Kamerater,
Det er nå titusenvis av folk som streiker og demonstrerer rundt om i hele landet mot det såkalte pensjonsforliket som ble inngått i Stortinget den 23. april. Mange i fagbevegelsen, som har forstått hva som har vært under oppseiling helt siden pensjonskommisjonen ble nedsatt og siden kom med sin innstilling, har advart mot hva som ville komme. Propagandaen for å revidere og rive ned folketrygdens solidariske pensjonsbestemmelser har vært massiv fra det politiske etablissementet i dette landet i de sista åra.
Rent historisk har folketrygdens nåværende pensjonssystem sin rot i kommunevalgkampen i 1963 da Arbeiderpartiet lanserte det som de kalte folkepensjonen som skulle avløse den daværende alderstrygden som var en lik minstepensjon til alle. Høyre avviste øyeblikkelig dette forslaget, men ble nødt til å gå med på det foran stortingsvalget i 1965 for å vinne valget. Det gjorde de og Folketrygdens pensjonssystem ble iverksatt fra 1967. Det tok altså 40 år før dagens politikere slapp til og nå er i ferd med å rive ned det som er bygget opp.
Hill Marta Solberg skrev i dagsavisen på mandag at den 23. april vil gå inn i historien som en merkedag. Det har hun helt rett i - den vil gå inn i historien som en merkedag om et svik som vi skal gå langt tilbake i historien for å finne maken til. Hill Marta Solberg sier at pensjonsforliket vil stå seg over skiftende politiske flertall i Stortinget i og med at 6 ansvarlige politiske partier står bak. Jeg vil minne om at det var et bredt forlik som sto bak arbeidsmiljøloven i 1977, men at det ikke tok stort mer enn 20 år før de var i ferd med å rive den fra hverandre.
Men det er en stor forskjell. For mens arbeidsmiljøloven var et langt skritt i riktig retning så er pensjonsforliket et langt skritt i feil retning. I forliket i Stortinget ligger det en rekke tiltak som til sammen vil føre til at vi etter hvert taper 35 000 til 50 000 i forhold til dagens ordning. Den såkalte levealdersjusteringens avkortingseffekt vil føre til at det blir umulig å videreføre
AFP-ordingen på nåværende nivå med full opptjening til fylte 67 år - stikk i strid med LO-kongressens krav. Den såkalte livsløpopptjeningen med halv reallønnsutvikling som følge av justering for levealder er et av virkemidlene for å gradvis senke verdien av pensjonene.
Vi må regne med at dette fører til et ytterligere tap for den enkelte på over 10.000 kr.
Når vi vet at det er den gjennomsnittlige levealderen som skal gi denne avkortingseffekten, så betyr hele reformen en overføring fra de som lever kortere til de som lever lengre. Forskjellen på levealderen her i Oslo mellom østkanten og vestkanten er 10 år. De som bor på østkanten lever 10 år kortere enn de på vestkanten. De som har behov for å gå av med AFP når de er 62 vil ikke, uansett få så mye ut av pensjonen som de som har helse til å stå lenger i arbeid. Hele forliket er en overføring fra de fattige til de rike. Fra østkant til vestkant her i byen. Før i tida kalte vi det for klassesvik. Men så hører de på Stortinget, som har vært med på dette, ikke til de som taper på ordningen. De har i hvert fall ikke sviktet seg selv, bare vanlige arbeidsfolk. For dem eksisterer og vil fortsatt eksistere egne regler som er bedre enn for alle andre.
Så vil jeg si: Ingen må la seg forlede til å tro at de som ikke var med på forliket, Fremskrittspartiet, er noe bedre enn de andre. De har jo på sitt program at alle skal på minstepensjon. Nå sier de at de vil forbedre folketrygden slik den er i dag. Det sier de nå i trygg forvissning om at de blir stemt ned. De har jo for vane å snu kappa etter vinden.
Partiprogrammet er ikke mye verdt hvis de tror at noe er å vinne på å innta et motsatt standpunkt enn det opprinnelige.
Så vil jeg si litt om de offentlige pensjonene som er garantert å skulle gi 66-70 % av det beste lønnsåret. Ettersom folketrygdens andel av de offentlig ansattes pensjoner gradvis blir redusert, øker i samme takt pensjonskassenes forpliktelser. Ja, de øker faktisk fortere fordi pensjonskassenes fond skal hele tida være i et visst forhold til framtidige forpliktelser. Det innebærer at kommunene må skyte inn i fondene hundrevis av milliarder mer enn nåværende innskudd. Det vet vi er umulig. Vi vet, og de som har inngått pensjonsforliket vet at det vil uvegerlig føre til at de offentlige pensjonene blir satt under press og umulig å opprettholde på
nåværende nivå. Spesielt når det gjelder også Statspensjonene er at dette hvert år er en del av statsbudsjettet og det vil ganske snart føre til at Statspensjonene nærmest automatisk vil bli satt ned i samme takt som folketrygden.
Det er framtida etter pensjonsforliket hvis de som har inngått dette forliket får det som de vil. Men det skal de ikke få. Når virkningene av dette kommer vil ikke folk finne seg i det. Jeg er 100 % sikker på at dette forliket sprekker fordi det blir umulig å stå mot den stormen som vil reise seg når folk blir klar over virkningene. Vi vet at det er andre alternativer til å sikre pensjonene i framtida - alternativer som er solidariske og ikke slik som pensjonsforliket har skissert. Vi kommer til å vinne og de sneversynte politikerne som har vedtatt forliket kommer
til å tape. Før eller senere.
Kleiv Fiskvik avsluttet sin tale med å lese et stev han hadde mottatt samme morgen:
Kan du svara meg no Bjarne Håkon,
søv du om natta godt?
No når du kuttar pensjonen,
som slitarar skulle fått.
Du reduserar pensjonen til desse,
som ville tatt AFP
Og alle partia på «tinget»
fekk du jaggu med deg på det!!
So vidt eg høyrer Bjarne Håkon,
har De berga eigen pensjon.
Men det er jo rimeleg viktig,
så då har du gjort din misjon???
Eg er rimeleg sint her eg sete,
eg sov ikkje godt i natt.
Den skatt eg i livet betalte,
den gjekk vel til «sjørøvarskatt»
Men det kjem vel ein dag etter dette,
då folk vil kreva sin rett.
Etter plikta dei vel utførte,
i kvardagen sliten og svett.
Eingong eg høyrde i talar,
eit ord som bar bod om vet.
Eg vil minna deg på det ordet,
det stavast SOLIDARITET !!!
VIRKSOMME ORD