Når jeg har innkalt til pressekonferanse i dag, er det for å gjøre følgende kjent:
1. Jeg går av som statsråd.
2. Jeg går av som partileder.
Denne beslutningen er ikke en politisk erklæring.
Det er heller ikke et angrep på pressen, opposisjonen eller andre.
Det er en personlig beslutning styrt av hensynet til min egen helse.
Jeg aksepterer fullt ut pressens rett til å stille alle spørsmål og få svar. I den siste tiden har jeg fått mange spørsmål knyttet til private forhold og har gjentatt at jeg langt fra har gjort alt feilfritt i de daglige spørsmål. Men det må være lov å si at jeg i vår har opplevd at smått blir stort og alt er blitt like viktig.
Jeg vet at politikere skal måles etter en strengere mal enn andre.
Jeg observerer ganske enkelt at mitt helt vanlige levde liv ikke når opp til forventningene.
Jeg sa for en uke siden at jeg ikke har gjort noe som jeg ikke kan stå oppreist på i det offentlige rom. Det gjelder fortsatt. Men min helse tillater ikke at jeg står han av. Jeg er sykmeldt for fire uker. Det kan bli flere.
Jeg ønsker ikke å utsette helsa mi for fare. Den tåler ikke lenger dette livet.
Pressen har reist spørsmål om skatt i tilknytning til utleie til privat bolig. Vi har i alle år betalt vår skatt. Vi har som alle andre samvittighetsfullt fylt ut og signert våre selvangivelser. Det kan tenkes vi likevel har gjort feil. Hvis så har skjedd, skal jeg forsikre dere om at det blir ryddet opp i.
I regjering og underutvalg står man foran svært viktige saker som krever at olje- og energiministeren og Senterpartiets leder har helse og styrke. Jeg har ikke det lenger.
Det rød-grønne prosjektet er mitt politiske hjertebarn. Jeg er stolt av det. Vi har snudd retningen i Norge - fra privatisering og skattelette til samhold og fellesskap. Jeg er overbevist om at vi vil vinne valget i 2009. Nå bør folk stå opp og forsvare det landet de er glad i - hvor folk er jevnbyrdige og samfunnet er tuftet på mer enn at penga skal rå.
Den rød-grønne regjeringa må ha mot og styrke til å ta noen store grep framover. Det stoler jeg på at vil skje også uten meg med på laget. Jeg har satt fantastisk stor pris på samarbeidet i regjeringskollegiet.
Jeg har tidligere varslet at jeg ikke ønsket å ta gjenvalg som leder på Senterpartiets landmøte i mars 2009. Nå går jeg av noe før.
Mitt kjære Senterparti har gitt meg ufattelig mange muligheter:
- som stortingsrepresentant
- som politisk rådgiver for bistand, som statssekretær i utenriksdepartementet, som statssekretær på statsministerens kontor, som kulturminister, som kommunalminister og som olje- og energiminister
Jeg har reist land og strand rundt i sol og uvær og blitt mottatt av de mest fantastiske mennesker. Gode minner er bindsterke.
Senterpartiet står samlet som parti - noe jeg ikke minst har opplevd de siste ukene - vi har skapt historie sammen og vi vet at mye i Norge hadde sett annerledes ut uten oss.
Med oss er det blitt mer penger til velferd i kommunene, vi har sikret folkets eie til fossefallene, vi har lagt grunnlag for at folk skal kunne leve og bo i hele landet gjennom blant annet differensiert arbeidsgiveravgift, styrket samferdsel, bredbånd og solide jordbruksoppgjør. Jeg er også stolt over å ha bidratt til at alle senterpartistyrte departement setter klima meget høyt på dagsorden.
Jeg sier ganske enkelt tusen takk til partiet - ingen nevnt ingen glemt.
Jeg sier også tusen takk til alle som har sendt hyggelige hilsener i de siste dagene på mail og sms og som har bidratt til at huset vårt ser ut som en ekte blomsterbutikk.
Jeg går av. Det politiske Norge går videre.
Senterpartiet trengs mer enn noen gang
VIRKSOMME ORD