Sosialdemokrati 2020

Helga Pedersens tale til landsstyret

Sosialdemokrati 2020

1.

For tolv år visste få hvem Kofi Annan var. Ingen hadde krysset Antarktis alene. VG skrev lite om smeltingen av isen på polene, den klonede sauen "Dolly" var ikke født. Det var en god stund før folk viste hva Al-Qaida var. Sauda hadde ikke bystatus. Pol Pot levde, og NATO hadde fortsatt ikke vært inne i det Kosovo som den gang var en del av rest-Jugoslavia. Det fantes et band som het Genesis, og Rosenborg ble seriemestre, nok en gang. I 1996 hørte jeg om sms for første gang, og jeg sendte mine første e-post.

Som dette viser er 12 år både kort og lang tid. Det har også oppstått nye utfordringer som har krevd nye politiske løsninger og tanker. Det er oppgaver Arbeiderpartiet har tatt alvorlig.

Vi har styrket vår autoritet gjennom å vinne de to siste valgene 
Vi har samlet oss om et regjeringsalternativ på venstresiden 
Vi har dannet en regjering som er vår plattform for å bygge videre på det norske velferdssamfunnet, der målet vårt er at alle skal med, ingen skal skyves ut og at alle mennesker skal ha like muligheter til å virkeliggjøre sin drømmer for livet.

Vi har innført flere timer i skolen, gratis læremidler i videregående opplæring, vi har etablert nye sykehjems- og omsorgsplasser, vi har gitt frivilligheten bedre vilkår. Vi har satset på distriktene, gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift, vi har satset massivt på jernbane, havner og farleder, bredbånd og mobildekning i hele landet. Vi har satt i gang mange ulike tiltak for de som har falt utenfor arbeidslivet, og for de som ikke kan jobbe. Aldri har det blitt behandlet så mange ved norske sykehus.

Vi har stoppet høyresidens prosjekt for privatisering og kommersialisering av grunnleggende velferdstjenester, og vi har valgt velferd fremfor skattelette.

Det er selvsagt en rekke utfordringer som gjenstår å løses, men vi er på god vei til et bedre og mer rettferdig samfunn.

Vi har satt ny og stø kurs for fremtiden. Våre grunnverdier: frihet, likhet og solidaritet er styrende for de beslutninger vi tar hver dag.

2.

Mange spør meg; vi vet hva Arbeiderpartiet har gjort i historien, men hva vil dere med fremtiden?

Hva er deres løsninger?  
Hva er deres visjoner?

Hvordan vil Norge se ut når min datter vokser opp?

Jeg vil svare på dette med en historie fra en annen tid.  
Jeg vil ta dere med på en reise i historien, tolv år frem i tid.

Året er 2020, og vi skal besøke en bestefar hjemme hos ham selv

I et hus med lys i vinduene, har bestefar funnet fram snusen og satt seg ned foran PCèn. 
Han skal holde tale i konfirmasjonen til barnebarnet sitt, og han vil snakke om samfunnet vi lever i og om hvordan det har forandret seg siden hun blei født i 2006.

Bestefar gleder seg, og han har gått inn på ARK på Arbeiderpartiets nettsider for å finne noen taler som Jens Stoltenberg holdt på den tida. Tenk, så ung statsministeren var da. Nå er han over 60, , men han holder seg godt selv etter 15 år i statsministerstolen.

"Kjenner ikke du Jens, bestefar?", spør konfirmanten som har kommet inn i stua og som er nysgjerrig på hva bestefar holder på med.

- Tja. Jeg vil ikke gå så langt til å si at jeg kjenner han. Men et håndtrykk og en klem har jeg fått, på landsstyret til AP i 2008, sier bestefar. - Det var et historisk møte, jeg husker det som om det var i går. Det var et stort politisk verksted, med representanter fra alle fylker. Vi diskuterte det som var de viktigste utfordringene for landet vårt, og hva vi skulle gjøre.

- Ja, det var heftige diskusjoner den gangen, fortsetter bestefar. - Mange var spente på hvordan valget i 2009 skulle gå. Det ble en skikkelig valgthriller. Det var altså oss i Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet på den ene siden, mot høyresiden . Det var skikkelig morsomt å være med i partiet på den tida, minnes bestefar. Vi hadde mye å kjempe for, og vi hadde mye å kjempe i mot.

