Kjære landsmøte,
Mennesker som Turid, Minh, Bength og Terje er fantastiske ildsjeler. Det finnes tusenvis av dem over det ganske land.
Hvorfor er vi i Høyre så opptatt av ildsjelene, av gründerne, fotballtrenerne, kakebakerne - ja, alle som tar tak og gjør noe ekstra?
Det er fordi de skaper trygge oppvekstmiljø for unge. Fordi de bidrar til å fornye helsevesenet og skape en bedre omsorg for eldre.
Fordi de som gründere og ildsjeler kommer opp med nye ideer som gjør Norge til et sterkere velferdssamfunn.
Det er ikke politikere som har skapt dette gode landet - det er det enkeltmennesker, alene og i fellesskap som har gjort.
Derfor vil jeg snakke om hvordan enkeltmenneskers kreativitet og innsatslyst er nøkkelen til en enda bedre fremtid.
Derfor vil jeg snakke om hvordan Høyre vil ta vare på det beste av den idealismen og det engasjementet som har skapt det Norge vi er så glad i.
Jeg vil fortelle dere hvorfor vi trenger en ny politisk kurs i Norge. Som kan gi rom for mer engasjement. Som kan utløse mer skaperkraft.
Kjære landsmøte,
Vår jobb som folkevalgte er å oppmuntre de som vil gjøre noe godt for andre. De som vil skape noe og bidra til fellesskapet.
Vår jobb som folkevalgte er å gi dem armslag. Så de som vil skape noe, kan skape noe.
Jeg sier «folkevalgt», og ikke «politiker», fordi vi aldri skal glemme at det er det vi først og fremst er. Vi er valgt av folket og forvalter deres tillit.
Jo Benkow beskrev godt hva en folkevalgts rolle er: «Det er viktig å huske hver eneste dag at vi ikke er på Stortinget for vår egen skyld, men for å prøve å bidra til noe som kan være godt og riktig for folk flest.»
Uansett om vi representerer Høyre på Storting, i kommunestyre eller i fylkesting er det utgangspunktet for vår innsats: Å jobbe for velgerne, ikke oss selv!
-0-
Vi kan aldri skape et velferdssamfunn uten en velferdsstat. Men vi kan heller aldri skape et velferdssamfunn hvis det er staten som skal gjøre alt.
Høyre vet det. Venstresiden gjør det ikke.
Venstresiden mener bare det offentlige kan tilby velferd. Det er like lite nyansert som å si at privat sektor er det eneste stedet der verdier skapes. Og det er like feil.
Ellen Høisveen er en sykepleier som i april skapte sin egen arbeidsplass. Hun skal gi sine tjenester til eldre i Ringsaker, Gjøvik og Hamar. Ellen Høisveen tar ikke fra fellesskapet. Hun bidrar til fellesskapet.
På den private klinikken Next Move på Østerås driver fysioterapeutene etter andre, og for noen pasientgrupper mer effektive metoder enn det offentlige. De får hardt skadde folk ut av rullestolen. Next Move gjør ikke noe galt. De gjør noe godt.
Lokalsamfunnet Hesnes gikk sammen i fellesskap for å beholde den lokale skolen. De startet en friskole da den offentlige ble lagt ned. De svekket ikke det lokale fellesskapet. De styrket det.
Når en mor eller far hjelper sine barn ved å hjelpe dem med leksene, bidrar de ikke til å skape forskjeller. De bidrar til å gi barn en bedre start på livet.
Kjære landsmøte,
Det må bli slutt på at initiativ og innsats omtales som noe negativt!
Fremveksten av det norske velferdssamfunnet startet ikke med staten. Tvert imot. Det startet med alle dem som bidro på eget initiativ.
De første sykehusene ble etablert av Kirken. Det var Røde Kors som etablerte forløperen til Hjelpemiddelsentralen.
I nyere tid er det Fransiskushjelpen som har gått foran i arbeidet med å utvikle et tilbud om lindrende behandling til alvorlig syke og døende.
I mer enn 114 år har Sanitetskvinnene spilt en avgjørende rolle for å bekjempe tuberkulose, etablere helsestasjoner og opprette tilbud til revmatikere, syke eldre og andre.
Som folkevalgte står vi i en stor takknemlighetsgjeld til frivillige organisasjoner og enkeltpersoner, som etablerte våre første velferdsordninger.
