Den kommunistiske ungdomsbevegelse i likhet med den kommunistiske bevegelse forøvrig legger ikke skjul på at en voldsom omstyrtning av det borgerlige samfund er dens foreløbige mål. Uten en slik omstyrtning kan arbeiderklassen ikke bli frigjort. I arbeiderklassens kamp for å omstyrte det borgerlige samfund møter borgerskapet op med alle sine maktmidler hvorav militærvesenet er det beste. Ikke bare av begivenheter ute i verden, men også fra arbeiderklassens kampe her hjemme har vi lært, at borgerskapet absolutt ingen skrupler nærer mot å bruke våbnene mot den arbeidende klasse.
Før verdenskrigens utbrudd i 1914 mente arbeiderne at man kunde avskaffe militarismen på såkaldt "lovlig" måte - ved flertall i stortinget. Verdenskrigen lærte oss imidlertid noget andet. Under selve krigen og efter, da arbeiderne i de forskjellige land gikk til åpent oprør mot det råtne borgersamfund så vi at våbnene blev brukt til å slakte den kjempende arbeiderklasse med.
Som følge av disse erfaringer var det at Lenin allerede i 1915 slynget ut sin parole: Den imperialistiske krig må forvandles til borgerkrig. Mange var det i arbeiderbevegelsen som vek tilbake overfor en slik parole. Men siden har arbeiderne fått øinene op for riktigheten av denne. Da den russiske revolusjon brøt ut i 1917 og de fattige arbeidere og bønder feiet zaren og hans pakk vekk var det våbnene som spilte den avgjørende rolle og som førte arbeiderklassen frem til seier. Efter den russiske revolusjon oplevet vi den finnske, den tyske og ungarske revolusjon. Her var det også den vebnede makt som gjorde utslaget. Arbeiderklassen stod uforberedt, mens borgerskapet var militært rustet og derfor kunde slå de revolusjonære opstande i disse lande ned.
Blant vårt lands arbeidere har det vært og er ennu den dag idag utbredt den opfatning at vårt lands borgerskap er mere fredelig og liberalt av sig enn borgerskapet i andre land. Som følge herav forsømmer aldrig våre kamerater i utlandet at si oss: Stol ikke på at borgerskapet i deres land er anderledes enn i andre land. Heller ikke hos dere vil borgerskapet vike tilbake for å bruke våbnene, den brutale og hensynsløse makt for å slå dere ned.
Av disse grunne arbeider Norges kommunistiske ungdomsforbund for at arbeider- og bondeungdommen skal gå inn på moene, ikke for å beskytte det så kalte borgerlige "fedreland", men for å sette sig istand til å kunne forsvare den arbeidende klasse med våben i hånd.
På ungdomsforbundets landsmøte i februar blev det vedtatt at hele forbundets organisatoriske kraft skulde settes inn på å trekke den arbeidende ungdom inn i den borgerlige hær. På det tidspunkt da landsmøtet holdtes var der nemlig fra et visst hold innen arbeiderbevegelsen begynt en kraftig agitasjon for militærstreik. Vi mente og vi mener i dag at denne agitasjon er farlig, ja en forbrydelse mot arbeiderklassens kamp. Ved å trekke ut av hæren all revolusjonær ungdom vil hæren bli sikker for borgerskapet og det er jo det borgerskapet ønsker. Idag er nemlig den norske hær på ingen måte sikker for det borgerlige samfund. Vi kan opleve at om hæren blir brukt til å slå ned på de kjempende arbeidere vil store dele av soldatene vende sig, ikke mot arbeiderne men mot de som kommanderer dem.
Vi sier til soldatene: Undergrav den disciplin som går ut på å beskytte streikebryterpakket mot deres egne klassefeller, den kjempende arbeiderklasse. Heller skyte en offiser enn å skyte på en demonstrerende eller streikende arbeidergruppe, og denne vår opfatning vil vi aldri legge skjul på, men fortsette å arbeide for dens utbredelse selv om vi blir idømt langvarige fengselsstraffe.
De siste dages begivenheter har tydeligere enn nogen gang tidligere vist at vi også her i landet må føre kampen med andre midler enn de såkalte "legale". En hvilkensomhelst statsadvokat kan jo sette våre folk i parlamentet under tiltale og deres mandat som stortingsmenn blir suspendert. Ute i verden har vi mere enn en gang sett at når arbeiderklassen har nådd ganske langt på legal vei, har borgerskapet kjørt op med sine mitraljøser og geværer og jaget arbeiderrepresentantene vekk. Vi så således i Finland at da arbeiderklassen fikk flertall i landdagen, kjørte borgerskapet op med sitt militærvesen og sine hvitegarder og jager representantene vekk. Derfor sier kommunistene: Kun de mest brutale midler, kun makten hjelper overfor det råtne borgersamfund. Norges kommunistiske ungdomsforbund vil altid arbeide for å opdra arbeiderungdommen til å forstå dette. - Ikke å falle på kne, ikke å gråte, hjelper arbeiderklassen i dens kamp, men den brutale, hensynsløse pågåenhet kan bringe arbeiderklassen til seier.
Vår sak er så hellig for arbeiderklassen at vi vil og vi har lov til å bruke alle midler som står til vår rådighet. Det er derfor klart at vi ikke reddes for noen måneders fengsel selv om hundreder lagretter skulde dømme oss, selv om vi stadig må vandre i fengsel; vi "forbedrer" oss aldri, men vil fortsette vårt revolusjonære arbeide. Rundt om i Europa vansmekter idag tusener av arbeiderungdommer i fengslerne. Alene i Tyskland sitter der i dag 7000 unge kommunister i tukthusene fordi de har drevet revolusjonært arbeide blant arbeidermassene og soldatene. Heller ikke i vårt land vil den kommunistiske ungdom vike tilbake for endog de største ofre og lidelser.
Hvis lagmannsretten tror at de knekker den kommunistiske ungdomsbevegelse ved å sperre en del av oss i fengsel, tar den feil. Rundt om i landet står der tusenvis av arbeidere og soldater som forstår oss og som vil opta det arbeide som vi pålegger dem for å befri sig fra kapitalismen.
Vi ønsker ikke å bli frikjent. Døm oss. Den kommunistiske bevegelse vil seire til slutt - tross alt.
VIRKSOMME ORD