- Alternativet var høyrepartiene, det mørkeblåeste regjeringsalternativet som Norge noensinne hadde sett. Vi fryktet at de ville dra samfunnsutviklingen i en annen retning, og ødelegge det vi hadde bygd opp.

Barnebarnet bryter inn: "ville ikke FrP, la være å sette i gang tiltak for å redde klimaet?" Bestefar smiler og svarer: "Ja, tro det eller ei, dette partiet mente til og med at klimaendringene ikke var menneskeskapte".

"Er det mulig!" roper barnebarnet.

- Ja, sier bestefar, - men det ble også partiets start på nedturen. Det er nok litt rart for dere unge å tenke på, men husk at i 2008 var Fremskrittspartiet et ganske stort parti, med over 20 prosent på meningsmålingene. - Det var et underlig parti. De var flinke til å kritisere, men sa sjelden hva de ville selv.

3. Verdigrunnlaget

- Hva handla egentlig valget i 2009 om, bestefar? sier barnebarnet  
Bestefar ser ut av vinduet og klør seg litt på haka.

- Den handla om hvilke verdier som var viktigst for oss menneskene som bor i Norge, sier han.

- Vi ville ha sterke fellesskap, og mente det gav frihet til individet. Høyresiden hevdet at privatisering og konkurranseutsetting var løsningen på samfunnets utfordringer, og at fellesskapet stod i veien for den enkelte. De skulle telle alt og innføre stoppeklokke i eldreomsorgen. Men hvem kan måle hvor mye det koster å holde et menneske i hånda? undrer bestefar.

- Men passer ikke en stoppeklokke best i idretten da bestefar? Barnebarnet ser ut som et eneste stort spørsmålstegn. 
 
- Ja, du kan så si det, sier bestefar, og ser ganske stolt på sitt barnebarn. Han fortsetter:

- Også ville de ha skattelettelse i stedet for å prioriterer penger til bedre skole og eldreomsorg. Det motsatte av oss. - Som du sikkert forstår, så handla valget i grunnen veldig mye om skole og eldreomsorg, sier bestefar.

Barnebarnet smiler og venter på fortsettelsen. Når det kommer til skole, er bestefar ustoppelig. Nå kommer den gamle historien om tippoldeforeldrene som nesten ikke fikk skolegang fordi de var fattige, og at høyere utdanning og de gode jobbene var forbeholdt de rike på begynnelsen av forrige århundre. Og ganske riktig.

- Det at alle barn får skikkelig skolegang har vært den aller viktigste saka i Norge. Tenk på alle de landene i verden der skolegang ikke er en selvfølge, sier bestefar med høy stemme. - Hvordan skal landene og enkeltmenneskene som bor der kunne utvikle seg? De har et håpløst utgangspunkt. Og det har Arbeiderpartiet alltid skjønt, og det var derfor jeg i min tid meldte meg inn i det partiet, sier bestefar.

- Og du som skal konfirmeres, sier han til barnebarnet sitt, konfirmanten - du skal være sjeleglad for at det var de rødgrønne partiene som satt med makta da du blei født. Også på landsstyremøtet i 2008 da jeg hilste på Jens var det mye diskusjon om skolen. Da handla debatten mye om ro og orden i klasserommet, kvalitet på undervisninga og det å fange opp de elevene som holdt på å ramle utafor, sier bestefar.

- Selv sendte jeg inn en epost til programkomiteen der jeg krevde at det må bli slutt på at unger går ut av grunnskolen uten at de kan lese og skrive. Jeg tror de leste eposten min, for i dag har vi igjen en skole vi kan være stolte av.

Barnebarnet kommer plutselig på en hendelse: - Du bestefar, hva var det du sa til han finske mannen den gangen vi var i Mummiland - han som blei så sint? Snakket ikke du om skole da, også, spør barnebarnet.

Bestefar rødmer og ser i taket. 
- Hmm. Jeg burde kanskje ha sagt ting på en litt annen måte. Jeg bare nevnte at nå scorer den norske skolen mye bedre enn Finland i de internasjonale undersøkelsene.

