Tildelingen av årets fredspris til Henry Kissinger har vakt bestyrtelse i vide kretser. Kissinger har etter vår mening ikke, «verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande», som det står i Nobels testament, når krigen i Vietnam fremdeles raser, og når det etter at Paris-avtalen ble inngått, har falt flere vietnamesere i kamp enn det falt amerikanske soldater i løpet av de 12 år som USA deltok aktivt i krigen i Vietnam.
Nobelkomiteens avgjørelse må få til følge at Stortinget snarest tar Nobelkomiteens sammensetning og virker opp til debatt. For det første må vi kreve at komiteen har en sterkere verdensorientert forståelse av problemene krig og fred. Vår tids kriger utkjempes så å si uten unntak i utviklingslandene, på de fattiges jord.
Kamp mot nykolonialisme og kriger med amerikansk deltakelse blir stadig oversett, og det synes å være en generell tendens til å unngå å oppnevne komitemedlemmer som forholder seg kritisk til stormaktene.
For det andre reiser spørsmålet seg om hva slags fredsforståelse som bør ligge til grunn for komiteens virksomhet. For det tredje viser det seg at den typiske fredsprisvinner er hvit, mann, kommer fra et vestlig land, er godt utdannet og tilårskommen. På mange måter likner denne prisvinner komiteens medlemmer. For å bøte på dette bør muligens en internasjonal sammensetning overveies.
For å rette opp det for vårt lands anseelse i uheldige vedtak som Nobelkomiteen nå har gjort, er det vår oppfatning at Stortinget bør gi sin støtte til den aksjon som vil gi en pris til den selvskrevne kandidat Helder Camara. For å ta stilling til dette og til en nødvendig reorganisering av Nobelkomiteen vil Sosialistisk Valgforbund henstille til Stortingets presidentskap å forberede en ekstraordinær debatt om retningslinjene for Nobelkomiteens sammensetning og virke. For å gjøre denne reorganisering lettere vil vi antyde at komiteens nåværende medlemmer bør overveie å trekke seg fra sine verv.