Fortsatt er det slik at Sanitetskvinnene og andre organisasjoner går foran og etablerer nye tilbud som ennå ikke dekkes av det offentlige.
Enkeltmennesker gjør fortsatt en stor forskjell. Kathrine Evensen fra Skien startet Omsorgstjenesten AS. Hun tilbyr hjemmehjelp og hjemmesykepleie til mennesker som trenger det. Dere skal få møte Kathrine senere på landsmøtet.
Gjennom sin innsats har hun ikke bare hjulpet mennesker å få god omsorg. Kathrine har skapt 70 arbeidsplasser. Svært mange av dem som jobber hos henne stod tidligere utenfor arbeidslivet.
I et samfunn hvor stadig flere må leve av trygd, sørger Kathrine for at mennesker får en meningsfylt jobb å gå til.
Det er mennesker som henne venstresiden mistenkeliggjør når de skremmer med privatisering av velferden.
Det er ikke for mange mennesker som Kathrine i samfunnet. Det er for få, og Høyre vil ha flere av dem!
-0-
Historien viser at de kunne ikke tatt mer feil, de som hevder at Høyre vil rasere velferdssamfunnet.
Påstanden gjør meg sint. Ikke fordi jeg blir fornærmet på egne vegne.
Men fordi angrep på Høyres politikk om å slippe alle gode krefter til, er et angrep på alle som vil bidra!
De private og frivillige kreftene har bidratt til å bygge velferden gjennom hele velferdssamfunnets historie. Det er et historieløst skremmebilde å si at innsatsen de gjør i dag river ned velferdssamfunnet.
Disse ildsjelene river ikke ned velferdssamfunnet. De bygger det. Og de er fortvilet og frustrert fordi Arbeiderpartiet nå støter dem ut.
De private, de frivillige og enkeltmenneskene dyttes ut fordi Arbeiderpartiet ikke har plass til deres bidrag.
Sanitetskvinnene som har bidratt til velferdssamfunnet i over 100 år dyttes nå ut av Arbeiderpartiet.
På Kløverhagen i Ringebu har sanitetskvinnene et tilbud for psykisk syke eldre, som gir dem et godt bo- og behandlingstilbud utenfor sykehus. Etter 46 år legges nå tilbudet ved Kløverhagen ned.
Listen er lang over private og ideelle tilbud som har blitt lagt ned, er i ferd med å legges ned, eller aldri får se dagens lys, under de rødgrønne.
Arbeiderpartiets private allergi skaper lengre køer, mindre mangfold og mindre valgfrihet. Det gir et dårligere tilbud for mange av de som er vanskeligst stilt.
Sannheten er at det er Arbeiderpartiets og venstresidens motstand mot mangfold og nytenkning som er den største trusselen mot den videre utviklingen av velferdssamfunnet.
Ikke fordi jeg tror de gjør det med vilje. Men fordi de er så opptatt av velferdsstaten, at de ikke ser konsekvensene for velferdssamfunnet.
Det er ikke slik Arbeiderpartiet tror. At vi ikke lenger trenger bidrag fra andre enn det offentlige.
Den dagen folks omsorg for hverandre stopper ved skatteseddelen har vi ikke skapt et godt samfunn. Den dagen har vi mistet noe verdifullt.
Høyre vil aldri at omsorg og omtanke for våre medmennesker skal reduseres til ytelser over skatteseddelen.
-0-
Velferdssamfunnet vil aldri nå et punkt hvor det offentlige kan gjøre alt alene.
En god offentlig velferd gir et godt tilbud til mange. Men den svikter ofte dem som har spesielle behov. Den skaper ikke valgfrihet. Den gir mindre rom for fornyelse, og dårligere fleksibilitet.
Høyre ser disse utfordringene. Og vi har politikken for å løse dem. Høyres vil ha en velferdspolitikk hvor tre ting er grunnleggende:
Du skal få hjelp. Det viktigste for Høyre er at du får hjelp, ikke hvem du får hjelp av. Høyre aksepterer ikke at det står ledig kapasitet hos private, samtidig som folk lider i offentlige helsekøer.
For det andre: Valgfrihet. Du, særlig når du er hjelpetrengende, skal få bestemme mest mulig selv.
