Den samvittighetsløse forbryter som inntil videre har innlosjert seg på Skaugum, holdt for et par måneder siden en tale til det norske folk, der han forsikret at Tyskland allerede hadde vunnet krigen. Man burde derfor i egen interesse skynde seg, hvis man ønsket å sikre seg en plass i sølen omkring ham selv og hans kiste med stjålne sølvpenger.
Men det ble ingen trengsel. Uslingenes tog vokste ikke. Folk meldte seg ikke inn i NS. Mange gjorde tvert imot alt de kunne for å komme ut i frisk luft.
Og krigen har gått sin gang på tross av Terboven. For 8 dager siden meldte det seg 180 millioner mennesker til i kampen mot ham som allerede var utropt til seierherre. Vi er i dag nokså mange hundre millioner mennesker verden over som sverger ved alt vi har kjært, at vår kamp vil vare til Hitler er slått.
Fy, sier Vesle-Goebbels Lunde. Der sitter de stygge emigrantene i London og samarbeider med bolsjevikene mot kulturens og sivilisasjonens og den nordiske og germanske tankes voktere. Har de da helt glemt Finnland? Ser de ikke faren som truer oss fra øst?
Det er forskjellige ting som ingen nordmann har glemt. Vår hukommelse går tilbake til den tid da Hitler, på tross av sin raseteori, sluttet et forbund med Japan, og da han sluttet en vennskaps- og ikke-angrepspakt med Russland. «Den gule fare» og «den russiske fare» ble permittert i tysk propaganda. Vi husker kanskje også så langt tilbake som henimot et snes år, da Mussolini ilte med å anerkjenne Sovjet-Samveldets nye styre, og han understreket likhetspunktene mellom den fascistiske og den bolsjevikiske revolusjon. Den fascistisk-nazistisk-kommunistiske forståelse som ble opprettet i 1939, og som strakte seg helt til Tokio, måtte virke noe eiendommelig på dem som trodde at Hitlers anti-kommunistiske ideologi var noe annet enn et kjempebluff, som tok sikte på å samle Europas folk til felles kamp under tysk ledelse - det vil si, støtte Hitlers kamp for verdensherredømmet.
Det norske folk har ikke glemt at Tyskland utsatte Finnland for et russisk angrep i 1939 som et strategisk mottrekk mot det tyske overfall Russland ventet. Vi vet at tyske tropper ble sendt til Finnland allerede i fjor, som et ledd i Hitlers planer mot Russland, og at han hindret alle forsøk fra finsk side på å bevare nøytralitet. I avgjort strid med den finske regjerings og det finske folks ønsker om å være nøytrale, påstod Hitler i sitt opprop til det tyske folk forrige søndag at finske tropper marsjerte side om side med tyske tropper.
En annen ting er også vel kjent i vide kretser i Norge, nemlig den at en rekke framtredende medlemmer av Reichskommissars sivile stab er blitt flyttet fra Norge til Finnland. Man spør seg selv hvorfor det for eksempel er nødvendig å sende en del av lederne for Reichskommissars Abteilung für Volksaufklärung und Propaganda, all den stund tyskerne påstår at de bare vil forsvare Finnland mot Russland. Vi vet at finsk folkestyre har brakt Finnland opp til et nivå som det nazistiske Tyskland aldri kan skaffe det tyske folk. Det norske folk har i over et år, gjennom sine erfaringer fra dag til dag, vunnet fram til en urokkelig visshet om at det er Hitlers mål å nazifisere og germanisere de nordiske land, tvinge levestandarden ned, oppløse de nordiske rettsbegreper og lukke de nordiske land inne i det stortyske område. Norges konge, regjering og folk har fra første øyeblikk tatt sitt standpunkt i denne kamp, og noe kompromiss er ikke mulig. Nordmennene vil aldri oppgi sin kamp for friheten. Vi kan bare beklage det om andre nordiske folk klamrer seg til falske illusjoner og forsøker å manøvrere seg bort fra sitt ansvar.
Sikre rapporter fra Norge i dag bekrefter at dette er den enstemmige oppfatning blant alle virkelige nordmenn. Vesle-Goebbels og hans medarbeideres propaganda har falt fullstendig til jorden. Vi har ikke vært i den ringeste tvil om at dette ville bli tilfelle, og det er ganske betegnende at rapportene fra Norge forteller at propagandistene der er dypt skuffet over at de i en hel uke har kunnet drive sin propaganda uten at det er blitt verdiget den noe svar.
Under sine krampaktige forsøk på å skape en stemning i Norge for å kjempe på tysk side mot Russland, har de tysk-norske propagandister gått i gang med ny reklame for det nesten glemte forræderregiment Nordland, som skal sendes til Finnland for å kjempe side om side med de tyske tropper. Bortsett fra den tyske tjenestemann, kommissarischer Staatsrat Axel Stang, som hittil ikke har vist noen anlegg for å spille en helterolle, har man ikke merket noen tegn til interesse for dette forrædernes reklameforetagende. Det norske folk har en lang og bitter erfaring på kropp og sjel for hva det betyr å leve under tysk hæl. Ingen er i tvil om at faren for de nordiske land og for hele den siviliserte verden er Hitlers stadig nye framstøt på nye fronter for å vinne verdensherredømmet. Det tyske angrep på Russland og det som dette har ført med seg for Sverige og Finnland, betrakter alle nordmenn bare som et nytt bevis på tysk politikks fullstendige hensynsløshet og på at taktikken skifter etter hvert som tyskerne finner det nødvendig. Pakter og løfter setter de seg ut over, når som helst de finner det for godt å gjøre det.
Nei, Norges Vesle-Goebbels behøver ikke å holde foredrag om tysk sivilisasjon. Den har satt seg så udødelige monumenter i Norge og den blomstrer så frodig at mer enn 99 prosent av det norske folk er blitt immun for den tyske propaganda. Vi vet hva vi selv har bygd opp, og vi vet hvilken grunn vi vil bygge på når krigen er vunnet. Vår beste nasjonale arv er den lære at ved lov skal land bygges, og loven vil vi gi oss selv. Ved lov og rett og vern om mellomfolkelig lov og rett, skal også det nye Europa bygges opp. Den dag Hitler er slått, kan Europas folk samle seg om dette byggende arbeid.
Russlands beslutning om å sette seg til motverge mot Tyskland har rykket den endelige seieren nærmere. Alle nordmenn vet det og gleder seg over det.
Det er et tilfelle som ser ut som en tanke, at Hitler valte den 22. juni til å overfalle Russland. Den samme dag i 1812 sendte Napoleon et opprop til sin store armé og manet den til å marsjere mot det rike, hvis tsar han nylig hadde omfavnet. Han brukte pompøse ord, som Hitler forsøkte å etterligne, om den farlige og truende innflytelse - den «influence funeste» - som Russland hadde øvd i Europa gjennom 50 år - altså i tiden før 1812, da vår tids såkalte ideologiske motsetninger ennå ikke var oppfunnet som påskudd.
Skjebnens hjul ruller hurtig. Hitler vil seire og seire - så lenge det varer. Noen hundre millioner mennesker lover hverandre at de ikke skal gi seg over, før Hitler har tilbakelagt hele veien fram til St. Helena.
VIRKSOMME ORD