Bestefar blir avbrutt av at telefonen ringer. Det er onkelbarnet Siri på tråden, hun skal også komme i konfirmasjonen og ringer for å si at flyet er i rute.

Siri er forsker og har nettopp fått "Storkveitestipendet" fra Innovasjon Norge for å finne ut om cellene rundt gattfinnen inneholder virkningsstoffer mot alderdomssykdommer.

Alle i familien er stolte av Siri - selv om de ikke alltid skjønner helt hva det er hun holder på med. Uansett er dette forskning landet trenger, for Norge har aldri hatt så mange eldre før og det er viktig at de holder seg friske. Dessuten er det gøy at storsatsinga på marin bioprospektering allerede har begynt å gi resultater.

Da Siri begynte på doktorgraden sin i 2008 var det en del diskusjon om hva vi skulle leve av i Norge når olja tok slutt. Siri hadde tenkt at det vi er blitt rike på i Norge kommer fra havet - sjøfart, fisk, oppdrett, olje og gass. Hun hadde vært veldig engasjert og ikke minst hadde hun skremt mange beilere med sine lange og flammende innlegg om de mulighetene som lå i smådyr og organismer på havets dyp.

Siri hadde vært overbevist om at både kreftgåter og aidsgåter kunne løses i Barentshavet.. Både regjeringa og kunnskapsmiljøene hadde delt entusiasmen hennes den gangen. Siri hadde brukt doktorgraden på å fordype seg i småkrypene i havet for å finne ut om de hadde egenskaper som kunne komme medisinen og menneskeheten til gode, samtidig som Forskningsrådet, kunnskapsmiljøer og Innovasjon Norge samarbeidet med å få opp bedrifter og miljøer som kunne tjene penger på småkrypene i Norge i stedet for at bare de store farmasøytselskapene i USA skulle tjene seg rike på disse ressursene.

Bestefar lover Siri at de skal komme og hente henne på flyplassen.

- Det er virkelig morsomt at hun gjør det så bra, sier han når han har lagt på røret. Håper hun finner noe som kan hjelpe på leddgikta mi, sier han stille .

Bestefar holder seg bra, apropos alder. Han fylte 70 i fjor, og ser på selv som en godt voksen person. Han blir litt irritert når folk snakker om hans aldersgruppe som "de eldre". Han jobber fortsatt som fast vaktmestervikar i kommunen, og han er fotballtrener på fritida.

- Gruer du deg til å bli like gammel som oldemor, spør barnebarnet.

- Nei, gruer meg, hvorfor skulle jeg gjøre det? Her i kommunen blir de eldre så godt tatt vare på, at. Man får omsorgsbolig og sykehjemsplass hvis det blir nødvendig. Før i tida kunne de gamle risikere å havne på sykehus og så bli sendt hjem i pyjamasbuksa uten at hjemmesykepleien ante at det stod en gamling ute i snøfokket uten nøkkel til huset sitt. Det der er det helt slutt på.

Nå er det sykehjemsplass til alle, og de som arbeider på sykehjemmet i bygda har tid til virkelig å ta seg av alle beboerne. Mange frivillige er innom sykehjemmet og driver både trim for eldre og sang og andre aktiviteter. Bestefar tenker i sitt stille sinn at mora hans på 95 år sannsynligvis flørter og danser mer på gamlehjemmet enn barnebarnet gjør på konfirmantleir. Men det er nå likevel litt stas når familien kommer på besøk, da. Og moren hans har grenseløs tålmodighet med Siris fortellinger fra forskerverden.

- Aha, her fant jeg det jeg lette etter. Bestefar sitter ved ps og klikker seg fram:  
Igjen er han fortapt i landsstyremøtet i 2008.

- Eldreomsorg var jo noe partifolk var veldig opptatt av også den gangen. Her var det en som sa noe klokt: "Kvaliteten på et samfunn kan måles på om vi gir våre eldre verdighet og trygghet."  
Bestefar nikker. - Det der er like viktig i dag som det var i 2008.

4. Klima

- Oj, se bestefar, det snør ute, roper barnebarnet plutselig. 
- Ja, vennen, og det skal du være glad for. Her vi bor er det helt normalt at det snør i mai. Vi skal være glad når det gjør det. Dessverre er ikke årstidene lenger som før. Jeg skal ikke være blant de som mener at alt var bedre før, men jeg synes det var trist når det ikke var nok snø til at du kunne gå på ski i påska. Noe slikt var helt utenkelig i min barndom, sier bestefar.