For det tredje: Større mangfold. Én behandling passer ikke for alle. Hvis du trenger et helt A3-ark for å beskrive sykdommen din, kan du ikke få A4-behandling.
Dette er ikke å rive ned. Dette er å utvikle og forbedre. Dette er å sette det enkelte menneske sitt behov i sentrum. Dette er å skape fremtidens velferd. Og dette er en politikk jeg er stolt av!
Uten det private mangfoldet går vi glipp av innovasjon og nyskaping.
Vår velferd trenger fornyelse.
Velferden må ha mangfold, valgfrihet og innovasjon.
Vår politikk vil gi mangfold, valgfrihet og innovasjon.
Fordi vår politikk slipper menneskene til.
Det kan sies så enkelt som Turid sa det: «Når jeg ser at vi kan gjøre ting bedre, eller være først til å gjøre noe så er det en voldsom inspirasjon.»
Den drivkraften må ikke begrenses, den må slippes fri!
Jeg har besøkt institusjoner over hele landet. Jeg har møtt menneskene som jobber der, og menneskene som får et bedre liv av behandlingen.
Capio-klinikken som behandler jenter for spiseforstyrrelser med metoder som ikke finnes i det offentlige.
Friskvern-klinikken som ser ryggproblemer og psykiske problemer i sammenheng. Noe det offentlige ikke gjør.
NextMove, hvor de gir ryggmargsskadde muligheten til å klare det meste selv.
Norge trenger ikke bare mindre stivbeinte offentlige systemer. Vi trenger private det offentlige kan spille ball med og lære av.
Velferdssamfunnet er en lagidrett. Ingen har noensinne vunnet en fotballkamp ved å sette 10 mann på benken og satse på at spissen skal gjøre jobben alene!
Kjære venner,
Høyre vil slippe flere til. Vi vil bruke alle gode krefter. Da forbedrer og forsterker vi velferden!
-0-
Velferdssamfunnet hadde ikke vært mulig uten de initiativrike pionerene. Men det er også en annen og helt åpenbar grunn til velferdsnivået vi har i dag: Vi har råd til det.
Slik har det ikke alltid vært. Mange av dem som bygde opp velferdsinstitusjoner i Norge gjorde det i en tid da Norge som nasjon var fattig.
Norge kom seg ikke ut av fattigdommen gjennom å fordele det som allerede fantes. Vi gjorde det, kjære venner, gjennom å skape mer.
Vi folkevalgte kan diskutere arbeidslivets behov, men vi kan ikke vedta arbeidsplassene.
Vi folkevalgte kan diskutere skattenivået, men vi kan ikke skape verdiene det skal skattes av.
Enkeltmenneskene, bedriftene, gründerne, de skaper verdiene gjennom hardt arbeid.
Vår rolle som folkevalgte er å legge til rette for at disse verdiene kan skapes.
Når olje- og gassproduksjonen avtar, når eldrebølgen skyller over oss for fullt. Når de to kreftene møtes, hva gjør vi da?
Greier vi å så i dag, det vi skal høste av i morgen?
Mange av dere husker at Jan Petersen pleide å si at man kan ikke legge bedriftene i en møllpose og hente dem frem igjen den dagen man virkelig trenger dem.
Veien er ofte lang fra idé til solide arbeidsplasser som skaper store skatteinntekter.
Den internasjonale økonomiske konkurransen er like tøff som konkurransen på 5-mila i OL.
Skal du vinne må alt stemme. Skal du vinne 5-mila holder det ikke bare å være i god form, du må ha riktig smøring under skiene.
Nå holder de andre på å gå fra oss mens vi går med kladder under skiene. Det synes ikke så godt enda, men i et langt løp teller hvert sekund på hver kilometer for det endelige resultatet.
Høyre har advart, vi har sagt ifra at skiene trenger bedre glid. Jens Stoltenberg, du gir norsk næringsliv is i rubben!
I dag har Norge et skattesystem som gjør at mange vil tape penger på å gå fra trygd til arbeid.
I Norge bruker bedriftene 60 milliarder i året på byråkrati og bare rundt 20 milliarder på forskning.
I Norge går 1 av 5 elever ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok. 1 av 3 dropper ut av videregående skole.
Siden 2005 har Norge falt og falt på både EUs og Verdensbankens rangeringer over næringsklima og innovasjonskraft.
