Jeg skal gjøre den ærede statsminister opmerksom på, at jeg var tilstede, da han holdt sitt foredrag. Jeg er også opmerksom på, at statsministeren mente at det ikke var noget særlig behov for å tillegge det nogen verdi, det som forelå fra det tyske kommunistiske parti, ei heller det som er skrevet av Norges kommunistiske parti i anledning av denne sak. Nu, denne undervurdering, som statsministeren her har gjort sig skyldig i, får han selvfølgelig ta på sin egen kappe. Når Det norske arbeiderparti og Arbeidernes faglige landsorganisasjon optrer på hele den norske arbeiderklasses vegne i denne sak, så vil jeg tillate mig her fra talerstolen å protestere imot det. Der er her i landet som andre steder rundt om i verden delte opfatninger, når det gjelder de politiske spørsmål, de taktiske fremgangslinjer, hvilke midler skal anvendes i klassekampen. Og det er her i landet som i andre land store deler av arbeiderklassen, som slutter sig til den kommunistiske retningslinje. Det er en større kontingent, som slutter sig ideologisk til den kommunistiske bevegelse, enn hvad de såkalte valgresultater gir uttrykk for. Hvis man vil legge dem tilgrunn, så er det en undervurdering av den norske arbeiderklasse.
Man har forsøkt - og visselig med nogen rett - å gi uttrykk for de store fortjenester, som Trotski i sin tid innla sig av den russiske revolusjon, ved hans organisering av den røde garde i Russland. Og den tid da Trotski deltok i den kommunistiske bevegelse, stod som fører for denne eller for den gren, som var blitt ham betrodd under revolusjonen, var det også all grunn for arbeiderklassen til å hilse og tiljuble Trotski. Men det er et gammelt ord som sier: Hvad hjelp er det i at en ko melker godt, når den umiddelbart efter å ha melket spenner melkebøtten overende. Dette kan riktig anvendes i den stilling som Trotski står i idag. Trotski er i virkeligheten kommet i opposisjon til den bevegelse, hvori han deltok under revolusjonen, - Trotski som så mangen annen. Trotski har forlatt det kommunistiske parti, han har stillet sig i opposisjon til den kommunistiske bevegelse i Russland. Han har forsøkt å danne sin opposisjon, og denne opposisjon kunde kun ha en hensikt, nemlig en kontrarevolusjonær hensikt. Dette gjør at Trotski ut fra vår vurdering kommer op på siden av de såkalte hvite gardister.
Mange har forundret sig over, at den kommunistiske bevegelse har satt forræderstemplet på Trotski. De mener det er uverdig og uriktig at der på Trotski settes et sådant stempel. Når det menes, så er det ut fra den vurdering, som finner sted like over for de fortjenester Trotski i sin tid har innlagt sig som organisator av den røde arme, som leder av kampen under selve revolusjonen i Russland. Men hvis den kommunistiske bevegelse skal kunne føre arbeiderklassen frem i alle land internasjonalt til en endelig makterobring, så går det ikke an, at der innen den kommunistiske bevegelse tolereres den minste utskeielse, selv om disse utskeielser finner sted fra tidligere fremtredende ledere innen denne bevegelse. Og det er noget som er bevist ved alle de eksklusjoner, som har funnet sted innen den kommunistiske internasjonale av meget fremstående ledere.
Det vil bli sagt - det har i hvert fall vært sagt underhånden, at det kommunistiske parti her i landet kommer ikke op mot hundredelen av hvad Trotski har kunnet utrette for arbeiderklassen. Til dem, som har benyttet sig av dette, vil jeg få lov til å si: Hvad mener de arbeiderklassens stilling i Russland vilde bli, hvis Trotskis opposisjon hadde fått anledning til å utvikle sig i Russland? Hvis man hadde fått en ny revolusjon i Russland, - hvad vilde det da ha blitt av opbyggingen av det socialistiske samfundssystem i Russland? Borgerskapet vilde ha tiljublet en sådan revolusjon. Kun borgerskapet har interesse av det, kun borgerskapet har interesse av den sprengning, som der tilstrebes innen den kommunistiske bevegelse i Russland. Og det er den som idag støttes fra det norske arbeiderpartis, fra arbeidernes faglige landsorganisasjons ledelse, og som kommunister er det ganske naturlig, at vi kommer i et motsetningsforhold til disse organisasjoner i dette spørsmål.
Der er uttalt forskjellig fra forskjellige arbeiderorganisasjoner i Russland. Jeg vil her få lov til å referere en vurdering av Trotski, som er avgitt av arbeiderne ved Putilow-verkene i Leningrad. De sier i anledning av Trotski-saken: "Der finnes ingen plass for en forræder mot socialismen og en lakei for borgerskapet i våre rekker. Ut av arbeiderklassens rekker med alt folk som forråder arbeiderklassens interesser og driver inn i kontrarevolusjonens leir! Proletariatet vil best bedømme Trotskis hele virksomhet i de siste år på grunnlag av hans første skritt i utlandet. For 10 000 dollars solgte han sin revolusjonære samvittighet, solgte han den sak, for hvilken hundre tusener revolusjonære arbeidere har latt sitt blod ved borgerkrigens front. Arbeiderne ved Putilow-verkene opfordrer det internasjonale proletariat til å slutte rekkene om Den kommunistiske internasjonale. Det vil være det beste svar på Trotskis og likesindedes kontrarevolusjonære virksomhet."
