Deres Majestet,
Deres Kongelige høyhet,
President,
Det norske folk ble satt på en ugjenkallelig prøve 22.juli.
Kartet ble sprengt.
Kompasset skutt i filler.
Hver og en måtte velge sin sti i et landskap av sjokk, frykt og fortvilelse.
Det kunne endt galt.
Vi kunne gått vill.
Men det norske folk fant fram.
Ut av mørket og uvissheten vendte vi hjem til Norge igjen.
Det vil jeg takke for i dag.
Vi er fortsatt et land i sorg.
Nå begraver vi våre døde fra Utøya og regjeringskvartalet.
Foreldre våker ved sykesengene.
Mange gråter.
Hjerter blør.
Fortsatt skal vi trøste de som sørger.
Gi omsorg til de som sliter.
Ære de døde.
Men i tillegg er det tid for å si takk.
Jeg vil takke hans majestet Kongen, hans kongelige høyhet Kronprinsen og hele den kongelige familie for varm deltakelse og nærvær.
Jeg takker Stortinget for evne og vilje til å stå samlet da nasjonen trengte enhet.
Det er mange flere som fortjener vår takk.
Politiet
Brann- og redningsetaten
Helsepersonell
Forsvaret
Sivilforsvaret
Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn
Frivillige organisasjoner
Frivillige som gjorde en uvurderlig innsats i Regjeringskvartalet og ved Utøya
Ansatte i berørte departementer
Personellet på Sundvolden hotell
Alle de som resolutt handlet fra strendene ved Tyrifjorden.
Mange satte egne liv i fare.
Søndag 21. august vil vi hylle deres mot under en nasjonal minnemarkering for de som er rammet og alle som hjalp til.
Jeg vil også takke for omtanke og kondolanser fra en hel verden.
For brev, blomster, støtte på Facebook og andre sosiale medier.
Vi har fått føle at vi ikke er alene. Det gir styrke.
Den varmeste takken går til det norske folk.
Som tok ansvar da det ble krevet.
Som beholdt verdigheten.
Som valgte demokratiet.
Og størst blant folket er de unge.
AUF ble skutt på.
Men en hel generasjon reiste seg i tårevåt protest.
22. juli-generasjonen er våre helter og vårt håp.
De gjør at vi kan rette blikket framover med fornyet tro på våre grunnleggende verdier.
Og med håp om at spiren til mer anstendig dialog og toleranse slår rot.
Mange av oss bruker sørgetiden til å stoppe opp og tenke over egne holdninger.
Til å reflektere over hva vi har tenkt, sagt og skrevet.
Med 22. juli som ballast kan det opplagt være noe vi skulle ønske vi hadde formulert annerledes.
Noe vi i framtiden vil uttrykke med større følsomhet.
Det er lov.
Jeg vil fra denne talerstolen be om at vi ikke starter en heksejakt på ytringer.
Samholdet vi har vist disse uvirkelige dagene kaller på fortsatt raushet.
Vi har alle noe å lære av tragedien.
Vi kan alle ha behov for å si «Jeg tok feil» - og bli respektert for det.
Det gjelder i hverdagspraten og i samtalene i det offentlige rom.
Det gjelder for politikere og redaktører.
I kantina og på nettet.
Det gjelder oss alle.
Vårt løfte er at vi tar med oss ånden fra 22. juli når den politiske arbeidsdagen starter opp igjen.
Vi skal opptre med samme klokskap og respekt som det norske folk.
Med det frie ord som våpen, og i denne sals ånd skal vi sammen la menneskeverd og trygghet vinne over frykt og hat.
Det skylder vi det norske folk.
VIRKSOMME ORD