Infrastrukturen, selve grunnlaget for at det vi skaper i Norge kan transporteres til omverdenen, er for dårlig.
Konkurransevilkårene for norsk næringsliv har blitt verre hvert eneste år Arbeiderpartiet har styrt.
Kort sagt: Det Arbeiderpartiet gjør i dag vil gjøre det vanskeligere å finansiere velferden over skatteseddelen i morgen.
Da Høyre satt i regjering brukte vi 9 av 10 nye oljekroner på å investere i utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Stoltenberg har ikke engang klart 2 av 10.
Jeg slutter aldri å forundre meg over at et parti som elsker skatter og avgifter så høyt som Arbeiderpartiet, er så lite opptatt av å sørge for at det er mest mulig å betale skatter og avgifter av.
Kjære Høyrevenner, også Høyre er seg selv likt. Vi vil senke skattenivået. Vi vil styrke forskningen. Vi vil bygge og vedlikeholde vei og bane. Vi vil hjelpe flere over fra trygd til jobb.
Det kaller jeg å investere for fremtiden. Det kaller jeg god smøring under skiene!
-0-
Skal vi hevde oss i den internasjonale konkurransen må vi tilby hver enkelt et best mulig utgangspunkt i livet. Det begynner med barna, og dermed med skolen.
En god skole for alle forutsetter en god skole for den enkelte.
Hun som sitter helt fremst, alltid rekker opp hånden og alltid vet svaret på alt skal få undervisning som lar henne realisere sitt potensial.
Og minst like godt skal vi ta vare på gutten på bakerste benk som sitter med en vond følelse i magen og håper at han aldri blir bedt om å svare.
Spørsmålet vi må stille oss er: «Hvordan kan vi skape en skole som får frem det beste i hver enkelt elev?».
Når hvert barn lærer ulikt så må de også møte ulik undervisning.
Første steg på veien er å sikre alle elevene de grunnleggende ferdighetene. Mer fokus på lesing, skriving og regning, tilpasset den enkelte elev.
Derfor kan vi ikke godta at 70 % av norske kommuner ikke følger Opplæringslovens pålegg om å gi tilpasset undervisning. De svikter ikke først og fremst loven, de svikter barna.
Høyre ba Kristin Halvorsen ta tak i mangelen på tilpasset undervisning. Hun sa nei. Derfor svikter også hun barna.
Men det er ikke det eneste hun har sagt nei til.
Høyre tok til orde for å gjøre teoriundervisningen for yrkesfagselevene mer yrkesrettet gjennom egne læreplaner og separate eksamener.
Høyre foreslo rett til påbygning til studiekompetanse uten øvre aldersgrense.
Høyre ba henne sørge for bedre etter- og videreutdanning for lærerne.
Kunnskapsministeren sa nei, nei og nei.
Jeg er særlig bekymret over at hun sa nei til bedre kunnskap hos lærerne. Syv av ti lærere melder selv at de har behov for mer etter- og videreutdanning.
Alle som skal dele av sin kunnskap må ha mest mulig kunnskap å dele av.
Da holder det ikke at Kristin Halvorsen er skuffet over at 900 plasser til videreutdanning i matematikk og språk står tomme. Da holder det ikke å skylde på kommunene. En Kunnskapsminister må gjøre noe.
Høyre vil gjøre noe. Vi vil fremme forslag om målrettede stipendordninger for å fylle plassene. Vi vil fremme forslag om å knytte fast ansettelse som lærer til systematisk etter- og videreutdanning.
Så får vi håpe Halvorsen ikke sier nei, nei og nei.
Det hadde vært deilig med en kunnskapsminister som var litt mer opptatt av kunnskap.
En som var nysgjerrig på nye ideer og nye forslag. Som ikke tok livet av enhver idé som kunne skapt en forskjell for mange elever og drevet skolen fremover.
Vi trenger ikke en kunnskapsminister med lavere ambisjoner for barna, enn barna har for seg selv.
Høyre vil ha en skole hvor ambisjoner er bra. Hvor det at noen presterer godt ses på som positivt. Ikke negativt fordi andre ikke presterer like godt.
Det viktigste er at hver enkelt får prestere så godt som bare hun eller han kan!
