Nyttårstale

Kjære landsmenn,

Vi har igjen nådd årets siste dag, og det er bare få timer igjen før året 1965 går over i historien.

Det er i år første gang jeg har anledning til å sende min nyttårshilsen til det norske folk gjennom fjernsyn, og jeg er glad for den økende kontakt jeg på denne måte får med så mange av mine landsmenn. Jeg skulle gjerne sett at denne ekstra kontakt hadde omfattet også våre nordligste fylker, og jeg håper den dag ikke er langt borte, hvor fjernsynet er ført frem til alle distrikter i vårt land.

Det er blitt en tradisjon at nyttårsaften skal feires, og de fleste er vel i aften sammen med familie og venner for i behørige former å ta avskjed med det gamle år og ønske det nye velkommen. Men denne aften har ikke som sitt eneste kjennetegn selskapelig samvær og fest, for dypt inne i oss alle tror jeg det lever følelser som gjør denne årets siste dag til kanskje i første rekke en minnenes og ønskenes dag.

Vi minnes med varme og takknemlighet de av våre kjære som ikke lenger er iblant oss, de kjære som betydde så uendelig meget for den familiekrets de tilhørte, og vi har kanskje alle en følelse av at nettopp i dag, på denne årets siste aften, er de ganske spesielt med oss og hos oss.

Og vi minnes alt det som det gamle året har gitt, og tenker vi oss riktig godt om, som vi bør gjøre, er jeg sikker på at de aller fleste av oss kan gjøre årets regnskap opp med positiv ballanse. Vi har fått leve i fred, hvilket er det aller viktigste, og vi har fått leve i et samfund med sosial og økonomisk trygghet, med arbeide for alle og hvor ingen har behøvd å nære engstelse for hvordan morgendagens mat skal kunne skaffes tilveie.

Måtte også årene som kommer gi oss disse goder, og måtte vi alltid vite å sette pis på de vilkår og de muligheter som vårt land byr oss.

Det som hos meg hviler sterkest i erindringen fra det gamle år, er 25-årsminnet for 9. april og 20-årsminnet for frigjøringen av vårt land. Vi mintes den 9. april som det den var, den mørkeste dag vårt land har opplevet og som dannet opptakten til den mørkeste periode som vel noen generasjon av det norske folk har måttet gjennomgå. Selv ikke det skjønne minne om den lyse og skjære maidagen i 1945 da vårt land igjen ble fritt, vil noensinne kunne viske ut erindringen om den dag da ulykken rammet vårt land, og la oss, når kirkeklokkene i natt ringer inn det nye år, være fylt av takknemlighet over at Liberty Bells malmtunge slag fra Akershus igjen er med.

Jeg vil i aften sende en varm tanke til våre krigsinvalider, de menn og kvinner som gikk ut av kampen varig merket på legeme eller sjel, og som i sannhet har fått bære krigens tyngste byrde. Det var en glede å se den spontane giverånd som gjorde seg gjeldende i forbindelse med feiringen av minnet for frigjøringsdagen, og som resulterte i en betydelig økonomisk bistand til våre krigsinvaliders interne arbeide for å lege krigens sår. Jeg takker alle som ved sine gaver har rakt våre krigsinvalider sin hånd.

Jeg nevnte at årets siste dag også er en ønskenes dag, og jeg vet jeg har dere alle med meg, når jeg som det første og største ønske setter de ord som vel sterkest beskjeftiger alle mennesker: Fred på jorden.

Det er et ønske som har lydt utover verden så lenge mennesker har eksistert, og det er et ønske som hittil ikke er godt i oppfyllelse, hvilket ikke minst vår generasjon kan bevitne. Det er så enkelt å tale om fred og å ønske fred, men hvordan er det med alltid å ville fred? Det beklagelige faktum er jo at det er menneskene selv, og kun menneskene, som skaper krig, og man må spørre seg selv om mon menneskeheten noensinne kommer dit hen at våpnenes tale blir avløst av forhandlinger og bruk av menneskelig fornuft. Svaret på det spørsmålet vil neppe bli gitt i vår levetid, og kanskje vil generasjoner av våre efterkommere søke svar på det samme spørsmål, men vi får håpe på og arbeide for at den dag engang må opprinne, hvor de rent nasjonale interesser i verden blir stillet i skyggen av respekten for livet og respekten for individet.

Så sender jeg mine hjertelige hilsener til alle mine landsmenn hjemme og ute, til våre sjøfolk rundt om i verden, til våre væpnede styrker i tjeneste i Norge og i utlandet, til folket på Svalbard og til landsmenn på Jan Mayen og Bjørnøya. Og en varm tanke sender jeg de syke, ensomme og gamle rundt om i vårt land.

Måtte det nye år bringe fred og avspenning på jorden og bli lyst og godt for dere alle sammen, og måtte det bli til lykke og velsignelse for vårt kjære fedreland.

Godt Nytt År!