Bestefar får en tåre i øyekroken, og barnebarnet skynder seg å gi ham en klem. Hun vet at dette er vanskelig for bestefar å snakke om. En gang hadde hun spurt bestemor om hvorfor bestefar alltid ble så trist når det blei snakk om været. Da hadde bestemor sagt at det var akkurat som om bestefar hadde kjærlighetssorg. Han hadde alltid vært så glad i å være ute og gå på ski og jakte og fiske på sjøen, og derfor blei han også så trist når det ikke lenger var skiføre om vinteren eller når det var så mye uvær at det blei umulig å komme seg ut på sjøen i lange perioder.

- Men, hadde bestemor sagt, det ser lysere ut nå enn det vi kunne frykte i 2007.

- Bestemor hadde forklart at fremtidsutsiktene hadde vært dystre den gangen. Det ble varslet ekstremvær og temperaturøkninger som følge av klimaendringene. Det hadde slått til. Men det kunne samtidig ha gått så mye verre. Heldigvis hadde politikerne den gangen bestemt seg for at man ville gjøre det man kunne for å få ned klimautslippene. I Norge hadde man satt seg ambisiøse mål og diskutert seg fram til mange konkrete tiltak. De lekre nye lavenergihusene, biodrivstoffabrikkene i innlandet og det supre kollektivtilbudet i storbyene var alle resultater av denne satsinga. Norge var dessuten blitt kjent i utlandet for sin verdensledende klimateknologi og for sin satsing på fornybare energikilder.

Det var litt skummelt å tenke på hva som ville ha skjedd hvis landene i verden ikke hadde blitt enige om å den store internasjonale klimaavtalen.

Bestemor hadde meldt seg inn i AP fordi hun mente at det var det ledende partiet for å bedre miljøet. Arbeiderpartiet hadde nemlig sagt at alle rike land skulle ta ansvar i klimapolitikken - også for de fattigere landene. Alle - fra enkeltpersoner til bedrifter og organisasjoner til de største statene - måtte innrette seg på overgangen til lavkarbonsamfunnet.

Bestefar har vært stille lenge. Nå livner han til igjen. Han har funnet en videosnutt av bestemor som holdt innlegg på årsmøtet til kommunepartiet. Etterpå hadde bestemor sendt inn snutten til Arbeiderpartiets programkomité. Bestemor hadde ikke så mange grå hår den gangen, og hun virket veldig ivrig.

- Det er ikke moralsk riktig at rike mennesker skal ha rett til å forurense mer enn fattige, sier bestemor og forsvinner litt ut av skjermen.

Hun dukker opp foran kameraet igjen og fortsetter:  
- Klima handler om solidaritet med våre barnebarn som skal overta kloden etter oss. Det handler også om solidaritet mellom fattige og rike land. Vi må finne et system for hvordan dette kan skje i praksis:  
- Jeg vil ha et system som gir hvert enkelt menneske i verden rett til å slippe ut nøyaktig like mye CO2. Det betyr at hvis for eksempel nordmenn bruker mer enn vi har rett til, må vi betale for de ekstra utslippene ved å kjøpe kvoter fra fattige land. Dette er en politikk for fremtiden. Dette er politikk for å møte klimautfordringene, sa bestemor.

Folk hadde klappet, og kommunepartiet hadde vedtatt en uttalelse som bestemor hadde foreslått. Siden har dette blitt nasjonal og internasjonal politikk.

6. Rus

Bestefar skifter tema når dattera kommer inn; hun er klesdesigner: 
- Får du solgt kreasjonene?  
- Vi skal vise en ny kolleksjon, og datterdattera di er modell. Kom og se hvordan klærne kan lages både stilige og miljøvennlige. En gang var det dyrt og vanskelig, men i dag er det dette som går godt.. I 2005 kastet man 130.000 tonn tekstiler. 28 kilo pr. person. Ny forskning har gjort at tekstiler kan resirkuleres.

Bestefar trekker pusten, og tenker takknemlig på at det har gått bra med datteren.  
Han visste om de som ikke hadde klart å komme gjennom ungdomstiden uten å bli syke av rusmiddelmisbruk.

