteder og fabrikker, til grubene og anleggene, ja videre ut til fiskeværene og småbrukene og til hele det arbeidende folk i dette land - båret ut slik at den dag Arbeidsgiverforeningen vil gå til angrep mot arbeiderklassen, skal den komme til å møte en mur av viljer som ikke lar sig tvinge til side, en felles vilje som tar alle krefter i sin tjeneste for å kunne seire i den kamp som forestår. (Sterkt bifall.)
Dessuten vil jeg rette en takk for den tillit som er vist mig personlig på denne kongress. Jeg vil si en takk fordi jeg vet at kreftene nu blir større, en takk fordi jeg vet at nye krefter er trukket inn for å reise byggverket - den bygning som blev påbegynt for firti år siden.
Vi vet hvordan det er: Skal man reise en bygning - ta et løft - må man ha planene ferdige; man må ha gjort tegningene og tenke sig hvordan det hele skal se ut. Byggmesteren må beregne styrken av hver bjelke, hver stolpe, for sikkert og trygt å kunne føre op byggverket. Men for å reise det må man også ha mennene, folkene. Også vi må ha grunnrisset, ha trukket op tegningen. Grunnsynet må være befestet. Men vi kan ikke si at slik og slik skal det innrettes til den minste detalj; vi må bygge på livet selv, og alltid innrette oss slik som det tilsier oss, hvis vi skal reise vårt bygningsverk: arbeiderklassens frigjørelse.
I dette arbeide trenges folkene, bygningsmennene. Og vi er i disse dager blitt tilført nye krefter. Mange, mange medarbeidere er kommet til. Vi har vedtatt programmet og truffet beslutning om de retningslinjer som skal være de ledende. Men det avgjørende er at alle disse
krefter kan bli satt i arbeide, og at de kan medvirke solidarisk. Det er avgjørende for at denne samlingskongress skal bli innledningen til det som vi har håpet, til den virksomhet som det nu er så sterkt behov for.
Derfor ber jeg dere, og appellerer så sterkt som jeg kan: La solidariteten, samholdet, toleransen være grunnlaget, la oss alle være kamerater i arbeide og i kamp, slik at alle krefter - alle uten undtagelse, uansett de avskygninger de har tilhørt - kan komme med i det felles arbeide for felles sak.
Med disse ord takker jeg kongressens representanter og gjester, og jeg anmoder samtlige om med mig å utbringe et leve for Det norske Arbeiderparti - Det forenede Arbeiderparti! (Intens håndklapp.)