Kjære landsmøte,
Fordi Høyres skole er bra for den enkelte, er den bra for alle!
-0-
Uten at vi gir barna en god utdanning gir vi dem heller ikke en god fremtid.
De som går på skolen i dag, er de som skal løfte Norge i årene som kommer. De er morgendagens gründere. Morgendagens ildsjeler.
Noen av dem var presentert i Aftenposten på mandag.
Dette er vinnerne av matematikk-konkurransen Abel.
Som dere ser: Nordmenn heter ikke bare Ingrid og Ola lenger. Det er det noen som skremmes av.
Jeg skremmes av tanken på at disse talentene ikke skal oppleve Norge som et godt land å bo i. At de ikke skal føle tilhørighet.
Da taper vi alle.
Min ambisjon for fremtiden er at Ali og Are skal ha like muligheter til å bruke sitt talent. Ali og Are skal ha like stor rett til å føle at Norge er deres hjemland uansett hvor foreldrene ble født.
Og Ali og Are skal ha like gode grunner for å være glad i dette landet, fordi de skal oppleve at vi gir dem like store muligheter til å lykkes. Og de skal være trygge på at vi ikke setter mer pris på Are enn Ali.
Min ambisjon er at dette landsmøtet skal være starten for en politikk hvor vi oppnår dette.
-0-
Et annet viktig område som krever høyere ambisjoner enn regjeringen har i dag er vei og bane.
Ingen er blitt imponert av debatten hvor man krangler om fortiden.
En far er opptatt av om toget går slik at han rekker å hente barna i barnehagen.
En yrkessjåfør er opptatt av om veiene han kjører blir bedre og tryggere.
En småbedriftseier er opptatt av at varene hans kommer frem.
Det vi skal svare velgerne på er hva vi vil gjøre fremover.
Vårt svar er dette: På samme måte som mangfold, innovasjon og skaperkraft vil gjøre velferden bedre så vil det gjøre veiene bedre og togene mer presise.
Derfor vil Høyre slippe alle gode krefter til. Vi vil ta i bruk offentlig-privat samarbeid.
Vi vet at da bygges strekningene på halve tiden. Og vedlikeholdes bedre.
Arbeiderpartiet lider av privat allergi, og sier nei.
Jeg lurer på hva som skjer i regjeringen.
Vi har en samferdselsminister og en partileder fra Senterpartiet som er for et samarbeid mellom det offentlige og det private.
Vi har en finansminister som var for offentlig-privat samarbeid da han var fylkesmann.
Men vi har en bremsekloss på toppen ved navn Jens Stoltenberg. Statsministeren har så sterk privat allergi at bare tanken på å gjøre ting annerledes enn i dag gir ham rødgrønne utslett over hele kroppen.
Men jeg har et tilbud til Navarsete og Kleppa:
Hvis Senterpartiet trenger opposisjonens hjelp for å tenke nytt og få fart på samferdselen så stiller Høyre villig opp!
-0-
De private, enkeltmenneskene, er ikke bare nødvendig for å gjøre velferden og veiene våre bedre. Vi trenger dem ikke minst for å skape verdiene som skal finansiere vår velferd og våre veier.
Det var ikke politikere som skapte industrieventyrene Elkem og Hydro. Sam Eyde stod i spissen, og i ryggen hadde han norsk og utenlandsk kapital.
Norge ble ikke en sjøfartsnasjon fordi en regjering bestemte det, men fordi nordmenn i over tusen år hadde lært seg å mestre havet og utnytte mulighetene havet bød på.
Høyre vil ha flere som skaper verdier og arbeidsplasser vi kan leve av i morgen.
Høyre vil ha et skattenivå som oppmuntrer til å skape arbeidsplasser. Høyre vil ha offentlige regler og skjemaer som er enkle å forholde seg til. Kort sagt: Det skal bli lettere å starte og drive butikk i Norge.
Næringslivet trenger armslag, ikke tvangstrøyer.
-0-
Det politiske ansvaret for å gi mer armslag til både næringsliv og folk flest hviler ikke bare på Stortinget. Lokale folkevalgte har også et ansvar.
Jeg kjenner Høyres lokale folkevalgte. Og jeg vet dere gjerne vil ha mer makt til å gjøre det. Men dere stoppes av byråkratiet.