Det er så sant som det er sagt. Hvad vilde revolusjonen i Russland ha vært, hvis ikke tusener og atter tusener av arbeidende bønder og industriarbeidere hadde latt sitt blod i selve kampen? Det er disses innsats i kampen, som har ført arbeiderklassen frem til makterobring i Russland. Arbeiderklassens makterobring bygger ikke på en enkelt person, den kan være av stor betydning og av stor verdi, men uten de ofre, som ydes fra den samlede arbeiderklasse, vil arbeiderne aldri nå frem til makterobring, og det socialistiske samfund vil fortsettende kun bli en idé, som aldri vil bli ført ut i livet. Det er kun gjennem den hårdeste, bitreste kamp, gjennem de største opofrelser fra arbeiderklassens side at arbeiderne kan nå frem til en opbygging av et socialistisk samfund. Det er dette opbyggingsarbeide, som pågår i Russland idag, og under dette meget vanskelige arbeide er det, at den forherligede Trotski optrer med sine kontrarevolusjonære tendenser. Arbeidernes liv og det blod, som disse har ofret i kampen under revolusjonen, vilde være spilt, hvis dette Trotskis verk blev ført frem til det, som har vært hensikten.
En uttalelse fra arbeiderne ved sporvognsverkstedene i Kiew lyder således, - dette er en uttalelse, som er sendt til Trotski: "Med den sterste forbitrelse bar vi lest Deres kontrarevolusjonære skriverier mot Sovjet-Unionen. Vi sender Dem, forræder mot den proletariske revolusjons sak, vår forbannelse. Deres artikler om Sovjet-Unionen er løgner og bakvaskelser. Vi vil ikke polemisere med Dem, da vi mener, at en polemikk med en forræder ligger under arbeiderklassens verdighet. De har begått den skjendigste forbrytelse, hvorfor De skal bli trukket til ansvar av proletariatet."
De samme arbeidere har også sendt et brev til arbeiderne i Storbritannia, Tyskland og Frankrike, hvori det heter:
"For Trotski, deltager i oktoberrevolusjonen og tidligere leder av den røde armé, er denne optreden den største nederdrektighet. Mens hundre tusener av den proletariske revolusjons beste sønner vansmekter i borgerskapets og fascismens tukthus ellet blir henrettet, rekker Trotski sin hånd til arbeiderklassens bødler, til den blodige Noske og andre. Vi erklærer: Skam og hevn over Trotski, som forsøker å vill-lede arbeiderne med løgner om Sovjet-Unionen. Vi opfordrer dere til den skarpeste kamp mot Trotskis løgnpropaganda."
Efterat Trotski hadde fatt opholdstillatelse i Tyrkiet, oprettet han forbindelse med en hel del organer, vesentlig fascistisk vennlig stemte organer, som f. eks. Tidens Tegn her i Oslo. Han leverte artikler, hvori han redegjorde for det som var det skillende mellem ham og dem, som idag sitter med ledelsen i det kommunistiske parti i Russland, uoverensstemmelsen mellem ham og dem, som idag styrer det arbeiderstyrte Russland. Er ikke det i grunnen nokså betegnende, at Tidens Tegn er det organ som kan bringe disse førstehånds meddelelser, straks Trotski har forlatt Russland? Skulde ikke dette gjøre, at man får visse betenkeligheter også i de kretser, som idag arbeider ivrigst for at Trotski skal få innreisetillatelse til Norge?
Jeg tror ikke, som regjeringen frykter, at Trotski her i landet vil bli utsatt for nogen overlast. Jeg tror ikke, at Trotski for den norske arbeiderklasse spiller en så stor rolle, at der skulde være noget behov for arbeiderklassen til å antaste ham, om han får en innreisetillatelse. Men det er ganske sikkert, at vi kommunister har ingen som helst grunn til åønske Trotskis tilstedeværelse her i landet, det kan kun ønskes av dem, som nærer kontrarevolusjonære ønsker like over for Russland, og som nu i en årrekke - hvad der har funnet sted i Arbeiderbladet her i Oslo - har propagandert for en kontrarevolusjon i Russland for å skape forstyrrelse og virvar, som vilde bety, at alle de ofre, som revolusjonen har kostet, var spilt, at den innsats, arbeiderne har satt i den russiske revolusjon, blev fruktesløs. At der fra disses side reises en storm i anledning av nektelsen av Trotskis innreisetillatelse, det kan jeg forstå; men arbeiderne bør vite, at det er ikke i arbeiderklassens interesse, at denne storm reises. Det kan kun være i deres interesse, som står som fiender av selve kommunismen, det kan kun være blandt disse, at interessen er tilstede. Vi har mange, som har fulgt i Trotskis fotspor her i landet, og ikke tror jeg, at nogen av disse, som vel personlig mener sig å være fremragende på det politiske område, kommer til å spille nogen stor rolle i de kamper den norske arbeiderklasse må føre, når den kommer så langt, at den skal ta kampen op for makterobring. Jeg kan som representant for det norske kommunistparti ikke stemme for noget forslag, som måtte ville fremme en innreisetillatelse for Trotski.
VIRKSOMME ORD