Ingen skal være alene nå

I dag stråler det fra fakler og vakre blomster landet over, som fra her i Arendal, et budskap om solidaritet, omsorg og varme.

Klokken 12:00 sto landet vårt stille, sammen med resten av Norden og store deler av Europa. Vi kommer sammen for å minnes de mange som ble rammet av terrorens fryktelige anslag fredag ettermiddag - i sentrum av Oslo og på Utøya. Vi kjenner varmen fra samholdet. Ingen skal være alene nå.

Søndag i Domkirken i Oslo siterte Statsministeren AUF-jenta som overlevde katastrofen på Utøya: Hun sa, og dette går nå verden rundt: "Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan vise sammen". Det er det nasjonen gjør nå. Viser kjærlighet sammen. Tar vare på hverandre.

Slik er det i dag. Vi trekker sammen i Norge, vi er til for hverandre på tvers av alle skillelinjer.

Vi minnes, og vi ser fremover. For dette vet vi; at vi vil videre, at livet vil gå sin gang. Som nasjon vil vi for alltid være preget av fredag 22.7. Samtidig skal vi ikke la tiden stoppe. Vi skal leve videre, slå ring om hverandre, om demokratiet, det åpne samfunnet, menneskerettighetene og de unges håp om en bedre verden.

Viktigst i dag og dagene som kommer er det at vi tar vare på dem som lever med den sterkeste smerten, de som mistet sine kjæreste, de sårede som kjemper for sine liv. Og at vi slår ring om dem som strever med minnene etter å ha overlevd katastrofen.

Delegatene til Utøya fra Aust-Agder kom alle tilbake. Jeg møtte dem i ettermiddag. De trenger oss nå; til samtale, en klem, en stille time - veien tilbake. I dagene og ukene som kommer, når ferietiden er over.

Verden utenfor ser mot Norge. Omtanken og omsorgen strømmer mot oss. Fra oss til verden sender vi et budskap om samling. Vårt budskap er at én manns terror ikke skal få knekke en nasjons stolthet og verdighet. Det vi tror på sammen.

Vi finner håpet hos ungdommen. Jeg søker selv mot minnene fra Utøya sist torsdag, dagen før terroren rammet. Da var Utøya det Utøya skal være; øya for ungdommens engasjement, ungdommens glede og liv, men også ungdommens alvor, der de setter kursen mot resten av livet, fast bestemt på å gjøre en forskjell.

Her finner vi håpet. I dag lyser vi fred over dem vi har mistet og slår ring om hverandre.