Dere vet at uten næringsliv er det ingen arbeidsplasser, og uten arbeidsplasser blir det stadig færre innbyggere.
Og jeg vet dere er skuffet over at dere ikke får lov til å gjøre mer.
En av grunnene til at vi er glade i dette landet er generasjoners forvaltning av natur og lokalsamfunn.
Lokalsamfunn hvor innbyggerne i århundrer har forvaltet naturens verdier opplever nå at de vernes. Det er litt av et paradoks. For hvis det ikke var forvaltet godt så var det jo ikke noe å verne i utgangspunktet.
Det rammer Ballangen kommune. Statlig pålagt verning av skog og vassdrag gjør at de nå risikerer å gå glipp av en storsatsing på fornybar energi fra både skog og vann.
Det rammer Fjell kommune som ville legge til rette for bolig- og næringsutvikling. Fylkesmannen satte ned foten p.g.a. 100-metersbeltet. Arbeidsplasser og boliger går tapt fordi man forholder seg til strandsonen på samme måten i Hordaland som i Oslo.
Det rammer Olaf Røinås fra Iveland som ville selge 23 tomter han eide til boligformål. Fylkesmannen ville stoppe salget fordi tomtene lå for langt unna sentrum og dermed var miljøfiendtlige! Fylkesmannen greier da med et trylleslag å gjøre hans personlige eiendom nærmest verdiløs over natten.
Olaf oppsummerte fylkesmannens politikk ypperlig «Fylkesmann Djupedal krever boplikt for å sikre bosetting på bygda når han passer på landbrukspolitikken, mens han nekter bosetting på bygda når han passer på klimapolitikken.»
Eller som da en kommunebyråkrat skulle forklare hvordan den nye regionsreformen fungerte: «På fylkesnivå er der en veldig grei arbeidsdeling. Fylkesmannen reiser innsigelser på det som er innenfor hundremetersbeltet, og Fylkeskommunen reiser innsigelse på det som er utenfor hundremetersbeltet.»
Jeg har også en innsigelse. En innsigelse mot at vi har gitt fylkesmannen og fylkeskommunen for mye makt til å stikke kjepper i hjulene for lokalpolitikerne våre!
Noen innsigelser er mer spesielle enn andre.
I Melhus reiste fylkeskommunen innsigelse mot en reguleringsplan fordi det lå inne to småbåthavner. Fylkeskommunen mente de lå for nært strandsonen.
En annen spesiell innsigelse rammet Edit og Ove Ihme i Lindesnes. De hadde et ønske om å bygge og bo på grunnen til Oves familie. Fylkesmannen reiste innsigelse fordi det var observert en hubro der. For femten år siden!
Vi kan ikke godta at lokalt initiativ og tiltakslyst reguleres i hjel.
Fylkeskommunen opptrer som overkommune. Statlige byråkrater opptrer som politikere.
Folk mister lysten og motet til å ta initiativ. De mister motet og lysten på å være folkevalgte.
Dagens regelverk er et angrep på lokaldemokratiet, eiendomsretten og selvråderetten.
Det er sløsing med arbeidskraft at så mange bruker tid på å legge hinder i veien for innbyggerne.
Lover og regelverk gir dem 100 grunner til å si nei.
Vi trenger lover og regelverk som gir dem 100 grunner til å si ja!
-0-
Enhver appell jeg holdt i valgkampen begynte med «Norge er et godt land å bo i». Det gjorde jeg fordi politikk altfor ofte fokuserer på alt som er galt.
Norge er et godt land for våre barn å vokse opp i. Det er godt land med enorme muligheter.
Men vi må ikke se oss blinde på det som er bra. Da mister vi av syne alt som kan bli bedre.
Og kjære venner, Høyre kan gjøre Norge bedre!
Det er skjær i sjøen. Og jeg snakker ikke bare om hvileskjæret.
Arbeiderpartiet er igjen blitt en bremsekloss på mange områder. Et parti som ikke har noe annet politisk prosjekt enn å sitte i regjering og administrere og regulere mens de lager komiske skremmebilder av hva andre ønsker å gjøre med samfunnet hvis vi får slippe til.
La meg ta et eksempel på bremseklossen Arbeiderpartiet:
På Biskopshavn bosenter i Bergen har ni beboere med alvorlige psykiske lidelser for første gang fått en normal døgnrytme.
