Kjære venner,
Takk for at du er her. Takk for at du tror det nytter å vise hvor du står!
Det er de som tror at det ikke nytter. At bare USA kan stanse Israels krigsforbrytelser på Gazastripen. I natt var det nye angrep. På en palestinsk skole ble nattevakten drept. I natt drepte de også en ny Hamas-leder. Den fjerde siden bombingen begynte.
I alt har israelske krigsfly drept mellom fire og fem hundre palestinere. Minst 2000 er skadet. 1,5 millioner er terrorisert. Det er drept fire israelere.
Vi er her i dag fordi vi tror det nytter å vise at vi ikke godtar Israels folkemord på Gazastripen.
Vi er her fordi vi vil fortelle befolkningen på Gazastripen, Vestbredden og i Jerusalem at vi bryr oss om dem. Vi har omsorg for dem. Vi deler deres fortvilelse over de krigsforbrytelsene de blir rammet av.
Så forteller vi våre egne landsmenn og våre politiske ledere at vi ikke godtar Israels krigshandlinger mot sivilbefolkningen i de områdene de okkuperer: Gazastripen, Vestbredden, Øst-Jerusalem, Golanhøyden.
Så forteller vi den israelske regjeringen at vi har gjennomskuet deres krigspropaganda. Vi tror ikke på den lenger.
Det er faktisk ikke palestinerne som okkuperer Israel. Det er Israel som okkuperer palestinernes land.
Tror vi at bombingen på Gazastripen stanser i dag fordi vi våger å demonstrere mot Midtøstens sterkeste militærmakt? Og mot deres våpenleverandør og støttespiller USA?
Nei. Vi tror ikke det. Vi er ikke naive.
Men vi bruker ikke vår avmakt som begrunnelse for å nøye oss med å være tilskuere. Til å si at dette angår ikke oss.
Urett er vår sak.
Og vi kan gjøre noe.
Vi kan gjøre en forskjell.
Jeg er stolt over at vi er så mange som har trosset vinter og snø og stiller opp for palestinerne og for hverandre.
For vi stiller jo ikke bare opp for palestinerne? Vi stiller også opp for hverandre og for oss selv.
Vi ønsker en verden og en fremtid der retten og ikke militærmakten som gjelder. Vi ønsker ikke at verken palestinernes eller våre egne barn og barnebarn skal leve i en verden der militærmakten er det eneste som teller. En verden der tyven og morderen slipper unna, fordi den sterkeste militærmakten står på deres side.
Men stiller vi ikke også opp for israelerne?
Husk at mange nordmenn, mange av våre politiske ledere, fortsatt tror på et falskt glansbilde av Israel.
De tror Israel er et lite, idealistisk land som forsvarer seg mot en krigersk, aggressiv omverden. En demokratisk, vestlig utpost mot en fiendtlig muslimsk verden.
De tror kanskje ikke at det finnes en militær løsning. Men de tror blindt på den israelske krigspropagandaen, som alltid finner noen andre å skylde på.
Men det er et falskt bilde. Det vet vi, som har gjennomskuet krigspropagandaen.
Israel har fra fødselen i 1948 bygget på en løgn. Det bodde noen i Palestina, der den britiske okkupasjonsmakten i 1918 lovet jødene et hjem.
Palestina var ikke et ubebodd land i 1918. Det bodde noen der. Noen millioner palestinske bønder. Noen få tusen jøder. De levde i fred med hverandre, og hadde gjort det i mange hundre år.
For at jødene skulle få det hjemlandet de ble lovet i Palestina, måtte de drepe og fordrive de som bodde der fra før.
Det var slik Israel ble grunnlagt; gjennom etnisk rensing av landsby etter landsby, by etter by. En serie rystende overgrep. En forbrytelse mot menneskeheten.
Den FN-utsendingen som rapporterte om drapene, Folke Bernadotte, ble likvidert av zionistenes leiemordere i 1948.
Israel klarte ikke å jage eller drepe alle palestinerne i 1948. Derfor er det en stor arabisk minoritet i Israel, og en stor arabisk majoritet i de områdene Israel okkuperte i 1967. I Israel er de landets underklasse, annenrangs borgere etter jødene. I de okkuperte sonene er de rettsløse.