Dattera hadde vært vilter til tider. Han var glad for at politikerne hadde bestemt seg for å gjøre en forskjell for de som ble rammet av rusmisbruk. Forebygging var stikkordet. Man startet allerede i barnehagen og skolen, ved å sørge for at barn i faresonen fikk tett oppfølging. Han grøsset med tanken på hvor mange barn samfunnet hadde oversett når dette ikke var en selvfølge tidligere.

Bestefar ser ut av vinduet. En mann er ute og lufter hunden sin. Dattera følger blikket hans. 
- Næ, er det ikke Ivar, som jeg gikk i barnehage med, sier hun begeistret og peker. - Han var var jo helt ustyrlig. Skremte barna med brøling og skriking. Voksne overså han helt.  
- Jeg husker det, hører hun faren si.  
- Jeg ser det jo nå, som jeg er voksen selv, hvor skakkjørt han var, men den gang: Alle ristet på hodet. Men ingen grep inn.  
- Det gikk ikke så bra med han, hører hun faren mumle, - han satt jo også inne en stund. Men hell i uhell; i fengselet avdekka de at han hadde lese- og skriveproblemer og han fikk hjelp med både det, og med rusproblemet sitt. Da han kom ut av fengselet laga NAV-kontoret et program for ham slik at han skulle komme seg ut i jobb og få bolig. Nå har han vært dopfri og i jobb i 10 år, men det er fortsatt en mann på NAV-kontoret som følger ham opp.  
Bestefar myser ut av vinduet: - Måtte lyn og torden måtte slå ned i hodet på den som ikke tar ansvar for de som har havna utpå. Takk og pris for at Arbeiderpartiet tok tak i dette den gangen for 12 år siden.

7. By og land; integrering

Bestefar er sulten, og tenker på dagens middag. Han følger godt med på TV, og fått med seg at en internasjonal TV-kanal kalte den lokale fjordfisken for verdens beste. Produktene fra hans barndoms bygd er priset høyt for kvalitet, renhet og design. - og ikke minst for bærekraftig høsting. For noen år siden mente noen at kysttorsken var utrydningstruet og at man måtte stoppe absolutt alt kystnært fiske. Heldigvis hadde ikke det skjedd. Med redskapsbegrensinger, områdebegrensinger og innføring av turistkvote hadde myndighetene klart å gjenoppbygge kysttorskebestanden til gamle høyder.

- Har du lyst på fisk til middag, spør han barnebarnet 
- Ja, gjerne! Kan vi ikke invitere Igor også, han er så glad i fisk.

Igor er kjæresten til naboen. Han bor og jobber i Norge, men er ofte på besøk i hjemlandet i øst. Flere i bygda har vært på besøk på hjemplassen til Igor, og barnebarnet kunne godt tenke seg å bli utvekslingsstudent der når hun begynner på videregående. Da skal bestefar dra og besøke henne. 
- For noen år siden var det dårlige veier og en sinnsyk papirmølle for å komme seg over grensa. Nå kan man nærmest reise på minuttet. Sånn må det vel være nå for tiden, sier bestefar.

Igor har fått seg en bra jobb i Norge. På kort tid gjennom et eget innkjøringsprogram for innvandrere hadde han kommet ut i jobb: klar, ferdig, gå.

Det hadde ikke bestandig vært like enkelt for innvandrere til Norge. For tolv år siden hadde ikke bildet sett så bra ut: Innvandrere var fattigere enn nordmenn. Innvandrerfamiliene eide sjeldnere sin egen bolig, de bodde oftere trangt, og de levde oftere med feil og mangler i boligen. Innvandrerfamiliene manglet også ofte forbruksgoder som oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og bil - tekniske hjelpemidler som det ellers var vanlig å ha for folk i Norge.

Disse forskjellene var nå i ferd med å bli jevnet ut. En viktig årsak til det var at Arbeiderpartiet i sitt stortingsvalgprogram for perioden 2009 - 2013 hadde sagt klart nei til diskriminering, og ja til å bruke alle, å ta vare på alles kunnskaper og kompetanse.