Kommunen har dispensasjon til en spesiell turnus hvor de ansatte bor på senteret i to dager, med påfølgende seks dager fri. Beboerne sover om natten og har blitt tryggere.
I tillegg har bruken av tunge medisiner blitt kraftig redusert. De ansatte er svært fornøyd med ordningen.
Men fremtiden for beboerne og de ansatte er uviss.
Regjeringen har nemlig gitt Fagforbundet sentralt vetorett over hvorvidt ordningen skal fortsette. Og hva sier Fagforbundet?
«I enkelte tilfeller kan det gjøres unntak, men vi er først og fremst opptatt av at tariffavtalen og loven følges» sier Fagforbundet sentralt.
Høyre er først og fremst opptatt av pasientene!
Arbeiderpartiet toer sine hender i saken.
På samme måten som retten til å kunne eie sin egen bolig var en viktig kampsak tidligere, så vil retten til selv å velge sin behandling og omsorg bli viktig i vår tid. Det blir én av kjernene i vår suksess.
Og når kampen er vunnet vil Arbeiderpartiets motstand fremstå like underlig som det gjør i dag at de engang kjempet mot at folk skulle få handle brød etter klokken fem.
Folk så at når Willoch-regjeringen brukte nye løsninger på Televerket så gikk både køen og prisene ned. På samme måten vil de se det når vår politikk gjør veiene bedre, og togene mer presise.
På samme måten som folk så at helsekøene sank når vi slapp alle gode krefter til, så ser de nå at de har økt hvert år under rødgrønt styre.
Arbeiderpartiet stjal kanskje Høyres klær på 80-tallet. Men siden den gang har samfunnet endret seg. Høyre har fornyet sin garderobe, og Arbeiderpartiet har funnet tilbake til 70-talls antrekkene!
-0-
Norge forblir ikke et godt land å bo i hvis ikke resten av verden blir bedre. Vårt ansvar som folkevalgte stopper ikke ved grensen.
Verden har blitt bedre. Milliarder av mennesker i fattige land får ta del i en mirakuløs økonomisk utvikling.
Det skyldes at stadig flere land har omfavnet markedsøkonomien. Økonomisk vekst er bra, fordi det betyr at flere mennesker får et bedre liv. Med økonomisk utvikling kommer også annen utvikling.
Som FNs utviklingsprogram sier: «I løpet av de siste 50 årene har de fleste u-land gjort fremskritt i helse og utdanning som det tok 200 år å gjøre i rike land.»
Aldri før har så mange mennesker hatt så stor velstand.
Aldri før har så få dødd av underernæring.
Aldri før har så mange barn lært seg å lese og skrive.
Og det er særlig det siste tiåret utviklingen har skutt fart.
Det betyr ikke at jobben er gjort. Mange henger igjen.
Vi trenger fortsatt en åpnere verdensøkonomi, mer frihandel og smartere bistand.
Økonomisk vekst forutsetter sikkerhet. Verden trenger mer sikkerhet mot terror, mot klimaendringer og mot stater som går i oppløsning.
Det er ikke bare vår moralske plikt, men også i vår klare egeninteresse, å bidra til å styrke verdens sikkerhet. Det gjør vi med penger og humanitær innsats, men noen ganger må vi også bidra med militære midler.
Det er slik vi må forstå det norske bidraget i Afghanistan. Vi gikk inn fordi en NATO-alliert ble angrepet. Når vi blir værende, er det for å bidra til sikkerheten. I Afghanistan er alternativet til vestlig militær tilstedeværelse borgerkrig og kaos eller et brutalt Taliban-styre.
Hvor brutal denne konflikten er fikk vi en kraftig påminnelse om denne uken, da norske soldater ble såret i kamp.
Vi som har ansvaret for avgjørelsene om å sende våre soldater i krig skal alltid være bevisst risikoen det innbærer. Og vi skal ta vårt ansvar for å gi dem trening, utstyr og støtte til å løse oppdraget vi har gitt dem - og for å følge dem opp når de kommer hjem.
Til alle de menn og kvinner som er villige til å risikere alt for å bidra til landets og verdens sikkerhet, sender Høyres landsmøte en stor takk.
Et av de viktigste bidrag vi kan gi til en bedre og tryggere verden er et bedre internasjonalt rammeverk. I dette arbeidet trenger vi gode allierte, og det er ingen tvil om hvem det bør være.