Den etniske rensingen av Palestina lot seg gjennomføre i skyggen av nazismens sammenbrudd, og i kaoset etter andre verdenskrig. Uten nazismen hadde Israel ikke eksistert.
Men den forferdelige sannheten om hvordan Israel ble grunnlagt, sprenger seg frem. Den etniske rensingen som var grunnlaget for at Israel ble en jødisk stat, har langsomt gjort landet til et korrupt, militarisert, umoralsk samfunn, fra toppen til bunnen. Et samfunn på vei mot fascismen.
Finnes det motkrefter i det israelske samfunnet? Finnes det anstendige og moralske mennesker? Heldigvis ja. Mange tusen. De trenger også vår støtte.
Jeff Halper, rabbi, var her i Bergen i høst. Vi skrev om ham i BA.
Han leder den israelske organisasjonen mot riving av palestinske hus. De lykkes, noen ganger. Og de gir ikke opp. I høst har de flere ganger brutt den israelske sjøblokaden av Gazastripen og fått inn humanitær hjelp med båt fra Kypros.
Uri Avnery. Han var israelsk soldat i krigen i 1948. Medlem av Knesset i tre perioder. Han var den første jøden til å ta kontakt med PLO, den gang det var i strid med israelsk lov. I 1993 var han med å starte den israelske fredsbevegelsen. 85 år gammel er han fortsatt en viktig fredsaktivist. Du finner et åpent brev fra ham til USAs neste president Barack Obama i BAs Midtøstensone, på internett.
Vi vet hva forgjengeren til Obama mener. Han gir palestinerne skylden for at Israel bomber dem. Han sa det i natt, norsk tid. Han forlater Det hvite hus i skam, den verste USA-presidenten gjennom tidene, ikke bare for Midtøsten.
Hva vil den nye presidenten gjøre, når han tiltrer om noen dager?
Det vet vi ikke ennå. Verre enn den forrige kan det ikke bli. Men det er ikke grunn til optimisme.
Men ingen politiker handler i et vakuum. De lytter til folkemeningen.
Derfor er jeg ikke så opptatt av hva Barack Obama kommer til å gjøre. Eller Jonas Gahr Støre.
Jeg er mer opptatt av hva du og jeg vil og kan gjøre.
Vi må fortsette å vise hva vi mener. Vi kan følge med på nyhetene. Vi kan diskutere med venner og kolleger. Vi kan påvirke den offentlige meningen. Vi må få med oss flere!
Den norske regjeringen var den eneste som åpent snakket med Hamas, etter at de vant valget i Palestina i 2006. Det var klokt og modig gjort. Det må vi støtte.
Den norske regjeringen var raskt ute med penger til humanitær hjelp, etter at Israel startet bombingen av Gaza 3. juledag. Det var positivt. Det må vi støtte.
Så må vi tydeliggjøre at vi tar avstand fra pariaregimet i Israel også når hverdagen kommer, når bombene ikke lenger faller over Gaza, men Israel bare langsomt og usynlig for oss, sulter ut, terroriserer og langsomt kveler de palestinske samfunnene.
Da må vi ikke glemme palestinerne.
Derfor må alle som ønsker at retten og ikke makten skal rå, delta i boikotten av israelske varer. Det er fint hvis vi kan få Norge til å gå sammen med Storbritannia og kreve at varer Israel har produsert på okkupert område blir merket tydelig med hvor det kommer fra. Men boikott kan hver enkelt av oss gjøre som forbrukere, hver gang vi ser israelske varer i butikkene.
Nå når bombene faller over Gaza må vi være flere hver gang det demonstreres. Antallet teller. Mediene teller. Politikerne teller.
Vi lover hverandre at vi skal stå sammen og støtte den gode striden for en rettferdig fred i Midtøsten. En fred som gir palestinerne deres rett. En fred som gir israelerne sikkerhet. For bare hvis palestinerne får sin rett, får israelerne sin sikkerhet.
Den eneste veien til både fred og sikkerhet er rettferdighet, krigserstatninger, rett til å vende hjem for de palestinske flyktningene, like rettigheter for jøder og palestinere i Israel. Nybyggerne må ut av Vestbredden og Jerusalem.
Palestinerne må få leve i fred og frihet. Det er også den eneste veien til fred og frihet for israelerne.
VIRKSOMME ORD