Det hadde hjulpet med gratis kjernetid i barnehagene og norskopplæring. Og det hadde hjulpet å kvotere innvandrere inn i arbeidslivet. Det hadde også hjulpet å fjerne kontantstøtten slik at flere kvinner, spesielt med innvandrerbakgrunn, kom i arbeid. Flere og flere så at uten innvandrere ville det norske samfunnet stoppet opp på så mange områder. Helsesektoren ville ha kollapset. Det ville rett og slett vært katastrofe for det norske arbeidsmarkedet. Og Norge ville ha vært et land med mindre mangfold og mindre tilgang på nye tanker og ideer.

8.

Bestefar slår på radioen. Spennende musikk høres. Han ser på den yngste, litt spørrende.

- Hører du ikke hvem det er, bestefar? Jeg tror jeg skal invitere deg på konsert. Ingen er større, vårt lokale band har til og med vunnet en internasjonal pris. 
- Musikk, ja jeg liker jo å høre på musikk. Men går det an å leve av det, da? 
- Jada, Norge har endelig klart å lage butikk ut av musikk. Afrika og Sør-Amerika elsker musikk fra nord. Vi blir sammensveisa, nord og sør, gjennom musikken.

Barnebarnet forteller videre om kultiva, i gamle dager omtalt som den kulturelle skolesekken. Alle barn, fra barnehage og inn i skolen, får lære seg å spille instrumenter, gå i teater, lære drama, og oppleve dans og musikk fra alle verdenshjørner. Så gøy de har det. Og tenk på hvor mange talenter som blir oppdaget og utviklet. Og tenk at det også er mennesker som kan ha dette som jobben sin. 
- Jammen er det mye som er bedre enn før!

9.

Og bestefar tenkte:  
Det var fortsatt sånn i 2020 at ikke alle betaler sin skatt med glede 
Det var fortsatt sånn i 2020 at ikke en hver ordfører var fornøyd med overføringene fra staten 
Det var fortsatt sånn i 2020 at noen var rikere enn de andre, og noen hadde litt mindre

Men utviklingen hadde gått i riktig retning de siste femten årene: det ble mindre forskjeller mellom folk, og det var ikke lenger slik at mange mennesker som kunne kalles fattige.

Det gikk i riktig retning. Også i verden utenfor Norge.

Det var fortsatt sånn i 2020 at noen land hadde en fattigdom som det var vanskelig å begripe. 
Det var fortsatt slik i 2020 at enkelte i verden hadde en rikdom som det var vanskelig å forstå.  
Det var fortsatt slik i 2020 at ikke alle statsledere var fornøyde.

Bestefar klikker seg inn på Arbeiderpartiets program fra den gangen og ser at mange av de oppgavene de satt seg fore i 2009, nå er løst:

- Alle som trenger det har fått sykehjemsplass 
- Det er slutt på bruken av ufrivillig deltid  
- Fraflyttingen fra distriktene er mye mindre enn før. 
- Norsk helsevesen er blant verdens beste 
- Eldreomsorgen er trygg og verdig;  
- Norsk skole er iverdensklasse, og den fremste instrument for å bekjempe sosiale forskjeller 
- Vellykket integrering og et flerkulturelt samfunn  
- Kampen mot global oppvarming fortsatt i fremste rekke

Hovedutviklingen gikk i riktig retning. Det var blitt mindre forskjeller, flere mennesker verden over hadde fått skolegang og grunnleggende helsetilbud, og forskjellene ble gradvis jevnet ut.

10. Avslutning:

Kjære venner! 
Jeg håper at jeg, som bestefar i fortellingen, som pensjonist kan se tilbake og tenke at jo, vi tok grep, store, viktige og riktige politiske grep, og med det gjorde vi Norge til et bedre land å bo i for alle.

Når jeg blir sytti, vil jeg kunne tenke tilbake på at Arbeiderpartiets program for Stortingsperioden 2009-2013 la grunnlaget for at den rødgrønne regjeringen Stoltenberg i samme periode. Det tok Norge et skritt videre i riktig retning og vi skrev et nytt kapittel i sosialdemokratiets historie.

Det er det som er formålet med programprosessen i AP. Vi skal gjennom programmet sikre et samfunn der alle er med. Da er det viktig at så mange som mulig er med i diskusjonene om virkemidler og visjoner for de neste tiåra.

Takk for oppmerksomheta!