EU er den internasjonale aktivisten for en sterkere innsats mot klimaendringene og for å fremme menneskerettighetene. EU er verdens største bistandsaktør.
Det er hva vi kan få til ved å være med som gjør at vi ønsker medlemskap. Medlemskap i arenaen der vår nærmeste naboer, beste venner og viktigste allierte møtes. Derfor vil Høyre fortsatt være den klareste stemmen for at Norge må inn i EU så raskt som mulig!
-0-
Kjære venner,
Høyre har den folkevalgtes mål; å gjøre noe som kan være godt og riktig for folk flest, klart i sikte.
Det er derfor vi er samlet her denne helgen. Flere hundre Høyrevenner fra hele landet.
Fordi vi er glad i hjemstedet vårt, og vi er glad i Norge. Fordi vi vet at det bare er sammen med de som bor her vi kan gjøre et allerede godt land enda bedre.
Norge blir bedre hvis skapertrang, kreativitet og ideer slippes fri.
Lysten til å gjøre landet eller lokalsamfunnet bedre er ikke begrenset til de politiske partiene.
Heldigvis.
Vi vet at det ligger i menneskets natur å gjøre noe godt for seg og sine. Å bygge en bedre fremtid for familien og gi sine barn en god start og gode muligheter i livet.
Derfor står frihet for enkeltmennesket så sterkt for Høyre. Fordi vi vet det er veien til et bedre samfunn.
Verdier som frihet og ansvar, innsats og overskudd, omsorg og nestekjærlighet, det er verdier vi i Høyre skal slå ring om.
Personlig innsats og overskudd svekker ikke samfunnet, det styrker samfunnet. Når enkeltmennesker holdes tilbake, holdes samfunnet tilbake.
-0-
Kjære landsmøte, kjære venner.
For ett år siden ba jeg om at dere viste meg støtte og tillit, på tross av dårlige meningsmålinger og dystre spådommer.
Dere gav meg den tilliten, og langt mer enn det.
Det var den utrolige støtten og den omfavnelsen jeg fikk av dere i denne salen på landsmøtet i fjor som var vendepunktet.
Dere gav meg fornyet kraft, og dere forsterket innsatsviljen min.
Dere skal vite en ting. Hvis vi møter slik motgang igjen - og det kan godt skje i politikkens lunefulle verden - så har jeg bare ett ønske: Det er at jeg får møte motgangen side om side med dere.
Hvilket annet parti ville brukt en slik motgang som vi hadde i fjor som inspirasjon til å banke på ett hundre og femti tusen husdører?
Noe som førte til vi i dag for første gang siden 1985 har et landsmøte med stortingsrepresentanter fra alle landets fylker!
Velgerne belønnet oss fordi vi var positive, løsningsorienterte og samarbeidsvillige. Fordi vi snakket om mennesker og ikke milliarder.
Jeg mener dette skal være kjennetegnet på Høyre også i årene fremover - både nasjonalt og lokalt.
Vi samles som et offensivt, men ydmykt parti. Offensive fordi vi ser at stadig flere ser til Høyre. Ydmyke fordi vi vet at den tilliten ikke er noe vi eier, men som vi må kjempe for å beholde hver dag.
Derfor skal vi fortsatt banke på dører. Lytte og lære av de menneskene vi ber om tillit fra når valgdagen kommer.
Vi skal fortelle dem at vi søker tillit og oppslutning i valget slik at de skal få større armslag til å gjøre noe godt for dem rundt seg, til å skape noe og bidra til fellesskapet.
Vi skal fortelle dem at Høyre mener politikkens hovedoppgave er å sikre enkeltmenneskets grunnleggende frihet, ikke å begrense den.
Vi skal fortelle dem at vi vil gi dem mer frihet fordi vi vet det styrker samferdselen. Det styrker næringslivet. Det styrker skolen. Og det styrker velferden.
Kjære venner,
Jobben skal fortsatt gjøres. Vi skal møte velgerne. Offensive, men ydmyke. Hver dag.
Nå er det en tøff valgkamp i 2011 det dreier seg om. Jobben er allerede i gang.
Takk for oppmerksomheten og ha et godt landsmøte!
VIRKSOMME ORD